Disposisjonsutkastav 18.november 1994:
Kirkensog statens rett.
Analyseav rettssakene mot sokneprest B¿rre Knudsen 1982-1983
1.PŒstand:
Kirkenhadde ingen egen kirkerett Œ setteinn under rettsakene mot sokneprest B¿rre Knudsen, slik det var ansatser tilved kirkekampen under 2.verdenskrig.
Tese:
-SokneprestB¿rre Knudsen ble avsatt fordi Kirkens Rett ble identifisert med statens rett.
2.Materiale:
Gjenstand forunders¿kelsen blir dokumentene i de tre rettssakene.
En hel del kirkehistoriskstoff trekkes inn i behandlingen underveis.
3.Metode:
-I detteprosjektet vil det historiske, det teologiske og det rettslige mŒtte bliflettet sammen.
Det gjelderderfor Πse det prinsipielle(det systematisk-teologiske) i Knudsen-saken.
Jeg vil gj¿retil hovedpoeng loven om fri abort og B¿rre Knudsens reaksjon pŒ denne:Nedleggelse av den statlige delen av presteembetet.
4.Struktur i fremstillingen:
Forord.
-DNAs landsm¿te1968.
-Artiumsstil1970.
-Fars opphold iKZ-Lager Sachsenhausen
bei Oranienburg.
Del1: Innledning.
Kapitel1:"Nidkj¾rhet for ditt hus."
-"Nidkj¾rhetfor ditt hus."
-Nedleggelsen avdet statlige embetet 1.januar 1979.
-Faren: Res.Kap. Rolf Knudsen.
-Kirken ogRetten: Kirkekampen. Berggrav.
-Andre viktige ideal:L¾reren, Nordahl Grieg, Rudolf Nilsen.
-Ideologi:Anti-modernisme, Anti-Kommunisme, Anti-kapitalisme,
anarkisme/Rettentil liv.
-Evgenikken i60-Œrene.
-Nietzsche.
-Et f¿lsomtsinn.
-ÓJeg gjorde detfor Œ berge mitt menneskeverd.Ó
Del2: Rettssakene mot sokneprest B¿rre Knudsen:
Kapittel2:Saksdokumentene og saksforholdet.
-Saksdokumentene:
-7.juni 1975:"Redegj¿relse fra sognepresten til Menigheten"
-Bispem¿tet1960/1971/1973/1974/1975/1978(2)/1979(2).
-27.mars 1979:MenighetsrŒdets brev om embedsnedleggelsen til biskopen.
-21.desember1979: Brev fra Oslo Biskop til Balsfjord MenighetsrŒd.
-8.mai 1979:Arbeidsdokument fra Nord-HŒlogaland bispekontor, sendt prester og kateketer ibisped¿mmet.
-15.januar 1982:Kgl. res. om delegasjon til KUD til disp. fra tap av presterettigheter etterreskriptet av 7.oktober 1740.
-6.mars 1980:Politianmeldelse.
-18.mars 1980:Brev til politimester Hareide.
RiksadvokatenstilrŒding om utferdigelse av forelegg av 22.?
19.september1980: Justisdeptets skriv om pŒtaleunnlatelse.
Oktober 1952:Notat fra KUD om gjenerhverv av presterettigheter.
21.mai 1980: 415kirkemedlemmer underskriver sterk erkl¾ring.
-Augustana 28.
Eivind Berggrav:"Contra Castberg". (MedKirkens Grunn.)
-Frede Castberg:Minner om politikk og vitneskap 1900-1970.
6.september1983: Brev fra Kirke-og Undervisningsdepartementet om at BK ikke taperpresterettighetene.
-Vitneprov:Ragnar GammelgŒrd, Ole Dagfinn ¯sthus, Per Nielsen, Arvid NergŒrd, ErlingGudmann Utnem,
Ole Herman Fisknes,Per L¿nning,
Torleiv Austad,Regin Prenter, ¯ystein Jahr,
Kristen KyrreBremer, Inge L¿nning, Tord Godal. Andreas Aarflot.
-Saksforholdet.-BKspastorale data.
-Abortlovene av1978 og 1975.
-Protest i brevtil kongen 310578.
-17 punkter ogembetsnedleggelse i brev til Kongen 010179.
-Brev fra KUD040179.
-Gjennomf¿rer ipraksis: Mars 1979/ 170979 F¿dselsregisteret/010180 nektet Œ ta
-KUD ber omopptakelse av embetspliktene: 250980./151080.
-Reskriptet av7.oktober 1740.
-Biskopen 290980.
-BK 011080.Viser til DMK 1942.
-Biskopen131080.
