Kirkebot - og veien videre

Åpent brev til Bispemøtet fra veilederkollegiet i Samrådet på Kirkens grunn (SKG)

Kirkebot er et uttrykk som Bispemøtet for noen år tilbake konstruerte til erstatning for det som før het kirketukt. I dag beskriver uttrykket meget presist den eneste løsning på kirkens åndelige krise. Det må gjøres bot, og biskopene må selv gå foran i bot for Guds åsyn. De som skulle være hyrder for Guds menighet, har ikke maktet å holde Skriftens klare ord om homofilt samliv frem som åndelig veiledning for menighetene og det norske folk. At bispemøtet i mars ikke greide å avgi en felles uttalelse om saken, borger ikke godt for det forestående bispemøte i mai.

Årsaken til dagens krise ligger i det som skjedde på bispemøtet i 1995. Den gang valgte man kompromisset fremfor læremessig klarhet, tilsløring av de etiske prinsippspørsmål fremfor konfrontasjon om læren. Dermed åpnet man for en utvikling som med indre nødvendighet og logisk konsekvens har ført oss dit vi nå er.

Inn i denne situasjonen vil vi påpeke:

Det ligger ingen løsning på spørsmål som krever lydighet mot Guds ord i å arbeide videre med en strategi som gjennom prosedyrespørsmål skal tildekke de prinsipielle moralske spørsmål og slik søke å skape ny konsensus. Dagens krise avspeiler at en slik tilnærmelse bare skaper uklarhet og avsvekker autoriteten i den apostoliske formaning. En videre kompromissånd vil bli skjebnesvanger for Den norske kirke.

Etter innsettelsen av Siri Sunde 1. februar, advarte Bispemøtets preses og flere andre kirkeledere mot overilte handlinger før biskopene har fått en sjanse til å rydde opp. Med et slikt løfte har preses påtatt seg et veldig ansvar. Det dreier seg om ikke mindre enn å sikre bibelsk forkynnelse av lov og evangelium i Den norske Kirke og skape et livsrom for prester og lekfolk som ønsker å holde fast på kirkens overleverte tro. Uten et kirkerettslig vern som gjør det mulig å se en fremtid i denne kirken, vil det måtte komme et oppbrudd der de gammeltroende på forskjellig vis vil søke sitt åndelige hjem utenfor Den norske kirke. Umiddelbart blir oppbruddet kanskje ikke så stort og dramatisk, men tillitssvikten vil bli merkbar over tid.

En av de første konsekvensene som kirkens lederskap vil merke, er en økende svikt i rekrutteringen til prestetjeneste og andre yrkeskategorier i kirken. Vi ser det allerede. Et betydelig antall unge mennesker står i venteboksen. De vet at et kirkelig kall forplikter til livslang tjeneste, men nøler med å vie sitt liv til en kirke som ikke lenger synes å ville ta ansvar for dem og gi dem den støtte de trenger for å holde ut i tjenesten.

I utviklingen frem mot dagens situasjon har Samråd på Kirkens Grunn hele tiden ønsket å opptre ansvarlig. Vi har ved flere anledninger gitt uttrykk for at vi ønsker å tjene Den norske kirke. Derfor har vi til nå også vist vilje til å finne veier sammen. Men vi har også sagt at dersom kirken ikke gir oss det tilsyn som vi i følge kirkens ordninger har rett til å ha og plikt til å stå under, vil vi ta ansvar for egen fremtid ved selv å etablere ordninger som ivaretar et apostolisk tilsyn. At dette på sikt vil kunne føre oss ut av Den norske Kirkes fellesskap, beklager vi dypt. Vi ønsker ikke å opptre sekterisk eller skismatisk. Men størrelsen på den norske folkekirke borger på den annen side heller ikke for denne kirkes apostolisitet. Den sanne kirkes kall er å tjene mennesker med evangeliet slik det er gitt oss i Den hellige Skrift og er bevitnet i den apostoliske læretradisjon. Evangeliets kall til tro forutsetter bot, omvendelse og lydighet mot den apostoliske formaning. Kun på et slikt grunnlag skapes kirkens sanne enhet.

Som troende kalles vi nå først og fremst til å våke og be. Det er viktig å søke sammen til gudstjenester og åndelig samtale. Flere steder i landet innbyr SKG til slike fellesskap.

Vi venter i spenning på konkrete utspill fra bispemøtet i mai. Dersom det viser seg at Den norske kirke ikke lenger byr oss en fremtid, må vi erkjenne at situasjon krever nye og radikale løsninger. Vi vet ikke hvor veien vil føre oss, men vi vet at situasjonen vil kreve av oss at vi er lydige.

Veilederkollegiet i SKG, i påsketiden 1999

Asle Dingstad (Region Tunsberg)
Roald Flemestad (Region Oslo/Hamar)
Ronny Heimli (Region Møre)
Tom Hængsle (Region Borg)
Svenn Martinsen (Region Bjørgvin)
Lauritz Pettersen (Region Nord)