Kirkebot - og veien videre

pent brev til Bispem¿tet fra veilederkollegiet i SamrŒdet pŒ Kirkens grunn (SKG)

Kirkebot er et uttrykk som Bispem¿tet for noen Œr tilbake konstruerte til erstatning for det som f¿r het kirketukt. I dag beskriver uttrykket meget presist den eneste l¿sning pŒ kirkens Œndelige krise. Det mŒ gj¿res bot, og biskopene mŒ selv gŒ foran i bot for Guds Œsyn. De som skulle v¾re hyrder for Guds menighet, har ikke maktet Œ holde Skriftens klare ord om homofilt samliv frem som Œndelig veiledning for menighetene og det norske folk. At bispem¿tet i mars ikke greide Œ avgi en felles uttalelse om saken, borger ikke godt for det forestŒende bispem¿te i mai.

rsaken til dagens krise ligger i det som skjedde pŒ bispem¿tet i 1995. Den gang valgte man kompromisset fremfor l¾remessig klarhet, tilsl¿ring av de etiske prinsippsp¿rsmŒl fremfor konfrontasjon om l¾ren. Dermed Œpnet man for en utvikling som med indre n¿dvendighet og logisk konsekvens har f¿rt oss dit vi nŒ er.

Inn i denne situasjonen vil vi pŒpeke:

Det ligger ingen l¿sning pŒ sp¿rsmŒl som krever lydighet mot Guds ord i Œ arbeide videre med en strategi som gjennom prosedyresp¿rsmŒl skal tildekke de prinsipielle moralske sp¿rsmŒl og slik s¿ke Œ skape ny konsensus. Dagens krise avspeiler at en slik tiln¾rmelse bare skaper uklarhet og avsvekker autoriteten i den apostoliske formaning. En videre kompromissŒnd vil bli skjebnesvanger for Den norske kirke.

Etter innsettelsen av Siri Sunde 1. februar, advarte Bispem¿tets preses og flere andre kirkeledere mot overilte handlinger f¿r biskopene har fŒtt en sjanse til Œ rydde opp. Med et slikt l¿fte har preses pŒtatt seg et veldig ansvar. Det dreier seg om ikke mindre enn Œ sikre bibelsk forkynnelse av lov og evangelium i Den norske Kirke og skape et livsrom for prester og lekfolk som ¿nsker Œ holde fast pŒ kirkens overleverte tro. Uten et kirkerettslig vern som gj¿r det mulig Œ se en fremtid i denne kirken, vil det mŒtte komme et oppbrudd der de gammeltroende pŒ forskjellig vis vil s¿ke sitt Œndelige hjem utenfor Den norske kirke. Umiddelbart blir oppbruddet kanskje ikke sŒ stort og dramatisk, men tillitssvikten vil bli merkbar over tid.

En av de f¿rste konsekvensene som kirkens lederskap vil merke, er en ¿kende svikt i rekrutteringen til prestetjeneste og andre yrkeskategorier i kirken. Vi ser det allerede. Et betydelig antall unge mennesker stŒr i venteboksen. De vet at et kirkelig kall forplikter til livslang tjeneste, men n¿ler med Œ vie sitt liv til en kirke som ikke lenger synes Œ ville ta ansvar for dem og gi dem den st¿tte de trenger for Œ holde ut i tjenesten.

I utviklingen frem mot dagens situasjon har SamrŒd pŒ Kirkens Grunn hele tiden ¿nsket Œ opptre ansvarlig. Vi har ved flere anledninger gitt uttrykk for at vi ¿nsker Œ tjene Den norske kirke. Derfor har vi til nŒ ogsŒ vist vilje til Œ finne veier sammen. Men vi har ogsŒ sagt at dersom kirken ikke gir oss det tilsyn som vi i f¿lge kirkens ordninger har rett til Œ ha og plikt til Œ stŒ under, vil vi ta ansvar for egen fremtid ved selv Œ etablere ordninger som ivaretar et apostolisk tilsyn. At dette pŒ sikt vil kunne f¿re oss ut av Den norske Kirkes fellesskap, beklager vi dypt. Vi ¿nsker ikke Œ opptre sekterisk eller skismatisk. Men st¿rrelsen pŒ den norske folkekirke borger pŒ den annen side heller ikke for denne kirkes apostolisitet. Den sanne kirkes kall er Œ tjene mennesker med evangeliet slik det er gitt oss i Den hellige Skrift og er bevitnet i den apostoliske l¾retradisjon. Evangeliets kall til tro forutsetter bot, omvendelse og lydighet mot den apostoliske formaning. Kun pŒ et slikt grunnlag skapes kirkens sanne enhet.

Som troende kalles vi nŒ f¿rst og fremst til Œ vŒke og be. Det er viktig Œ s¿ke sammen til gudstjenester og Œndelig samtale. Flere steder i landet innbyr SKG til slike fellesskap.

Vi venter i spenning pŒ konkrete utspill fra bispem¿tet i mai. Dersom det viser seg at Den norske kirke ikke lenger byr oss en fremtid, mŒ vi erkjenne at situasjon krever nye og radikale l¿sninger. Vi vet ikke hvor veien vil f¿re oss, men vi vet at situasjonen vil kreve av oss at vi er lydige.

Veilederkollegiet i SKG, i pŒsketiden 1999

Asle Dingstad (Region Tunsberg)
Roald Flemestad (Region Oslo/Hamar)
Ronny Heimli (Region M¿re)
Tom H¾ngsle (Region Borg)
Svenn Martinsen (Region Bj¿rgvin)
Lauritz Pettersen (Region Nord)