-Oppfordring til100 prester februar 1981.
Kapittel3:-ÓKongen i statsrŒd er kirkens r¿st.Ó
-Historiskgjennomgang av abortlovgivningen og 1978-loven.
-Departementallangmodighet: ÓDet prioritertes ikke.Ó
-ÓResolusjonspregetmeningsytring.Ó
-ÓNy oguakseptabel embetsforstŒelse.Ó
-ÓHan fŒrbeholde sertifikatet.Ó-Dispensasjon fra reskriptets bestemmelse.
-Aksepterersamvittighetsn¿d, men ikke n¿drett.
-Embetsed ogembetsfors¿mmelser. Et forsettlig forhold.
-Kan ikke levemed kirkelig uorden.
-Biskopene varreelt i bildet. Ingen innsigelse!
-Forelegg?
-PŒtaleunnlatelse.
-F¿rdes telefon.
-Avskjedssak.
-Et helt embete:ÒDe statlige oppgaver kan ikke destillleres ut.Ó
-Ordinasjon ogbestalling.
-Merkelig, menkongen tildeler, kongen fratar.
-Positivistiskkirkerett: Staten er kirken.
-Kongen istatsrŒd suveren.
-Underlig atenkeltpersoner opptrer pΠkirkens vegne.
-Et balansertsinn?
-Forholdetabortloven og ¤2, s¾rlig dr¿ftelsesn i H¿yesterett.
-Abortlovensrettsgyldighet kan ikke pr¿ves.
-Ikke enbekjennelsessituasjon.
-Fosteret harikke et absolutt vern. MΠavveies i forholdet til morens situasjon.
-Ikke n¿drett.
-Erfaringene frakrigen: kan ikke sammenliknes.
-Ukristelig lov?Unndrar seg rettslig
bed¿mmelse. Ikkeet uomtvistelig grunnlag i skrift og bekjennelse.
-Griper ikke inni hans ansettelsesforhold.
-Detulykkeligste kapittel i norsk etterkrigshistorie.
-¯nskelig medformŒlsparagraf i abortloven.
-Forholdet tilfolkeretten, s¾rlig dr¿ftelsen i H¿yesterett.
-En h¿yererett?S¾rlig dr¿ftelsen i H¿yesterett.
-Forholdetlovgivende og d¿mmende myndighet.
-Hvorforreagerte han ikke f¿r?
-Dersom hanhadde sperret en sykestue...
-Kirkens Grunnikke bekjennelsesskrift.
Kapittel4:-ÓGuds prest i Guds kirke, og ikke statens prest i statens kirke...Ó
-Historiskoverblikk.
-Forholdene ivŒr tid.
-Uvesentligeunnlatelseshandlinger fordi n¿drett.
-ÓKunne tŒlesfra kirkens side...Ó
-ÓI strid medGuds
Bud og ethvertrettssamfunds bud:Ó Abortloven og kirken. Bispem¿tets uttalelser, L¿nning,NergŒrd 1980.
-NŒr er KirkenIn Statu Confessionis?
-Rettsstaten.
-Rettsgrunnlaget.
-En ¿vrighetetter Guds vilje.
-En h¿yere rett.
-Hvordan burdeabortloven v¾re?
-Abortlov ogkirkeordning. Statskirken og Augustana.
-Abortloven istrid med bekjennelsen, dens
forhold til ¤2 iGrunnloven.
-Ikke bare ord,men handling. En bandhund som bjeffer?Var tvunget til Πhandle.
-Hvilken typehandling?
-Vocatioherioca.
-Forholdetmellom regimentene.Hvilken ordinans har forkj¿rsrett? Lydighetsplikten.
-Ordinasjonens900 Œr i Norges kirke er fundert pŒ Skriften.
-Kollatsensbetydning.
-ÓEt utopiskprogram?ÓMenighetens plassering i kirkeretten.
-En retteligkalt og god prest, med rosverdig embetsf¿rsel.
-Foreligger detet delelig embete?
-Hvem rŒr overordinasjonen og kollatsen?
Dispensasjonen,reskriptet.
-BKssamvittighetsn¿d-sammenlikning med
forholdene underkrigen.
-Kirkekampenseksempel. Kirkens Grunn.
-De enkelteprester mΠta stilling.
-Castberg ogContra Castberg.
-Kirken-liktelegrafverk og postverk? MŒ v¾re to selvstendige parter. Ikke skrevetkontrakt, men sedvane har v¾rt at staten har h¿rt kirken.
-Hvem trefferbeslutninger?
-Reformarbeidetgir muligheter for et ordnet forhold.
-Den gamle kirkeligerett.
