SVENSKA KYRKANS FRIA SYNOD

Roald Flemestad skrev i forrige nummer omvåre venner i Svenska kyrkans fria Synod, og deres

handlinger i forbindelse med utnevnelsen avden første såkalte kvinnelige biskop i Sverige.

Synodebladet var i Lund samtidig med ChristinaOdenbergs utnevnelse, og fikk oppleve den

debatt som utnevnelsen utløste. Vi skal herforsøke å gi et bilde for våre lesere.

Det overraskende med debatten var denoppmerksomhet som ble rettet mot Synoden som

representant for motstanden mot kvinneprest-ordningeni Sverige. En av synodens dekaner

(tilsvarer våre veiledere), Dag Sandahl, varintervjuet i de fleste svenske aviser i forbindelse med

Odenbergs kirkelige utnevnelse. Sandahl saklart ifra at utnevnelsen vil bety at Lund stift

(bispedømme) ikke har noen biskop lengre.Dessuten opplyste han at det innenfor Synoden fantes

planer om å ordinere en alternativ biskop.Det var særlig dette siste som vekket media, og gav en

bred debatt om hva en slik alternativbispevigsling vil innebære. Debatten ble bl.a. ført i Kyrkans

Tidning hvor avisens leder kritiserteplanene fra Synode-hold. I det samme nummeret viet avisen

ikke mindre enn seks sider på denne saken.Erkebiskop K.G.Hammer sier der at man danner eget

kirkesamfunn om man vier egne biskoper. Inummeret etter har en av de mer progressive

dekanene i Synoden, Niklas Adell, skrevet etsvar til debatten som vel må kunne regnes å ha

dekankollegiet bak seg:

Svenska kyrkans fria synods preses, biskopBertil Gärtner, inbjuder under våren alla i Svenska

kyrkan som vil stå på den apostoliska tronsgrund til et kyrkligt landsmöte i Linköping den 8-9

november. Avsikten är då att anta ettstatement, en Linköpingsdeklaration , som formulerar vad

den apostoliska tro är som är Svenskakyrkans - och som vi nu på ulika sätt ser vara hotad. Under

hösten, förmodligen i samband med Linköpingsmötet,kommer synoden att uppgraderas .

Dekanerna tilldelas ett större ansvar. Allasom vil bevara Svenska kyrkan som en apostolisk kyrka

uppmanas att ansluta sig. Vi tänker inteifrågasätta biskoparnas administrativa ansvar och deras

uppgift att vara stiftschefer. Men detandliga ledarskapet, "episkope-ansvaret", känner vi inte igen

hos Svenska kyrkans nuvarande biskopar. Dethar gått förlorat i omgångar. Nu konstaterar vi

bortfallet och ser biskop Gärtner som vårbiskop. Han låter i praktiken dekanerna ta en del av

ansvaret. Detta hade vi kunnat göra tidigare-eller senare. Flera har redan markerat. Att vi nu gör

det i samband med vigningen av den förstakvinnliga stiftschefen beror på att biskoparna då gör

oss biskopslösa.

Dette er en kraftig uttalelse i svensksammenheng. Adell sier her at man ikke har andre rette

biskoper i Svenska kyrkan enn Bertil Gärtner(og Bo Giertz). Sett med norske øyne er Adells

uttalelse oppmuntrende fordi den erkjennerat SKG og Synoden står i samme situasjon. Men det

ser ikke ut til at Synoden vil vie noen egenbiskop. Man regner Gärtner som sin biskop og ønsker

å "uppgradera" dekanernes ansvar.Hva dette siste innebærer sakramentalt får vi vente og se.

Bertil Gärtner er som kjent biskop emeritus(pensjonert). Likevel er han også idag på sett og vis i

tjeneste. Han har f.eks. fullmakt fraSvenska kyrkan til å være tilsynsmann for Östanbäck

kloster. Stiftelsen St.Laurentii i Lund harogså en lignende tilknytning til Gärtner, om enn mer

uformelt. Studenthjemmet St. Laurentius harca.120 studenter, egen kirke og en forstander

(synodepresten Bo Brander) som feirerukentlig høymesse.

Nettopp på St.Laurentius i Lund bor ogsåmange av synodens teologistudenter som ikke får bli

viet til prest i Svenska kyrkan på grunn avsitt syn på kvinneprest-ordningen. En av dem, Magnus

Bengtsson, sier at det totalt finnes ca. 35studenter som slik utestenges fra presteembedet i

Sverige. Dette gjelder studenter som erhalvveis i teologistudiet, men også flere som er ferdig med

studiet og prakticum. Problemet med å bliviet til prest i Svenska kyrkan er at biskopene krever at

man blir ordinert sammen med kvinneligeprester (kandidater eller hjelpeprester under vielsen).

Noen av teologistudentene er villige til ågodta dette som nødløsning. Men ingen av disse 35

godtar det andre kravet som finnes i enkeltestift: At man sier ja til i fremtiden å dele ut nattverd i

en messe hvor en kvinnelig prest forretter.Dette kravet finnes i Växjö og Göteborg stift, -de

tidligere mest konservative stift i Sverige.

Mens synodebladet var i Lund haddeSt.Laurentius-stiftelsen såkalt pontifikalmesse søndagen,

hvor Bertil Gärtner forrettet. Dette markererat Gärtner er studenthjemmets tilsynsmann. Flere av

studentene i synodemiljøet regner i praksisBertil Gärtner som sin rette biskop. Dette er selvsagt en

holdbar løsning, og det må sies atsynodemiljøet er heldig som har en klok og from biskop som

Gärtner. Likevel er det rart, sett fra dennorske situasjon, at man ikke sikrer fremtiden allerede nå

ved å la Gärtner ordinere en etterfølger.Man er ganske riktig redd for at egen bispeordinasjon vil

være en sekterisk handling. Men dersomordinasjonen gjøres i den sammenheng som

Westminster-samarbeidet vil utgjøre, er velen slik ordinasjon mer økumenisk og mindre sekterisk

enn selv en vanlig svensk ordinasjon?

red.