ÇHands Acrossthe SeaÈ

A ÇRoughGuideÈ to finding new friends Çover there.È

SvennMartinsen.

Foredrag pŒprosti-samling 200300 i Fjell prestegŒrd.

 

Kaptein BillSnyder gav full gass, og Air Canadas sv¾re jumbo-jet suste bortover rullebanenpŒ ÇLHRÈ, London-Heathrow. Den karakteristiske 400-modellen av det kjenteBoeing-flyet, den med de oppbrettede vingekantene, l¿ftet seg mot vesthimmelen,fullpakket av forventningsfulle passasjerer pŒ vei til Toronto, Ontario.Studenter, forretningsfolk, jurister, turister, -og en prest fra Norge.

 

Jeg hadde fŒttkr.7500,- fra KKL, Kristelig Kringkastingslag, for Œ delta pŒ NRB Convention iNashville, TN., fra 29.januar-3.februar 1999.

 

FormŒlet medreisen var generell orientering i markedet for kristne radioprogrammer pŒengelsk, og var tenkt som en del av forberedelsene til det internasjonaleradioprosjektet til det som senere i 1999 ble til Northern Star InternationalBroadcasters AS.  Jeg hŒpet ogsŒ Œkunne fŒ presentere prosjektet for st¿rre amerikanske medieinvestorer medkristen basis og/eller Çgod viljeÈ.

 

Jeg hŒpet ogsŒ ŒfŒ kontakt med endel radiostasjoner og dessuten fŒ lytte maksimalt pŒ radio forŒ fŒ idŽer og bli v‡r nye trender i bransjen.

 

I tillegg tilturen til ÇThe Music CityÈ hadde det ogsŒ blitt mulig Œ avlegge et privat bes¿khos en av de gammelkatolske biskopene som SKG, SamrŒd pŒ Kirkens Grunn har hattkontakt med pŒ ¿kumenisk basis siden 1994.

 

Jeg var nemligblitt kjent med Biskop Thaddeus Peplowski pŒ et Pro Eccelsia-konvent pŒ GranŒret f¿r, og hadde da blitt invitert over til bispegŒrden og katedralen iLancaster, i n¾rheten av Buffalo.

 

Derfor var HolyMother of the Rosary Cathedral, i upstate NY. f¿rste stopp.

 

Litt om titelenpŒ dette kŒseriet:

 

ÇHands Across theSeaÈ(skrevet i1899)  er titelen pŒen kjent marsj av den amerikanske komponisten John Philip Sousa (1854-1932).Det er sagt om Sousa at han Çhad a way with a march; he also had a way with atitleÈ.

 

Jeg hŒper pŒ noeav samme effekten i kveld, men da omvendt, at det ikke bare er en fiffig titel,men ogsŒ Çen marsjÈ, et innhold, en ÇRough GuideÈ, om ikke i reisebokforlagetsnavn for alvor, som kanskje ogsŒ kan gŒ dypere enn den reisen vi skal h¿re om,og fŒ oss til Œ tenke pŒ den Veien Herren f¿rer oss, og vil f¿re oss i vŒreliv, om vi er lydh¿re for Ham og lydige mot Hans kall.

 

II

 

IÕm on my way tothe US of A!

 

Jeg fors¿kte Œ tainn alle de inntrykk som bare var mulig gjennom flyvinduet, med atlaset pŒfanget. Jeg sŒ Staines, Reading, Oxford i nord, Kanalen, Isle of Wight, Bournemouth. Vi hadde nŒdd 7300meters h¿yde, utenfor var det minus 38 grader. Kaptein Snyder var akkurat sŒ t¿ffsom en tidligere krigsflyver og blivende pensjonist burde v¾re, og pŒ bŒdeengelsk og flytende fransk fortalte han at pŒ veien til TorontoÕs PearsonInternational skulle vi f¿rst fly over Wiltshire, Somerset, Irskesj¿en, og sŒde irske fylkene Cork og Kerry f¿r vi nŒdde Atlanterhavet.

 

III

 

Denne onsdagen,den 27.januar hadde begynt pŒ Flesland. I lommen hadde jeg billett medBraathens og KLM, og nŒdde da ogsŒ frem som planlagt til Oslo Lufthavn medÇHalvdan SvarteÈ til rett tid 0915. Men pŒ Gardermoen ventet det meg enbeskjed: Du skal melde deg hos SAS!

