Disposisjonsutkastav 18.november 1994:

Kirkensog statens rett.

Analyseav rettssakene mot sokneprest B¿rre Knudsen 1982-1983[1].

 

1.PŒstand:

 

Kirkenhadde ingen egen kirkerett  Œ setteinn under rettsakene mot sokneprest B¿rre Knudsen, slik det var ansatser tilved kirkekampen under 2.verdenskrig.

 

Tese:

 

-SokneprestB¿rre Knudsen ble avsatt fordi Kirkens Rett ble identifisert med statens rett.

 

2.Materiale:

 

Gjenstand forunders¿kelsen blir dokumentene i de tre rettssakene.

 

En hel del kirkehistoriskstoff trekkes inn i behandlingen underveis.

 

3.Metode:

 

-I detteprosjektet vil det historiske, det teologiske og det rettslige mŒtte bliflettet sammen.

 

Det gjelderderfor Πse det prinsipielle(det systematisk-teologiske) i Knudsen-saken.

 

Jeg vil gj¿retil hovedpoeng loven om fri abort og B¿rre Knudsens reaksjon pŒ denne:Nedleggelse av den statlige delen av presteembetet.

 

4.Struktur i fremstillingen:

 

Forord.

 

-DNAs landsm¿te1968.

-Artiumsstil1970.

-Fars opphold iKZ-Lager Sachsenhausen

bei Oranienburg.

 

Del1: Innledning.

 

Kapitel1:"Nidkj¾rhet for ditt hus."

 

-"Nidkj¾rhetfor ditt hus."

-Nedleggelsen avdet statlige embetet 1.januar 1979.

-Faren: Res.Kap. Rolf Knudsen.

-Kirken ogRetten: Kirkekampen. Berggrav.

-Andre viktige ideal:L¾reren, Nordahl Grieg, Rudolf Nilsen.

-Ideologi:Anti-modernisme, Anti-Kommunisme, Anti-kapitalisme,

anarkisme/Rettentil liv.

-Evgenikken i60-Œrene.

-Nietzsche.

-Et f¿lsomtsinn.

-ÓJeg gjorde detfor Œ berge mitt menneskeverd.Ó

 

Del2: Rettssakene mot sokneprest B¿rre Knudsen:

Kapittel2:Saksdokumentene og saksforholdet.

 

-Saksdokumentene:

-7.juni 1975:"Redegj¿relse fra sognepresten til Menigheten"  B.K.

-Bispem¿tet1960/1971/1973/1974/1975/1978(2)/1979(2).

-27.mars 1979:MenighetsrŒdets brev om embedsnedleggelsen til biskopen.

-21.desember1979: Brev fra Oslo Biskop til Balsfjord MenighetsrŒd.

-8.mai 1979:Arbeidsdokument fra Nord-HŒlogaland bispekontor, sendt prester og kateketer ibisped¿mmet.

-15.januar 1982:Kgl. res. om delegasjon til KUD til disp. fra tap av presterettigheter etterreskriptet av 7.oktober 1740.

-6.mars 1980:Politianmeldelse.

-18.mars 1980:Brev til politimester Hareide.

RiksadvokatenstilrŒding om utferdigelse av forelegg av 22.?

19.september1980: Justisdeptets skriv om pŒtaleunnlatelse.

Oktober 1952:Notat fra KUD om gjenerhverv av presterettigheter.

21.mai 1980: 415kirkemedlemmer underskriver sterk erkl¾ring.

-Augustana 28.

Eivind Berggrav:"Contra Castberg".  (MedKirkens Grunn.)

-Frede Castberg:Minner om politikk og vitneskap 1900-1970.

6.september1983: Brev fra Kirke-og Undervisningsdepartementet om at BK ikke taperpresterettighetene.

-Vitneprov:Ragnar GammelgŒrd, Ole Dagfinn ¯sthus, Per Nielsen, Arvid NergŒrd, ErlingGudmann Utnem,

Ole Herman Fisknes,Per L¿nning,

Torleiv Austad,Regin Prenter, ¯ystein Jahr,

Kristen KyrreBremer, Inge L¿nning, Tord Godal. Andreas Aarflot.

-Saksforholdet.-BKspastorale data.

-Abortlovene av1978 og 1975.

-Protest i brevtil kongen 310578.

-17 punkter ogembetsnedleggelse i brev til Kongen 010179.

-Brev fra KUD040179.

-Gjennomf¿rer ipraksis: Mars 1979/ 170979 F¿dselsregisteret/010180 nektet Œ ta  mot statspost.

-KUD ber omopptakelse av embetspliktene: 250980./151080.

-Reskriptet av7.oktober 1740.

-Biskopen 290980.

-BK 011080.Viser til DMK 1942.

-Biskopen131080.

-Oppfordring til100 prester februar 1981.

