Quo Vadis, SKG?

 

Keisaren ogbarnet

 

Herren har mange slagprofetar. Ein av dei er H.C. Andersen. I eventyret ÔKeiserens nye kl¾rÕ

avkler han forfengelegdom ialle fasongar. Bedragarar hadde okkupert keisarpalasset, og bŒde

keisaren og alle dei vaksnevart synkvervde pga sin forfengelegdom. Bedragarane hadde vove

klede som skulle ha denforunderlege eigenskapen at dei vart usynlege for dei som ikkje dugde i

embetet sitt. Og nŒr deiradugleik stod pŒ spel, vŒga dei vaksne ikkje Œ tru at det dei sŒg var sant.

Men der var eit barn somvŒga seie h¿gt det det sŒg. Av smŒbarns munn har Herren Gud henta sin

pris. I barnet sin munn harHerren lagt sanningar som skal preike for dei store, dei mektige og dei

vaksne.

 

"I same stunda koml¾resveinane til Jesus og spurde: "Kven er den st¿rste ihimmelriket?" DŒ

kalla han til seg eit litebarn, sette det midt imellom dei og sa: "Sanneleg, det seier eg dykk: Utanat

de vender om og vert somborn, kjem de ikkje inn i himmelriket. Den som gjer seg sj¿l liten som

dette barnet, han er denst¿rste i himmelriket." (Matt 18,1-3).

 

Naken kom du til verda ognaken dreg du herifrŒ. Prestisje, titlar, l¿nssteg, karriere og alt

liknande vert fort¾rt avrust og makk, det vert stole av tjuvar og oppete av inflasjon og

konkurranse og vert tilingenting. Og utan at de vender om og blir liten som barnet, kjem de ikkje

til Œ sjŒ nŒr keisaren ernaken.

 

Det er sameleis for SKG.Dersom de ikkje maktar ΠsjΠden kyrkjelege situasjon med barnet sine

auge, sjŒ bort ifrŒprestisjen, dei stolte tradisjonane og makt-posisjonane og titlane, sŒ fŒr dealdri

auge pΠat keisaren er nakeneller at kyrkja er det eller at SKG er det.

 

misse kyrkja

 

Under SKG, KF og FBB sinearbeidsdagar i Bergen i juni vart sp¿rsmŒlet reist om kva det betyr Œ

misse kyrkja. Som medlemarav Den norske kyrkja mŒ vi gjere ei Œndeleg vareoppteljing og sp¿rje

¾rleg kva vi har att.Vekselvis med kompromiss og med kamp har vi fors¿kt Œ sikre ein fortsatt

heimstamnsrett for klassiskluthersk tru i kyrkja i vŒrt land. Typisk har kvinneprest-sp¿rsmŒlet

vore der vi med k¿yrereglarog omsynsfull framferd har fors¿kt Œ skikke oss sŒ rimeleg at vi

framleis kunne bli tolt.Likevel har liberalismen vunne stadig st¿rre rom i kyrkja, og i stadig st¿rre

grad vert dagsorden sett avein bŒde bibeloppl¿ysande og lutherdom-oppl¿ysande, liberal teologi.

For Œ bruke Peter Beyerhaussine ord: "L¾reembetet er blitt heretisk. L¾retukta er blitt tyrannisk

og kyrkjestrukturen er blittanti-apostolisk."

 

Kva betyr det dΠΠmissekyrkja? Det betyr Πmisse alt. Den som misser kyrkjelyden sin, misser

fellesskapen i tru og Œnd oghan misser fellesskapen der Skrifta skal lesast. Han misser tenesta,

st¿tta for tru og liv,formaninga til Œ leve rett og sant, hjelpa han treng for Œ bli verande pŒ vegentil

det evige livet.

 

Ved olsok-tider dennesommaren leia eg ei gruppe pilegrimar som vandra over Dovre etter den

gamle pilegrimsleia tilNidaros og Heilag-Olav si grav. Vi drog ut som pilegrimar for Œ fŒ eit m¿te

med Gud, for Œ st¿tte oghjelpe kvarandre og hente ny inspirasjon pŒ den heilage staden. Men vi

kom til eit hus som varokkupert. I prosesjonen til teneste ved altaret i katedralen gjekk prestar

som representerte alt detsom er tillatt i den moderniserte norske kyrkja, der kvinneleg

presteteneste, sambuarskap,homofilt samliv, fosterdrap og skrift- og tradisjons-oppl¿ysande

forkynning fŒr leve side omside. Vi vart tilskodarar og hadde ikkje noko Œndeleg fellesskap med

det som foregjekk vedaltaret i katedralen. Vi har mist kyrkja.

 

Den heilageresten sin strategi

 

Denne vinteren har SKG blittkledd naken som keisaren. Vi har mist prominente medlemar. Vi er

blitt gjort til spott og spefor venar og uvenar. Organisasjonen er bankerott. Frustrasjonen har

spreidd seg og den sataniskestrategien som heiter splid og forvirring har fŒtt spreie seg. Mismots

Œnd har kome over mangeSKG-medlemar. Men som ein heilag ironi har i alle fall vi som er

kyrkjelydsprestar dennevŒren av det offisielle kyrkjesystemet blitt sette til Œ forkynne over

tekstane frΠsendebreva iJohannes openberring kap 2-3: "Vend om og gjer pΠnytt dei fyrste

gjerningane dine. Elles kjemeg over deg og tek ljosestaken din bort." "Du har ord pŒ deg for Œ

leva, men du er d¿d. Vakna,og styrk dei andre som held pŒ Œ d¿y! For eg har funne at

gjerningane dine ikkje heldmŒl for min Gud." "Ver tru til d¿den, sŒ skal eg gje deg livsens

krone!"