 

Jeg sŒ gjorde, ogfikk h¿re at noen KLM-flight til tulipanŒkrene pŒ Schiphol ble det nok ikke dendagen. Men hvordan fŒr jeg flyet mitt til Toronto, da, spurte jeg. Damen pŒandre siden av skranken smilte innsmigrende til mannen i Çsivil geistlig draktÈsom Pro Ecclesias ordensregel sier:

 

ÇKan skj¿nne vi iSAS skal ordne dette for deg. Vi flyr deg til London hvor vi setter deg pŒ etannet fly til Canada!È Jeg spurte henne forsiktig: ÇMen med hvilket selskap vildere at jeg skal fly da?È Jeg tenkte bŒde pŒ Aeroflot, Turkmenistan Airways, ogandre fryktinngydende muligheter. ÇLa, meg nŒ se, jo, det er Air Canadas rute857!È

 

IV

 

Det var derforjeg nŒ satt i kjempeflyet med l¿nnebladsflagget. En skokk med flyvertinnerserverte Minute Maid juice, Canada Dry Soda og Labatts Light beer til envelsmakende lammestek, og i hodetelefonene kunne Sharon EdwardsÕ Mile HighCountry Club nytes pŒ Air Canada Radio.

 

Vi passerteKillarney i 10700 meter, og noen minutter etter forsvant sΠirskekysten bakoss.

 

Captain Bill varpŒ h¿yttaleren igjen. ÇWeÕll be flying towards Newfoundland, Iles de laMadeleine, St.Lawrence River, Montreal, Ottawa, and onto Toronto, where it iscloudy and light snow. The next sight of GodÕs good earth, will be Gander,Newfoundland, ladies and gentlemen. Enjoy your flight!È 

 

V

 

51/2 time senere, over St.Lawrence-kanalenvisste jeg ikke helt om jeg kunne si at jeg likte meg helt. Den hysteriskmorsomme Leslie Nilsen-filmen ÇWrongfully AccusedÈ kunne ikke dekke over at detute blŒste i 212 km/t, og at ÇveienÈ kjentes temmelig humpete.

 

Men alt har enovergang. En halvtime senere stupte flyet ned under skyene, og Lake Ontariodukket frem. Rett f¿r 4 om ettermiddagen Eastern Standard Time sto flyet trygtparkert ved ÇgatenÈ pŒ Pearson IntÕl.

 

VI

 

Immigrasjonsmyndighetene¿nsket meg velkommen til Canada og stemplet passet mitt.

 

Men sŒ komutfordringen: Ingen bagasje! Rette ÇdepartementÈ for slikt viste seg Œ v¾rebemannet av en av Torontos mange indere. Hadde forresten inntrykk av at AirCanada hadde ansatt alle indere som bor i Toronto til Œ svare pŒ sp¿rsmŒl ombagasjen. Og mannen fra Bangalore var meeget innsmigrende: ÇYoul welcome sirl!È  ÇOf coulse, Sil! Your baggagewill allive tomollow!È

 

Nei, vel, jo dinbagasje er gŒtt til Amsterdam med KLM, og kommer f¿rst til Toronto i gŒr kveld! Nei, jo, hm, den skal sendes med United Airlines fra Toronto til Nashville ogsŒ skal du hente den hos dem der nede! Om file dager!

 

Jeg er sŒ heldigŒ ha en hustru med en intuisjon som ofte har v¾rt uhyggelig treffsikker. Jeg ernok mere blŒ¿yet av meg, men her skj¿nte selv jeg at det var Çuglel i molenÈ.

 

Papirer ble fyltut, mens forsikringene om ettersending i dag, nei, i morgen, i overimorgen, igŒr til Lancaster, til Nashville, ble sterkere og sterkere, men her visste jegfra starten at jeg var heldig om jeg fant bagen med bortimot alt jeg hadde medigjen.

 

Alt jeg hadde vardet jeg gikk og sto i, pass er nevnt, reisedokument, kredittkort, radio,kassettspiller og tideb¿nnsbok! Moralen er: Pakk klokt! Hva er det egentlig dutrenger i livet? Bibel er viktig, men ogsŒ tannb¿rsten!

 

Alt dette tok tidnaturligvis, og ute i ankomsthallen sto The Very Rev. Anton Nikolic,opprinnelig fra Kroatia og trippet. Den blivende Biskopen av Toronto hilste megblidt: ÇGood afternoon, Father!È, og fikk plukket meg opp og plassert i bilensammen med Father Zbiegnew Cosar, opprinelig fra Stettin, og nŒ Sogneprest iSt.Johns kirke i Toronto.

 

VII

 

I susende fartbar det rundt Lake Ontario, gjennom Missisauga, Oakville, Burlington, Hamilton,Grimsby, St.Catharines og Welland, ned til Ft. Erie, bare for Œ oppleve attruckene Çsto kubbÈ pŒ Peace Bridge over til USA.

 

I like rasendefart kj¿rte vi derfor tilbake til Niagara Falls, og sŒ de ber¿mte fossene!(medkasinoet) f¿rst fra kanadisk(Canadian Horseshoe Falls), og sŒ fraUSA-siden(American Falls).