 

Kapittel3:-ÓKongen i statsrŒd er kirkens r¿st.Ó

 

-Historiskgjennomgang av abortlovgivningen og 1978-loven.

 

-Departementallangmodighet: ÓDet prioritertes ikke.Ó

-ÓResolusjonspregetmeningsytring.Ó

-ÓNy oguakseptabel embetsforstŒelse.Ó

-ÓHan fŒrbeholde sertifikatet.Ó-Dispensasjon fra reskriptets bestemmelse.

-Aksepterersamvittighetsn¿d, men ikke n¿drett.

-Embetsed ogembetsfors¿mmelser. Et forsettlig forhold.

-Kan ikke levemed kirkelig uorden.

-Biskopene varreelt i bildet. Ingen innsigelse!

-Forelegg?

-PŒtaleunnlatelse.

-F¿rdes telefon.

-Avskjedssak.

 

-Et helt embete:ÒDe statlige oppgaver kan ikke destillleres ut.Ó

-Ordinasjon ogbestalling.

-Merkelig, menkongen tildeler, kongen fratar.

-Positivistiskkirkerett: Staten er kirken.

-Kongen istatsrŒd suveren.

-Underlig atenkeltpersoner opptrer pΠkirkens vegne.

-Et balansertsinn?

 

-Forholdetabortloven og ¤2, s¾rlig dr¿ftelsesn i H¿yesterett.

-Abortlovensrettsgyldighet kan ikke pr¿ves.

-Ikke enbekjennelsessituasjon.

-Fosteret harikke et absolutt vern. MΠavveies i forholdet til morens situasjon.

-Ikke n¿drett.

-Erfaringene frakrigen: kan ikke sammenliknes.

-Ukristelig lov?Unndrar seg rettslig

bed¿mmelse. Ikkeet uomtvistelig grunnlag i skrift og bekjennelse.

-Griper ikke inni hans ansettelsesforhold.

-Detulykkeligste kapittel i norsk etterkrigshistorie.

-¯nskelig medformŒlsparagraf i abortloven.

-Forholdet tilfolkeretten, s¾rlig dr¿ftelsen i H¿yesterett.

-En h¿yererett?S¾rlig dr¿ftelsen i H¿yesterett.

-Forholdetlovgivende og d¿mmende myndighet.

-Hvorforreagerte han ikke f¿r?

-Dersom hanhadde sperret en sykestue...

-Kirkens Grunnikke bekjennelsesskrift.

 

Kapittel4:-ÓGuds prest i Guds kirke, og ikke statens prest i statens kirke...Ó

 

-Historiskoverblikk.

-Forholdene ivŒr tid.

 

-Uvesentligeunnlatelseshandlinger fordi n¿drett.

-ÓKunne tŒlesfra kirkens side...Ó

 

-ÓI strid medGuds

Bud og ethvertrettssamfunds bud:Ó Abortloven og kirken. Bispem¿tets uttalelser, L¿nning,NergŒrd 1980.

-NŒr er KirkenIn Statu Confessionis?

-Rettsstaten.

-Rettsgrunnlaget.

-En ¿vrighetetter Guds vilje.

-En h¿yere rett.

-Hvordan burdeabortloven v¾re?

-Abortlov ogkirkeordning. Statskirken og Augustana.

-Abortloven istrid med bekjennelsen, dens

forhold til ¤2 iGrunnloven.

-Ikke bare ord,men handling. En bandhund som bjeffer?Var tvunget til Πhandle.

-Hvilken typehandling?

-Vocatioherioca.

 

-Forholdetmellom regimentene.Hvilken ordinans har forkj¿rsrett? Lydighetsplikten.

-Ordinasjonens900 Œr i Norges kirke er fundert pŒ Skriften.

 

-Kollatsensbetydning.

-ÓEt utopiskprogram?ÓMenighetens plassering i kirkeretten.

-En retteligkalt og god prest, med rosverdig embetsf¿rsel.

-Foreligger detet delelig embete?

-Hvem rŒr overordinasjonen og kollatsen?

Dispensasjonen,reskriptet.

-BKssamvittighetsn¿d-sammenlikning med

forholdene underkrigen.

-Kirkekampenseksempel. Kirkens Grunn.

-De enkelteprester mΠta stilling.

-Castberg ogContra Castberg.

 

-Kirken-liktelegrafverk og postverk? MŒ v¾re to selvstendige parter. Ikke skrevetkontrakt, men sedvane har v¾rt at staten har h¿rt kirken.

-Hvem trefferbeslutninger?

-Reformarbeidetgir muligheter for et ordnet forhold.

-Den gamle kirkeligerett.

 

-Avskjedigelsekrever kirkelig medvirkning.

-Avsettelse erurett.

