"I dag f¿der Jomfruen verdensskaper"

 

, Kristus, vŒr Gud, din f¿dsel har bragtkunnskapens lys til verden. Stjernetilbedere ble ledet av

en stjerne til Œ tilbe deg, du rettferdssol. I deg gjenkjente de ham som stŒr opp, og som kommer

fra det h¿ye.

 

-®re v¾re deg, Herre.

 

Du ble f¿dt i en stall, skjult formenneskenes ¿yne. Men ved stjernen Œpenbarte himlene deg for

alle, og sendte de vise menn for Œ tilbe degmed troens gl¿d.

 

-Miskunn deg over oss alle.

 

Du strŒlte ut fra Jomfruen, du rettferdssol, Kristus, som intet kan omslutte. En stjerne fant deg

Œpenbart i stallen, og ledet de vise menntil Œ hylde deg. Vi tilber deg sammen med dem, du vŒr

livgiver.

 

-®re v¾re deg, Herre.

 

Da de vise menn, kongene fra ¯sten, skj¿nteat en himmelsk konge var f¿dt pŒ jorden, fulgte de

den lysende stjerne; de skyndte seg tilBetlehem og skjenket ham sine gaver: gull, r¿kelse og

myrra, og de hyldet ham i dyp tilbedelse.For i barnet i krybben sΠde Gud, som er hinsides all tid.

 

-®re v¾re deg, Herre.

 

I dag skjer et stort og herlig under: enjomfru f¿der, og forblir jomfru. Ordet blir kj¿d, uten og

skilles fra Faderen. Engler synger lovsangersammen med hyrdene, og vi som tror, forener vŒre

r¿ster med dem og synger:

 

-®re v¾re Gud i det h¿yeste, og fred pŒjorden for mennesker av god vilje.

 

I dag f¿der Jomfruen verdens Skaper. Edenfrembyr en stall, en stjerne forkynner at Kristus er

Solen for dem som sitter i m¿rke og d¿densskygge. De vise menn, opplyst av troen, tilber ham

og gir ham gaver, hyrdene vitner om detstore under, og englene lovpriser ham med sin sang:

 

-®re v¾re Gud i det h¿yeste, og fred pŒjorden for mennesker av god vilje.

 

Da Herren f¿dtes i Betlehem i Juda, kom devise menn fra ¯sten. De tilba ham som den

menneskevordne Gud, Œpnet sine skatter ogskjenket ham de kosteligste gaver: rent gull til

universets Konge, r¿kelse til alles Gud,myrra til den Ud¿delige, som om han var d¿delig, han

som skullle bli tre dager i graven. Kom,alle folk og nasjoner, la oss tilbe ham som f¿dtes for Œ

frelse vŒre sjeler.

 

-®re v¾re Gud i det h¿yeste, og fred pŒjorden for mennesker av god vilje.

 

Gled deg, ja gled deg, Jerusalem, fryd dere,alle som elsker Sion. For i dag er Adams lenker

l¿snet, og paradiset er Œpnet for alle. Se,slangen er tilintetgjort; den kvinne han lokket, er blitt

Skaperens mor. hvilket dyp, hvilken fylde,hvilken visdom og kunnskap om Gud! Selve

syndens redskap, som hadde bragt d¿d overalt kj¿d, blir idag, gjennom Guds mor, f¿rstegr¿den

av verdens frelse: ved henne er denfullkomne Gud blitt et spedbarn, f¿dt uten Œ bryte hennes

jomfrudoms segl. Ved sine sv¿p har hanl¿snet vŒre synders lenker, ved sin f¿dsel har han leget

Evas sorg og smerte. Derfor skal heleskapningen fryde seg og juble, for Kristus er kommet for Œ

fornye den, og frelse vŒre sjeler, nŒ ogalltid, og i all evighet. Amen.

 

Fra ¯stkirkens liturgi/ Kilde: Katolskb¿nnebok