 

Etter enatskillig t¿ffere immigrasjonsoffiser pŒ grensen enn i Toronto, med utfyllingav immigrasjonspapirer og det gr¿nne visumkortet, bar det videre inn i Buffalo,hvor Route 190 tok oss langs havnen og den karakteristiske Seneca building,helt til vi fant krysset ved Broadway hvor reisemŒlet den dagen til slutt komtil syne i nummer 6298, der et stort skilt forkynte:

 

Holy Mother ofthe Rosary Cathedral, Polish National Catholic Church.

 

Inne i vestibylensto sŒ min venn, Biskopen av Buffalo-Pittsburgh bisped¿mme og tok i motpilegrimen fra gotnes:

 

ÇWelcome to theUnited States, Father!È

 

VIII

 

"Mysterietmed den forsvundne bagasje" hadde gŒtt foran meg, for Biskopen haddeallerede kj¿pt toalettsaker til meg, pŒ drugstoren like ved, og forsikret atjeg skulle fŒ lŒne pyjamas av ham.

 

Men jeg har etm¿te, sa han, sŒ du fŒr vente her et par timers tid! Thaddeus forsvant tilbaketil byggekomiteens utfordringer. Etter noen minutters samtale med kanadierne sade h¿flig takk for seg.

 

ÇThe sanctuaryÈ,det store kirkerommet var m¿rkt og stille. Jeg satte meg derfor i det lillehverdagskapellet for Œ takke og be. Jeg mŒtte virkelig klype meg i armen!

 

Plutselig sattjeg, en luthersk prest og Leiv Aalen-disippel fra Norge i en katolsk kirke iUSA! Gjest hos en katolsk Biskop!

 

Inntrykkene varmange og ubearbeidet.

 

Hva kunne Herrenmene med Œ ha f¿rt meg hit?

 

IX

 

F¿r Thaddeus,kapellan Rick Seiler og menighetrŒdet hadde l¿st problemene omkringfinansieringen av glassmaleriet i sin nye katedral fikk jeg ogsŒ lyttet pŒradio, der KYW-1060 nede fra Philadelphia med sitt ÇAll-News, All the timeÈ blef¿rste stasjon.

 

Endelig komBiskopen, og sŒ kj¿rte vi tilbake nedover Broadway til BispegŒrden. Der stohusholdersken Evelyn klar med aftensmat.

 

En hyggeligsamtale, og sŒ leggetid. Men f¿rst Biskopens invitasjon til Morgenmesse ikapellet: ÇMen du vil vel sove i morgen, Svenn?È.

 

F¿r jeg stupte iseng pŒ gjestev¾relset hadde jeg fŒtt forsikret Thaddeus om at jeg gjerne blemed til Messen.

 

ÇGreit, v¾r klarklokken 0700!È

 

X

 

Det ble etunderlig kirkef¿lge som satte seg i Buicken: Biskopen, Evelyn, Peppy og enpensjonist fra nabolaget. Hunden var forresten oppkalt etter Biskop"Pep", sŒ den mŒtte naturligvis hete Peppy. Den var med pŒ allebilturer og satt foran med biskopen. Og sŒ da: Fader Svenn fra Norge.

 

Sammen feiret viDen Hellige Messe etter en enkel hverdagsordning, hvoretter Biskopen invitertehele gudstjenestemenigheten med pŒ Memory Restaurant nede i Lancastershovedgate til frokost: Bacon, stekte poteter og egg, og Beach Boys, theRonettes , Classics IV, Stevie Wonder og andre oldies som underholdning tilmaten. Og det er virkelig sant: Du fŒr deilig frokost og juice til 2 $!

 

Taddeus insistertepŒ Œ ta meg ut til alle mŒltid, og betale alt for meg under oppholdet, sŒ jegbrukte ikke penger i det hele tatt i NY.

 

Unntaket var enlunsj der det ble servert polsk p¿lse med staben i bispegŒrden der ogsŒkontordame Barbara og kapellan og ishockey-fan Rick Seiler var til stede.

 

XI

 

Etter frokost vardet tid for en ny tur til katedralen. ÇDu mŒ hilse pŒ pensjonisteneÈ, saBiskopen. Og sŒ ble ÇThe Father from NorwayÈ satt til Œ bringe en hilsen tilpensjonistene. Etter jeg hadde hatt ordet rakte flere av de enslige damenehŒnden i v¾ret og spurte om jeg var gift!