-Avskjedigelsekrever kirkelig medvirkning.
-Avsettelse erurett.
-(Herkan ogsŒ tas med nye moment fra skriftlige, og kassettbŒndreferat som jeg harfŒtt tilgang til. S¾rlig kan dette gjelde partsforklaringene til H¿yesterett.)
Del3: Knudsen-sakens kirkehistoriske bakgrunn.
Kapittel5:Kirkens abortengasjement frem til 70-tallet:
-Katti AnkerM¿ller, mellomkrigstiden.
-AbortdiskusjonenepŒ 30-tallet, bl.a. KomitŽ for folkemoralen kristenledere 1934, Fellesdokumentmot abort.
-Fra diskusjonog lov f¿r og av 1960:
-Interpellasjonved Rakel Seweriin.
-Debatt 110258.
-Per L¿nning1958/1960.
-Stortinget061060/071060
-Strl. ¤ 245,ÒFysisk eller psykisk helseknekk.Ó
-Bispem¿tetsuttalelse 1960.
-L¿nning1963/1965: Saken haster-regjeringen
somler.
-Katti AnkerM¿llers barnebarn, Tove Pihl, reiser benkeforslag pŒ DNAs landsm¿te 1968.Program DNA 1969.
-Bispem¿tetsuttalelser: 1971: "ABORT - MENNESKEVERD - LOVGIVNING"
-OKTOBER 1973:BREV TIL STORTINGET -
-Forarbeidenetil bispebrevet av 1974. R¿per dissenser om strategien i kollegiet, bl.a. erGodal og Utnems syn viktige.
-BREV FRA DENNORSKE KIRKES BISKOPER TIL MENIGHETSRD OG PRESTER - AUGUST 1974
-Biskop L¿nningsengasjement. PŒ banen pŒny i 1970.Har ogsŒ v¾rt hovedarkitekten bak bispem¿tetsvedtak. Bekjennelsessituasjon? Egen aksjon? Et selvstendig bidrag er megetviktig: (KIRKE OG KULTUR, NR. 4 1974:Bibelen og
abort-debatten)
-Biskop Bremersbrev til Arbeiderpartiet april 1975.
-Selvbestemtabort vekker veldige reaksjoner i kirken: Eksempel:
25.august 1973:Resolusjon om abortlovgivning fra Bisped¿mmem¿tet i Nord-HŒlogaland.
-Oppropet av1974.
-Fylkeslege¯ygards brev til Biskop Bremer, juni 1975.
-Sagedal.Folkeaksjonens underskriftsaksjon 1974.
-Abortlovene av1975 og 1978.
Kapitel6: ÒKirken kan da vel ikke i lengden leve med prinsipiell ugudelighet?Ó
-M¿tet mellomKnudsen og Bremer pŒ GŒsv¾r 1973.
-Abortloven-enulov.
-Abortloven-etstykke nazisme?
-Bispem¿tetsengasjement.
-Samtaler mellomprest og Biskop.
-Utfordring fragrasrota.
-
"RettenstŒr over folkemeningen."
-¯ygard, Enstad.
-Pr¿ving avabortlovens forhold til Grunnloven?
-Ekskommunikasjoni Hellas. Norge?
-Kirkens mannuten Staten?
-Kirkeb¿nnsaken.
-Skal-skal ikke.
Kapittel7:-Begivenhetene omkring
BiskopL¿nnings avgang.
-Forl¿pet:L¿nning i Bispem¿tet, i den offentlige debatt.
-Begivenhetene29.mai, og juni1975.
-L¿nning ogKnudsen: Redegj¿relsen til menigheten 7.juni 1975.
-
-L¿nningfortsatt Biskop?
Kapittel8:-ÓFri abort betyr Fri KirkeÓ:
-Kirkeordningssp¿rsmŒleti Balsfjord.
-Biskopenes1977-uttalelse og hyrdebrev 1978.
-De 17 punktermot lov om adgang til selvbestemt abort.
-Embetsnedleggelsen.
- Parallellertil kirkekampen under 2.verdenskrig.
- En hellig,h¿yere rett?
Kapittel9: ÒJus in Sacris.Ó
-
-Hognestad-saken.
ÓEin anakronismesom regjeringa vil behalde.Ó
-Er statenkirken?
-Jus in Sacris.
-ÓIkkeoverrasket.Ó
-Reformbevegelsen1976, 1980 og 1984.
Del4: Knudsen-sakens prinsipielle sider:
Kapittel10:ÒFins det noe h¿yere enn h¿yesterett?Ó
-Har Kirken noenrett?
-Det finnes enh¿yere kirkerett: Den
-springer framav Skrift og Bekjennelse.
