I SKYGGEN AVMASTEN

Intervju med GeirMagnus Nyborg

Ved SvennMartinsen

 

Geir MagnusNyborg er en viktig profil i norsk kristenliv. Han er kanskje ikke sŒ mye iforgrunnen, men desto mer en viktig person i bakgrunnen. For mer enn de flesteaner har han v¾rt, og er, en viktig ressursperson for kristent medie-ogmisjonsarbeid bŒde pŒ landsbasis, og internasjonalt i over 20 Œr.

 

Vi tok oss entur til Byklettvegen i Fjell for Œ fŒ h¿re mer om Geir Magnus Nyborgsengasjement og bakgrunn.

 

-Geir MagnusNyborg, hva ville du nevne som viktig for ditt engasjement i det kristnemediaarbeidet?

 

-Da mŒ jeg nevneden haugianske arven. Kombinasjonen av Guds Ord og troskap i det dagligekallet, som haugianerne har l¾rt oss er viktig. Misjonen fikk jeg nok inngjennom morsmelken, for far og mor fant hverandre pŒ bedehuset. BŒde BlŒ Korsog Misjonssambandet sto familien n¾r. Far hadde f¿rst lederansvar, og da han d¿de,tok mor opp stafettpinnen. Og sŒ vokste jeg opp pŒ Erdal, rett under radiomastenetil Ask¿ysenderen.

 

-Du har fŒtten solid utdannelse og erfaring for din tjeneste?

 

Ja, jeg gikk pŒrealskolen, den som  fremdelesholder til pŒ tyskerbrakker pŒ FlorvŒg. SŒ bar det til Bergen. PŒ Katten tokjeg latin med gresk. I kristenrussen var jeg aksjonsleder. Jeg studerte pŒMisjonsh¿gskolen Stavanger 1970-1973, og pŒ MF 1974-1975. I Oslotiden var jegforresten med i styret i Norsk Studentunion.

 

-Vi mŒ ta osstid til Œ h¿re litt mer om noen av feltene du har v¾rt innom etter studiene!

 

Bibelsmugling.

 

PŒ 70-tallet varjeg engasjert i Misjon bak Jernteppet til bibelsmugling. Vi utnyttet bl.a.visumfrie turer fra Helsinki til Leningrad, og gikk i skytteltrafikk fralugaren. En gang mistet jeg et NT ut av buksebeinet som landet noen meter fraen politimann. Da var det godt Œ fŒ be bibelsmuglerens b¿nn etter BroderAndreas! ("Gj¿r de blindes ¿yne seende og de seendes ¿yne blinde.")

 

Radiomisjon,mediestudier og prestetjeneste.

 

Radioarbeidet komjeg inn i via Noreamilj¿et allerede i studietiden. Der fikk jeg l¾re Œ kjenneKristelig Kringkastingslags (KKL) nŒv¾rende generalsekret¾r ge Nevlandallerede i 1974. Hans visjon om en Trans World Radio-sender pŒ F¾r¿yene iforbindelse med oppgraderingen av Utvarp F—roya pŒ 70-tallet gikk dessverreikke i oppfyllelse, men prosjektet ville ha gitt strŒlende dekning av Nordsj¿enog Vestlandet!   (531AM) Vi fŒrse om andre kan ta opp akkurat denne stafettpinnen.

 

Vi var i Peru i 5Œr. Der produserte og distribuerte vi programmer bl.a. med de kjenteevangelistene Luis Palau og Hermano Pablo.

 

F¿r og etterPeru-oppholdet var jeg pŒ Wheaton Graduate School, i Illinois, og tok MastersDegree i kommunikasjon. Slik var det mediestudiene startet. Da vi var kommethjem var jeg fra 1988-1990 var jeg redakt¿r i Vest-Nytt, og kom sŒ til NLA hvorprosjektstudiene startet. H¿sten 1995 ble jeg sŒ dr.polit i medievitenskap vedUniversitetet i Bergen.

 

Jeg fikk toperioder som vikarprest i Minnekirken i Chicago, i 1977 og 1982.

