Kirkestyre i folkevogn.

Ny kirkelov: Status Quo.

Svenn Martinsen

 

I et presse-oppslag om den nye kirkeloven hsten 1994 sa ekspedisjonssjef Ole Herman Fisknes at "han er skuffet over at de kirkelige reaksjonene i s stor grad har dreid seg om krav om mer ressurser. Fisknes beklaget ogs ved samme anledning "at debatten ikke har kommet lenger enn det sedvanlige jammeret om penger."(VL 15.10.94)

 

Den 21.mars vedtok Stortinget den nye Lov om Den norske kirke.

 

 Vi skal ikke ta oss tid til en teknisk gjennomgelse av loven, eller vurdere alle sider med den. Her fr vi heller vise til selve lovteksten, eller til Kirkens Arbeidsgiverorganisasjons(KA) Kursdokumentasjon om nye kirkelover.

 

Vi konsentrerer oss om de overordnede problemstillinger som dette "siste skritt for reformarbeidet"(Fisknes) aktualiserer for Den norske kirke som bekjennelseskirke. Underveis kommer vi likevel innom noen av paragrafene i den nye lov.

 

Statskirken bestr

 

"S er intet egentlig forandret. Den positivistiske og castbergske kirkerett har overlevd."

 

 For det frste kan man jo i det hele undres p hvorfor det kirkelige etablissementet ikke heller "jamrer" over vre den statskirken som ny kirkelov fremdeles forutsetter vi skal ha. Forsvarslse barn i mors liv blir stadig drept i medhold av den statlige fosterdrapslov p vre sykehus, og statsmakten legger forholdene til rette for samlivsordninger som intet har med Guds forordninger om vigsel og ekteskap mellom mann og kvinne gjre. Vi m derfor si oss relativt enige, i beklagelsen av at perspektivet overveiende har vrt et "sedvanlig jammer om penger."

 

Det er dessuten et faktum at det er Kongen i Statsrd(Regjeringen)/det folkevalgte Stortinget/Departementet som fremdeles styrer kirken. I den grad de kirkelige organer har ftt noe si, har det skjedd p delegasjon!

 

I tillegg har den offentlige forvaltning i de senere r gjennomgtt en ikke uvesentlig oppmykning, der uttrykk som "deregulering" og "mlstyring" har kommet p dagsordenen.

 

P et tillitsmannskurs om kirkeloven i PF 1994 nevnte ekspedisjonssjef Fisknes da ogs bl.a. disse verdier som knyttet til reformer i det offentlige generelt og kirken spesielt.

 

Men mener kirke og stat det samme?

 

 Fisknes understreket p sin side at den statlige og kirkelige reformvilje var sammenfallende.

 

Men dette m vel vre en hyst relativ observasjon.

 

Klare ideologiske ml.

 

"S blir kirken pny samfunnssttte, denne gang for den moderne, sosialdemokratiske stat."

 

 For vr moderne stat styrer Den norske kirke etter helt klare ideologiske ml.

 

 Dette kan godt illustreres ved tidligere kirkestatsrd Gudmund Hernes' ord ved utnevnelsen av Rosemarie Khn til Hamar bispestol: "Det var Kongen som frte an-det var kirken som fulgte etter." Klar er ogs Hernes' programtale i Markus kirke januar 1995: "Den norske kirke-en kirke for folket."(KoK 1/95)

 

Men allerede p PFs Generalforsamling i Oslo 1992, gav statsrden umisforstelige signaler om den verste politiske ledelses syn p kirken, og da srlig prestenes funksjon i vrt samfunn.

 

 Vi ble da presentert for bildet av prestene som en slags verdikadre rundt om. Samtidig hrte vi ministeren tale om kirkens rolle for langblgene i folkets liv.

 

 Ingen ansvarlige kirkelige ledere tok til orde mot dette. Selv om vi m regne med at disse megetsigende uttalelser og dokument til en viss grad var avhengige av den forrige statsrd, har vi senere ikke sett kursen endret. Tvert om er det all grunn til regne med at vi her har gjre med krystallklare uttrykk for en politisk kurs som ligger fast.

 

Men hva slags prester og hva slags kirke blir det av Hernes' verdikadre og langblger?