-springer framav m¿tet med den Oppstandne Herre og Tre-Ene Gud.
-springer framav Ordet og Sakramentene.
-Embetet somuttrykk for den hellige rett:
-Det fŒr sittnedslag i Kirkens Koinonia. Er:
- Knyttet tilKirkens 7 kjennetegn.
- Knyttet tilembete og n¿klemakt.
- Knyttet tilKirkens embete som Eldste, Hyrde og Tilsynsmann.
- Knyttet tilKirkens embete som Ordets tjener.
- Knyttet tilKirkens embete som b¾rer av heroldtjeneste og profetisk nŒdegave.
- Knyttet tilN¿klemaktens funksjonsomrŒde.
-Den h¿yere rettfŒr ogsŒ nedslag hos:
-Den enkeltekristne: Den er
-Knyttet tilm¿tet med Herren i Ord og Sakrament.
-Knyttet tilBekjennelsen: Jesus er Herre!
-Knyttettil alle troendes prestetjeneste.
-FŒr ogsŒnedslag i
Det hellige liv,som er
-Knyttet til et helligliv i kallet, for:
-Ved troen pŒKristus, Herren, har den kristne en handlemŒte Œ forholde seg til.
-Herren sendersine med vitnesbyrd om sitt Herrevelde.
-Den h¿yerekirkerett trer frem med anfektelse nŒr den blir utfordret.
-Marturia:VedJesu Ord: ÒDet skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si,Ó er det gittat Bekjennelsen kan fŒ offentlige rettslige konsekvenser.
Kapittel11:-Kirkens Embete og statens embete.
-Embete ogordinasjon i Skriften.
-Embete ogordinasjon i Bekjennelsen.
-Embete ogordinasjon i Kirkens Grunn.
-Embete ogordinasjon hos Castberg.
-Embete ogordinasjon pΠ1970-tallet. Tidsbestemt?
-Embetetsdelelighet.
-Kollatsen.
-Embetseden.
-Hvor langtstrekker prestens lojalitet seg overfor staten?
-Prestenesytringsfrihet.
-Embetetsrammer: Politisk bruk av embetet? Besteborgerlig embete? Hvordan kommunisererembetet? Et charismatisk-profetisk embete i vŒr tid?
-Kirketuktsp¿rsmŒlet:Hva inneb¾rer forvaltningen av nŒdemidlene i vŒr stats-og folkekirkesituasjon?
-Det lille banni menighet, folk og styre. Kan en drive kirketukt overfor konge og folk?
-Embetet somkirkens ansvarlige organ.
-Mer enn ord?
-L¿nning,Knudsen.
-Avsettelse avprest.
-Reskriptet.
Kapittel12: ÒKirken ville svikte om den tiet:ÓIn Statu Confessionis.
-Guds Ord ogabortsp¿rsmŒlet.
-Abort-bekjennelsessakeller adiaforon for kirken?
-Hvordan skalKirken reagere pΠen ugudelig lov?
-Hvordan kallerog leder Gud sin Kirke til handling in Statu Confessionis?
-Hvordan skalkirken svare pŒ den utfordring fra den moderne stat og det pluralistiske samfunn som abortsaken utgj¿r? MŒ detbli konflikt stat-kirke om staten har en annen verdioppfatning enn kirken?
-Abortloven-islektskap med nazismen?
-Samhold ogenhet i kirken.Vi vet fra Skriften at Gud lar seg representere vedenkeltmennesker, men gj¿r Han det mot et fellesskap?
-Samlet ellerenkeltvis reaksjon?Ordning eller Ord- eller begge deler?Kan mangfold tŒles?
-Hvordan b¿r DenNorske Kirke forholde seg til prester som ikke tilpasser seg til den stat somkirken skal samarbeide med?
-N¿drett ogaksjoner.
-Kirke og stat.Statskirkens grunnlag.
-Den kristne ogstaten.
-Holder denpositive stats,-folke,- og rŒdskirkerett mŒl i forhold til makthaverne?
-Baresamvittighetskonflikt?
-Kirkeordningssp¿rsmŒletsom avledning.
-Kirken haddeingen egen kirkerett Πsette inn.
-Kirkens Rettble identifisert med statens rett.
Del5: Kirkestyre i Folkevogn.
Kapittel13:Knudsen-saken:
Linjenefremover.
-
-Andreprestesaker.
-Indre Exodus:Fra Kontaktnettet til SKG.
-Frastatskirke-til rŒdskirkepositivisme. Resultat:
-Kirkestyre ifolkevogn.
-Kongen mΠfinnelovboken!