 

-(Herkan ogsŒ tas med nye moment fra skriftlige, og kassettbŒndreferat som jeg harfŒtt tilgang til. S¾rlig kan dette gjelde partsforklaringene til H¿yesterett.)

 

Del3: Knudsen-sakens kirkehistoriske bakgrunn.

 

Kapittel5:Kirkens abortengasjement frem til 70-tallet:

 

-Katti AnkerM¿ller, mellomkrigstiden. 

-AbortdiskusjonenepŒ 30-tallet, bl.a. KomitŽ for folkemoralen kristenledere 1934, Fellesdokumentmot abort.

-Fra diskusjonog lov f¿r og av 1960:

-Interpellasjonved Rakel Seweriin.

-Debatt 110258.

-Per L¿nning1958/1960.

-Stortinget061060/071060

-Strl. ¤ 245,ÒFysisk eller psykisk helseknekk.Ó

-Bispem¿tetsuttalelse 1960.

-L¿nning1963/1965: Saken haster-regjeringen

somler.

-Katti AnkerM¿llers barnebarn, Tove Pihl, reiser benkeforslag pŒ DNAs landsm¿te 1968.Program DNA 1969. 

-Bispem¿tetsuttalelser: 1971: "ABORT - MENNESKEVERD - LOVGIVNING"

-OKTOBER 1973:BREV TIL STORTINGET -

-Forarbeidenetil bispebrevet av 1974. R¿per dissenser om strategien i kollegiet, bl.a. erGodal og Utnems syn viktige.

-BREV FRA DENNORSKE KIRKES BISKOPER TIL MENIGHETSRD OG PRESTER - AUGUST 1974

-Biskop L¿nningsengasjement. PŒ banen pŒny i 1970.Har ogsŒ v¾rt hovedarkitekten bak bispem¿tetsvedtak. Bekjennelsessituasjon? Egen aksjon? Et selvstendig bidrag er megetviktig: (KIRKE OG KULTUR, NR. 4 1974:Bibelen og

abort-debatten)

-Biskop Bremersbrev til Arbeiderpartiet april 1975.

-Selvbestemtabort vekker veldige reaksjoner i kirken: Eksempel:

25.august 1973:Resolusjon om abortlovgivning fra Bisped¿mmem¿tet i Nord-HŒlogaland.

-Oppropet av1974.

-Fylkeslege¯ygards brev til Biskop Bremer, juni 1975.

-Sagedal.Folkeaksjonens underskriftsaksjon 1974.

-Abortlovene av1975 og 1978.

 

Kapitel6: ÒKirken kan da vel ikke i lengden leve med prinsipiell ugudelighet?Ó

 

-M¿tet mellomKnudsen og Bremer pŒ GŒsv¾r 1973.

-Abortloven-enulov.

-Abortloven-etstykke nazisme?

-Bispem¿tetsengasjement.

-Samtaler mellomprest og Biskop.

-Utfordring fragrasrota.

-Folkeavstemning om fri abort?

"RettenstŒr over folkemeningen."

-¯ygard, Enstad.

-Pr¿ving avabortlovens forhold til Grunnloven?

-Ekskommunikasjoni Hellas. Norge?

-Kirkens mannuten Staten?

-Kirkeb¿nnsaken.

-Skal-skal ikke.

 

Kapittel7:-Begivenhetene omkring

BiskopL¿nnings avgang.

 

-Forl¿pet:L¿nning i Bispem¿tet, i den offentlige debatt.

-Begivenhetene29.mai, og juni1975.

-L¿nning ogKnudsen: Redegj¿relsen til menigheten 7.juni 1975.

-Biskopens avskjed ogkirkeordningssp¿rsmŒlet.

-L¿nningfortsatt Biskop?

 

Kapittel8:-ÓFri abort betyr Fri KirkeÓ:

 

-Kirkeordningssp¿rsmŒleti Balsfjord.

-Biskopenes1977-uttalelse og hyrdebrev 1978.

-De 17 punktermot lov om adgang til selvbestemt abort.

-Embetsnedleggelsen.

- Parallellertil kirkekampen under 2.verdenskrig.

- En hellig,h¿yere rett?

 

Kapittel9: ÒJus in Sacris.Ó

-Embetsplikt og lojalitet: Bispem¿tet6.april 1979.

-Hognestad-saken.

ÓEin anakronismesom regjeringa vil behalde.Ó

-Er statenkirken?

-Jus in Sacris.

-ÓIkkeoverrasket.Ó

-Reformbevegelsen1976, 1980 og 1984.

 

Del4: Knudsen-sakens prinsipielle sider:

 

Kapittel10:ÒFins det noe h¿yere enn h¿yesterett?Ó

 

-Har Kirken noenrett?

-Det finnes enh¿yere kirkerett: Den

-springer framav Skrift og Bekjennelse.