 

Statens forutsetning for "deregulere", gi kirken reformer, er at den kan styres mot bestemte ideologiske ml, som at prestens og kirkens oppgave blir noe av en omsorgstjeneste for vrt folk, hvor det handler om st for visse felles, almenne, og ikke minst politisk aksepterte verdier som alle kan st sammen om. Her blir det lite av en forkynnelse med kall til omvendelse, og lite av sakramenter mottatt i tro.

 

 S blir kirken pny samfunnssttte, denne gang for den moderne, sosialdemokratiske stat.

 

 Den nye kirkeloven blir et rammeverk for dette. Ta for deg lovteksten og se alle ganger det str: "Kongen fastsetter...", "Departementet kan...", o.l.

 

Her skal vi bare vise til paragrafene om prestetjenesten, 31-34. Det er Kongen/Departementet som fremdeles har bukten og begge ender fra ordinasjon til tap av presterettigheter!

 

S er intet egentlig forandret. Den positivistiske og castbergske kirkerett har overlevd.

 

 Mot dette: Se f.eks.Kirkens Grunn, art. II: Om kirken og ordinasjonen.

 

 Hva med reformbevegelsen?

 

For det andre vil det p denne bakgrunn forbause oss meget om den kirkelige reformbevegelsen bde vil se ny kirkelov som "siste skritt", og om ikke det i de kretser n m vre en hel del "jammer" over tingenes tilstand i kirken.

 

For leser man reformbevegelsens historie, springer en svr kontrast mellom visjon og virkelighet i ynene.

 

Visjonen: Kirken er Jesu Kristi Kirke, en bekjennelseskirke og et trossamfunn.

 

Hele veien fra 1850-rene kan en dirrende problematikk spores: kirken m f sin egen rett!

 

I 1941 kom Berggravs klassiske foredrag: "Nr kusken er gal," og i 1954 hans vektige "Contra Castberg." Hele kirkekampen vitner ogs om at kirken er noe for seg selv.

 

Senere har en annen Oslo-bisp (A. Aarflot)talt om bde et "kirkestyre i karjol"(1973) og sagt "La kirken vre kirke."(1988)

 

P PFs tillitsmannskurs i Troms 1994 uttrykte Biskop Georg Hille bde resignasjon og skuffelse over det som da var utkastet til kirkelov.

 

Forsto vi ham rett, kritiserte han f.eks. bde vektleggingen p et "voldsomt" fellesrd p lokalmenighetens bekostning, og at den lokale kirke fremdeles blir "totalt kastet tilbake p" kommunal velvilje p det konomiske omrde.

 

Aller mest syntes det som det brt p dypt vann for den pensjonerte Hamar-bispen da han mlte den ndelige temperaturen i kirken: "Folk er s kristne, liksom...bredden, varmen og hyggen er blitt budskapet kirken har...det er nok at alt er nrt og varmt uansett teksten," sa han, og karakteriserte kirken for tiden som brer av en termoteologi og formidler av termoforkynnelse.

 

S har mange av reformbevegelsens idealer blitt borte, ja, man har egentlig lidt tilbakeslag, fordi kirken er blitt utydelig. Og det slr ut p statens reformvilje! Stat og kirke skulle vre to likeverdige parter. Folkekirken og bekjennelseskirken skulle hre sammen. Og kirkeordning og rett ndelig temperatur hrer ogs sammen, sa biskopen.

 

Vi kan ikke annet enn ha sympati for Hilles ord. Men blant kirkelige premissleverandrer synes han st temmelig alene for tiden.

 

En kirke med engasjement og fornyelse?

 

For det tredje: Hvor har det kirkelige lederskap vrt nr man har sluppet gjennom den pinlige 1 ("faneparagrafen") i kirkeloven? ("Formlet med loven er legge forholdene til rette for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i den evangelisk-lutherske folkekirke i Norge.")

 

En slik paragraf har vi ikke hatt fr i vre kirkelover.

 

 Fra n side sett er det jo bra at man vil markere at det finnes et forml for det omrde som omfattes av loven. Men skal vi ta p alvor hva ordet "kirke" egentlig betyr, mtte dette forml kunne uttrykkes meget sterkere enn med ordene "engasjement" og "fornyelse." Nr det str slik, skal vi ikke undres over at "folkekirken" n vel for frste gang danner et rettslig grunnlag for Den norske kirke. Men det hadde vel vrt enkelt hente inn de gode formlsformuleringene fra ogs den nye lovs 9 og 23!(Om menighetsrd og bispedmmerd)

 

Sokn og/eller menighet?

