Kallet til et hellig liv

"...for ditt hus sømmer seghellighet, Herre."

Alt det Gud gjør, sikter mot hellighet. Gud erselv hellig, og det folket som hører ham til, skal

være hellig.

Kristen tro og praksis trenger helligesteder og tider. I økende grad er dette blitt klart for oss.

Tidebønnen er fra en side sett en øvelse inettopp dette - å hellige noen av dagens tider for Herren,

slik at all tid kan være helliget Ham.Kirkerommet er fraen side sett nøyaktig det samme - et hellig

sted, innviet til Guds bruk, for at allesteder skal helliges. Sammenbruddet i det vi kan kalle

aktivitetskirken er, tror jeg, et kallnettopp til gjenoppdage kirken som "det hellige rom" - stedet

for Hellighetens nærvær, det det innbys tilå være og tilbe mer enn å gjøre og stresse.

Vi trenger hellige tider og hellige steder,men Gud trenger først og fremst hellige mennesker!

Kallet til hellighet gjelder hele Guds folk."Som lydige barn skal dee ikke enger a dere lede av de

lyster dere fulge den gang dere levdeuvitenhet. Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere

hellige i all deres ferd. For det stårskrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig!" (1. Peter

1,14-16).

Det er mulig at vi bærer med oss en arv somgjør det noe vanskelig for oss å oppdage hvor radikalt

denne bibelske formaning settes fram. Ektelutherdom lærer oss sant nok at den bærende grunn

unde alt kristenliv heter rettferdiggjørelseved tro. Ved troen på Jesus blir et menneske rettferdig

for Gud. Det er all vår ros.Rettferdiggjørelse og helliggjørelse henger på det nøyeste sammen.

"Dere er hans verk ved Kristus Jesus,han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet,

helliggjørelse og forløsning, for at den somroser seg, skal rose seg av Herren..." (1. Kor 1,

1,30f.)

Men dette betyr ikke at et hellig liv ikkeer mulig. Tvert imot! Hellig liv er både mulig og

nødvendig. Alt Guds ord forutsetter at enkristen skal vokse og gjøre framgang i Herren. Ikke

uten kamp. Ikke en harmonisk vekst. Menbotens liv på dåpens grunn. Den daglige død og

oppstandelse med Jesus. Det erhelliggjørelsens daglige øvelse.

Kanskje trenger vi også et kritisk oppgjørmed en noe ensidig pietisme som kunne mistenkes å

forveksle fromhet med moralisme. Fromhet ermer enn moral. Den søker dypere - innover i Gud

til et liv i overgivelse og hengivelse, etliv i bønn og tilbedelse. Og når det gjelder moralen, vil det

alltid være viktigere for den kristne ådrive fram gode frukter enn å konsentrere seg om alt som er

galt. Men hellig liv er også moral! Detstiller krav til vår livsvandel. Det dreier seg om et liv som er

veiledet av Guds gode bud. Derfor må viprotestere når noen i nestekjærlighetens navn setter Guds

gode bud ut av kraft og dermed åpner opp foret liv i strid med Guds ord.

La oss derfor gjennoppdage helligheten. Laoss oppmuntre hverandre til å gjøre framgang i

Herren! Mye tyder på at verden omkring oss forlengsthar fått teften av det hellige - i sin søken

etter det som er anderledes, etter helhet ogekthet, og i sin forakt for alt som smaker av

skinnhellighet og falskhet. Herrens kall tilsin kirke er at den skal være saltet og lyset i verden.

Men hvis saltet mister sin kraft, hva skaldet da saltes med?

Lederartikkel av Veileder Asle Dingstad. (Synodebladet,oktober 1997)