 

Da vi kom hjemfra utlandet, var jeg en tid i NRK, men vi ville til Vestlandet, sŒ jeg havnetpŒ Bibelskolen pŒ Bild¿y i 1983. Jeg var ogsŒ en tid Prosjektleder for IMMI,International Mass Media Institute, det som nŒ er blitt til Mentor.

 

Kystradioen ogKristen Riksradio.

 

I 1984 startet viKystradioen fra et rom i kjelleren hjemme, etter Œ ha fŒtt konsesjon ved dennye konsesjonsrunden Œret f¿r. Den har altsŒ snart eksistert i 15 Œr!

 

Euromedierstartet vi i 1985, og tok initiativet til Kristen Riksradio 1993. Jeg ledetinterimsstyret for Riksradioen frem til den konstituerte seg i 1996. Da gikkEuromedier over i Riksradioen. Jeg kan forresten fortelle at vi en stund seri¿stvurderte Œ plassere Riksradioens hovedkvarter pŒ Bild¿y eller i Bergen!

 

Engasjert ikristen medievirksomhet pΠet bredt felt.

 

Jeg sitter mangesteder i ulike medieprosjekter. Dette gir stor oversikt. Jeg er bl.a. glad for Œv¾re styremedlem i VŒrt Land. De har etterhvert et vidt satsingsfelt, ved egenavis, konsernprosjekter som SALTO, Ny Horisont,  TV-Inter, Programbladet og forskjellige lokalaviser.

 

Men noe av detjeg setter aller mest pris pŒ Œ ha fŒtt v¾re med pŒ, er etableringen avGimlekollen som journalisth¿gskole. Det er nok alt i alt det st¿rste jeg haropplevet pŒ 90-tallet! Det er jo veldig viktig med bŒde forskning, undervisningog faglig utvikling pŒ dette feltet i kristent lys.

 

-Geir Magnus,hvorfor er radio sΠviktig?

 

De flestenordmenn lytter jo pŒ radio, f.eks. i bilen, pŒ kj¿kkenet. Og det er etkreativt medium pŒ vegne av lytteren. Det krever medvirkning! Og radio er billig.Mye billigere enn TV f.eks. Men det er et beinhardt marked. Avisene har sine st¿tteordninger,radiostasjonene ikke i s¾rlig grad. Men nŒ begynner mer og mer av n¾ringslivet ŒfŒ ¿ynene opp for radioreklame, og tar denne med i sin reklamestrategi. De skj¿nnerat radioreklamen er et meget effektiv og billig reklameform, sŒ nŒ vokser denneformen mest i markedet.

 

Vi kan ikketreffe Geir Magnus uten Œ skj¿nne at utenom det sterke engasjementet har han enh¿yt utviklet humoristisk sans.

 

-Vi har h¿rtom noen vellykte aprilsp¿ker i din tid i Kystradioen og Vest-Nytt?

 

1.april fortaltevi et Œr i radioen om at det skulle v¾re str¿mutkobling pŒ Sotra. Og vet du,folk som hadde hytte pakket sammen og reiste til byen. De ville jo ikke v¾re pŒhytten bare med stearinlys! Stig Ryland som jobbet i radioen da, var innom enbutikk i Bergen, og traff der pŒ en meget arg person. Var pŒ landet, etc., og sŒkom denne meldingen pŒ Kystradioen, som altsŒ ikke stemte!

 

Men Vest-Nytt-sp¿kenvar ogsŒ god: Vi fortalte at Sotrabrua skulle stenges. Og vet du, folk kj¿rtetil Brattholmen for Œ vente pŒ fergen!

 

-Har du tilsist tanker om formidlingen av evangeliet i radio og media generelt?

 

Ja, det kristnevitnesbyrdet mΠhenge sammen. Det skjer i mange tilfeller altfor isolert. Derforskulle vi hatt en mer helhetlig kommunikasjonsstragi i kirker og forsamlinger.Og sΠtror jeg det handler om brennende hjerter pΠevangeliets og medietsgrunn!