 

For det fjerde: "Soknet er den grunnleggende enhet i Den norske kirke og kan ikke lses fra denne."(2)

 

I den n utgende Lov om Den norske kirkes ordning(1953/1984) er soknet det samme som menigheten. (Nynorsk-og bokmlstekst)

 

I den nye lov brukes betegnelsene om hverandre, noe som frer til uklarhet idet soknet n ogs er blitt den "grunnleggende enhet i Den norske kirke."(2)

 

Allerede i den gamle lov kunne menighetsbegrepet bli byrkratisert, f.eks. der hvor man har flere kirker i et sokn.

 

Tenker vi menigheten som den som sker og sokner til kirken, er dette ikke ideelt. Men menigheten som bibelsk og evangelisk strrelse kan vel i en normalsituasjon tross alt overleve under slike forhold. Men hva i det yeblikk man er In Statu Confessionis?

 

Da gr det alts ikke an i menighetsmte( 10-11) tenke seg en friere tilknytning til kirkeordningen, og slett ikke noen "statsfri sone." (Valgmenighetstanken ble da ogs forkastet allerede i forbindelse med lovens forarbeider.)

 

 Kun etter sknad gjennom menighetsrd til biskopen kan "flyktninger" f stemmerett i andre sokn enn der man er bosatt. Og da bare for et begrenset tidsrom!(4)

 

Mot dette m vi anfre menighetens/menighetenes rett til st p egne ben, og si med Confessio Augustana: "Ecclesiae magno consensu..."(Vre menigheter lrer samstemmig...", CA I)

 

Er s ikke ogs vi In Statu Confessionis?

 

"Nr det tek fyr,...d!"

 

"Bjrgvin-biskopen Per Juvkam, som representerer noe av det edlere stoffet i Reformbevegelsen, sa en gang: "Nr det tek fyr i soknerda, - d...!"

 

Vi har akkurat unnagjort en alvorlig "visitasrunde" fra Herren selv, enten vi n har vrt predikanter eller tilhrere i forbindelse med de sju sendebrev i penbaringen. Sist hrte vi at man i Laodikea var "lunken, ikke kald, og ikke varm." (p.3,16a)

 

Ved disse pinsetider lever ellers Esek.37,1-14 i vre sinn. Og p kne for Herren ber vi nettopp om at menigheten m vre Menighet, at kirken m vre Kirke, at prestene m vre rette hyrder, og at Herren m vre ogs Den norske kirkes Herre.

 

 I stedet for karjolen har vi ftt folkevognen. Vi skal ikke harselere over denne trofaste arbeidshest p veien. Kunne dette bety at prester, leke kirkelige ansatte, menighetsrd, enkeltkristne er folkelige, og nr ut til folket med det gamle evangelium om den Jesus som lever i dag, er det bra.

 

 Men kirken kjrer dessverre i folkets vogn. For det er feil hnd p rattet! Den styrende tankegang er som dette famse sitat av statsrd Hernes gjenspeiler: "Vr lutherske kirke bygger dessuten p en viktig premiss...at troen ikke er lagt en gang for alle, men at det ligger i menneskets lodd vinne ny innsikt om tro og etikk."(VL 05.02.93)

 

 Bjrgvin-biskopen Per Juvkam, som representerer noe av det edlere stoffet i Reformbevegelsen, sa en gang: "Nr det tek fyr i soknerda, - d...!"

 

Et fint og fromt nske som vi gjerne kan tilslutte oss.

 

I en slik sammenheng passer det ogs godt sitere Ekspedisjonssjef Fisknes: "Viktig melding til alle landets prester: N kan dere legge byrkratiske og administrative gjreml til side. Heretter skal dere f tid til vre en Ordets tjener-p heltid...Vi har sett oss lei p at presten forsvinner inn i kirkelig byrkrati...Jobber du i kirken m du ha forstelse for at det geistlige embedet str i en helt spesiell sammenheng, bde kirkehistorisk og teologisk. Prestetjenesten er det primre vernet for at vi har en bekjennelseskirke. Denne oppgaven kan verken legges til andre kirkelige yrkesgrupper eller menigheten. Den tilhrer presten."(VL 15.10.94)

 

Vi "jamrer" svisst ikke over et slikt utsagn fra departementet i forbindelse med den nye lov.

 

Nr det tek fyr,...d!

 

Svenn Martinsen.