 

NŒr Gud kler eit menneskenaken, er det ein heilag strategi pŒ gang. Han ribba israelittane for alle

Egypts privillegier og f¿rtedei ut i ¿ydemarka. Han ribba Gideon for dei mange krigarane. Han

ribba Jesus for alle venarog st¿ttespelarar. Men alltid nŒr Gud kler eit menneske eller ei kyrkje

naken, let han ein rest vereatt. Ein heilag kvist skal skyte fram av stuven. Eg trur tida er komen

for at vi mŒ l¾re oss denheilage resten sin strategi. Vi veit kva vi har mist. Men ikkje kva vi skal

fŒ att. Til dei som Gudarbeider med etter denne heilage strategien, seier han: Ver tru til d¿den.

Vakna og styrk dei andre.Hald ut til enden. SjΠikkje pΠdin nakne skam, men set di lit til meg.

 

Den heilage resten sinstrategi er Πvende attende til utgangspunktet. Vi skal ikkje tru at vi skal

finne opp kristendomen pŒnytt, ikkje skape ei ny kyrkje, men vere kvisten som veks ut av den

gamle stuven, ikkje skiljeoss ut som ei frikyrkje, men med truskap f¿re vidare vŒre gamle

kyrkjelege tradisjonar.

 

DŒ mŒ vi fyrst pŒ ein ny og uvantmŒte stille sp¿rsmŒlet om kvar grensene for den kyrkjelege

fellesskapen gŒr. Kva slagvegleiing gir leiarar som har Œndeleg fellesskap med skilte og gjengifte

prestar, med biskopar somvelsignar homofilt samliv, med soknrŒd som tilset sambuarar, med

prestar som fornektarsentrale sanningar i den kristne trua? Dei vegleiar sj¿lsagt folk til Œ rekne

desse sp¿rsmŒla somuvesentlege for trua. Men Jesu ord om dei som forf¿rer er harde: Matt 18,6.

Jesus rekna at isanningssp¿rsmŒla stŒr Œnd mot Œnd, og dei som ikkje samlar med han, dei

spreier.

 

SKG mŒ gŒ f¿re og vise vegfor dei truande ut av det systemet som f¿rer dei bort frŒ sanninga og

om naudsynt danne nyekyrkjelydar i lydnad mot Kristus. Tida for dei mentale reservasjonane mŒ

vere slutt.

 

Eg trur SKG sinstrategi har to vegar:

 

1. Bygge SKG-kyrkjelydaromkring ei ordna, regelmessig messefeiring der det er grunnlag for

det. Det mŒ vere eirealistisk mŒlsetjing innan eitt Œr Œ vere igang med dette i ¯stfold, Oslo,

Hadeland, Larvik, Bergen ogTroms¿. LandsrŒdet har tilrŒdd liturgi til dette bruk. Ei stund kan

prestar og diakonar som alter i teneste ta ansvar for slike kyrkjelyds-milj¿, men om dei fŒr vekse,

vert det snart trong for nyesom vil gΠinn i teltmakar-teneste eller i heiltidsteneste her. DΠvert det

sp¿rsmŒl etter bŒde utdannateologar og biskopar til Œ ordinere dei.

 

2. St¿tte og rettleieprestar og lekfolk som vert stŒande i kyrkjelydar i Den norske kyrkja, gi dei

hjelp til Œ vere"makers of manners" i sin lokale samanheng, setje preg pŒ gudstenesteliv,dŒps- og

nattverdpraksis og gi styrketil Πhalde oppe pastorale ideal i forkynning og teneste.

 

Omkring denne2-punkt-strategien trengs organisasjonen SKG med oppgŒve Œ arbeide for

tilsynsordningar, vegleiingog naudsynte kyrkjelege strukturar. Det vil trengast bŒde nasjonale og

internasjonale kyrkjelegeband. Det vil trengast ei traktat-teneste, presse-teneste, kyrkjedagar og

nasjonal ¿konomi. GjennomWestminster-familien s¿kjer SKG Œ finne ein stad Œ h¿yre til

¿kumenisk kyrkjeleg. Vi mŒ veresv¾rt merksame pŒ fŒren for Œ ende som lutherske sekteristar og

styrke banda til svenske,engelske, danske, tyske, baltiske og andre syskjen gjennom

Westminster-samarbeidet.

 

Jesus fortel ei likning omlydnad i Matt 21,28-31. Kanskje har vi lenge mint om sonen som sa nei.

Vi har analysert og plukkafrΠkvarandre det kyrkjelege establishment, sagt nei til modernisme,

liberalisme og forfall. Noer det pŒ tide at vi set vŒre negative forsett om i positiv handling. Det er

ikkje eit nyttindremisjonsarbeid i kyrkja som trengs, men levande og heile kyrkjelydar.

Calmeyergatelinja medsp¿rsmŒl etter meir eller mindre friviljug samarbeid, er pass. VŒr

utfordring er Πmeisle utUranienborgvei-linja.

 

Fra SKG-stemnei Uranienborg 18. august 1996

Av formann iSKG, Ottar S. Myrseth

(Synodebladet, september 1996)