-springer framav m¿tet med den Oppstandne Herre og Tre-Ene Gud.

-springer framav Ordet og Sakramentene.

-Embetet somuttrykk for den hellige rett:

-Det fŒr sittnedslag i Kirkens  Koinonia. Er:

- Knyttet tilKirkens 7 kjennetegn.

- Knyttet tilembete og n¿klemakt.

- Knyttet tilKirkens embete som Eldste, Hyrde og Tilsynsmann.

- Knyttet tilKirkens embete som Ordets tjener.

- Knyttet tilKirkens embete som b¾rer av heroldtjeneste og profetisk nŒdegave.

- Knyttet tilN¿klemaktens funksjonsomrŒde.

-Den h¿yere rettfŒr ogsŒ nedslag hos:

-Den enkeltekristne: Den er

-Knyttet tilm¿tet med Herren i Ord og Sakrament.

-Knyttet tilBekjennelsen: Jesus er Herre!

-Knyttettil  alle troendes prestetjeneste.

-FŒr ogsŒnedslag i

Det hellige liv,som er

-Knyttet til et helligliv i kallet, for:

-Ved troen pŒKristus, Herren, har den kristne en handlemŒte Œ forholde seg til.

-Herren sendersine med vitnesbyrd om sitt Herrevelde.

-Den h¿yerekirkerett trer frem med anfektelse nŒr den blir utfordret.

-Marturia:VedJesu Ord: ÒDet skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si,Ó er det gittat Bekjennelsen kan fŒ offentlige rettslige konsekvenser.

 

Kapittel11:-Kirkens Embete og statens embete.

 

-Embete ogordinasjon i Skriften.

-Embete ogordinasjon i Bekjennelsen.

-Embete ogordinasjon i Kirkens Grunn.

-Embete ogordinasjon hos Castberg.

-Embete ogordinasjon pΠ1970-tallet. Tidsbestemt?

-Embetetsdelelighet.

-Kollatsen.

-Embetseden.

-Hvor langtstrekker prestens lojalitet seg overfor staten?

-Prestenesytringsfrihet.

-Embetetsrammer: Politisk bruk av embetet? Besteborgerlig embete? Hvordan kommunisererembetet? Et charismatisk-profetisk embete i vŒr tid?

-Kirketuktsp¿rsmŒlet:Hva inneb¾rer forvaltningen av nŒdemidlene i vŒr stats-og folkekirkesituasjon?

-Det lille banni menighet, folk og styre. Kan en drive kirketukt overfor konge og folk?

 

-Embetet somkirkens ansvarlige organ.

-Mer enn ord?

-L¿nning,Knudsen.

 

-Avsettelse avprest.

-Reskriptet.

 

Kapittel12: ÒKirken ville svikte om den tiet:ÓIn Statu Confessionis.

 

-Guds Ord ogabortsp¿rsmŒlet.

-Abort-bekjennelsessakeller adiaforon for kirken?

-Hvordan skalKirken reagere pΠen ugudelig lov?

-Hvordan kallerog leder Gud sin Kirke til handling in Statu Confessionis?

-Hvordan skalkirken svare pŒ den utfordring fra den moderne stat  og det pluralistiske samfunn som abortsaken utgj¿r? MŒ detbli konflikt stat-kirke om staten har en annen verdioppfatning enn kirken?

-Abortloven-islektskap med nazismen?

 

-Samhold ogenhet i kirken.Vi vet fra Skriften at Gud lar seg representere vedenkeltmennesker, men gj¿r Han det mot et fellesskap?

-Samlet ellerenkeltvis reaksjon?Ordning eller Ord- eller begge deler?Kan mangfold tŒles?

-Hvordan b¿r DenNorske Kirke forholde seg til prester som ikke tilpasser seg til den stat somkirken skal samarbeide med?

-N¿drett ogaksjoner.

 

-Kirke og stat.Statskirkens grunnlag.

-Den kristne ogstaten.

 

-Holder denpositive stats,-folke,- og rŒdskirkerett mŒl i forhold til makthaverne?

-Baresamvittighetskonflikt?

-Kirkeordningssp¿rsmŒletsom avledning.

-Kirken haddeingen egen kirkerett  Œ sette inn.

-Kirkens Rettble identifisert med statens rett.

 

Del5: Kirkestyre i Folkevogn.

Kapittel13:Knudsen-saken:

Linjenefremover.

 

-Balsfjord f¿r og etter 20.mai 1984.

-Andreprestesaker.

-Indre Exodus:Fra Kontaktnettet til SKG.

-Frastatskirke-til rŒdskirkepositivisme. Resultat:

-Kirkestyre ifolkevogn.

-Kongen mΠfinnelovboken!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



[1] 1 av 4 av i alt33 utkast som ble refusert i MFs doktorgradsprogram 1994.