 

Biskopen, somogsŒ er sogneprest lokalt, overlot sŒ resten til kapellan Rick, og tok singjest med pŒ en runde i kirken. Katedralen er fra 1997 og ligger pŒ en sv¾reiendom som de skal bygge bispegŒrd, kontorer og diverse annet pŒ. F¿r var mannede i Buffalo. En god del inventar fra den gamle kirken ble med hit.Menigheten har vokst siden de flyttet ut hit. PNCC er et interessantkirkesamfunn.(www.pncc.org) De polske r¿ttene er tydelige, men der er ogsŒ myetypisk amerikansk. Til s¿ndagsmessen kommer det ca. 300 av en menighet pŒ 700sjeler. Mange pensjonister. PŒ mange felt typisk katolsk, men en delforskjeller i forhold til Rom: Tror ikke pŒ pavens ufeilbarlighet, MariasHimmelfart, en annen offertanke i eukaristien. "En ¿stlig kirke medvestlig liturgi." De er sv¾rt Œpne overfor oss.

 

BesΠmeg ogsΠiBishop Peplowski Parish Center. En har bingo, fried fish dinners ( hit kommerdet 1000 stykker ). Tok mange bilder dere kan se i albumet.

 

XII

 

Tid for et nyttmŒltid f¿rte oss til middag til Olive Tree , en annen av de billige og goderestaurantene, der jeg bestilte en gresk rett der porsjonen viste seg Œ v¾rekjempestor!. Utrolig mye fetaost, salat og olje! Drikke til : Hires Root Beer.Biskopen var i det hele begeistret for ÇRot¿lÈ Lancaster har som mangeamerikanske smŒbyer mange kirker, utenom PNCC er det Rom, en luthersk,baptistisk, og metodistisk kirke osv.

 

Godt samarbeidmed en Çfuneral agentÈ h¿rer ogsŒ med for en menighet, og Thaddeus med detdŒrlige hjertet flirte godt da han pekte mot byrŒ-d¿ren: ÇTheyÕre dying to getin there!È

 

XIII

 

Det var blitt 29.januar.

 

Min siste dag hosmine gammelkatolske venner opprant med en ny messe og et nytt restaurantbes¿k,f¿r vi satte kursen til radiostasjonen pŒ andre siden av jordet forbispegŒrden. Familie-eide WXRL 1300 AM ble nemlig h¿rt da jeg var sogneprest iBud, sŒ det var meget vellykket at jeg kom. Eieren, RamblinÕ Lou er selv pŒluften hver dag, og reiser i helgene rundt med familien og syngercountry&western i omrŒdet.

 

Datteren LindaLou tok imot Biskopen og jeg, som jo begge er sv¾rt interessert i radio.Thaddeus fortalte meg hvordan han som ung menighetsprest i Pennsylvania haddesitt eget radioprogram, og ble h¿rt og kjent i de fjerneste kroker avlandsbygda.

 

Jeg spilte inn etpar hilsener og promos : ÇI love country music, so I listen to WXRL 1300 AM inNorwayÈ!

 

Ved det sistemŒltidet vi hadde sammen pŒ Olive Tree, insisterte Biskopen pŒ at vi skullevelge hyse fra Maine, noe jeg selvsagt syntes var et godt valg, siden hyse fraBuadjupet var popul¾r mat i Bud PrestegŒrd.

 

Turen gikk sŒrett til Gr. Buffalo IntÕl airport, hvor vi omfavnet hvernandre og sa farvel.

 

ÇYou will bebackÈ, var Biskop Peplowskis avskjedshilsen.

 

Ute pŒ flyplassensto Mesaba ALs Saab Fairchild 340 klar, og etter avisning lettet vi pŒ vei motLake Erie pŒ vei til ÇThe Motor CityÈ og ÇTamla-MotownÈ musikkens hjemby,nemlig Detroit, Michigan. Flyturen ble nok litt humpete, men det lille r¿deflyet klarte brasene flott.

 

XIV

 

ÇDetroit sucks,Èsa mannen i setet ved siden av meg der vi sŒ ned pŒ lyshavet fra storbyen vedMichigan-sj¿en under oss. Men fyren fra Minneapolis var grei nok, og viste megn¿yaktig hvordan jeg skulle finne Northwest ALs DC-9 klar for Nashville pŒ denandre siden av Wayne County Airport.

 

Det er alltid enfordel Œ gjennomf¿re en god del forarbeid f¿r en legger ut pŒ lange reiser.Kanskje bl.a. nettopp i den ordentlige ÇRough GuideÈ, ÇLonely PlanetÈ ellerhvilket forlag man satser pŒ. Disse og mange flere har ogsŒ internett-oppslagmed alt fra tradisjonelle reisebeskrivelser til hvordan man skal kunneplanlegge reisen pŒ billigste vis.

 

Bes¿k pŒradiostasjoner var avtalt, og ikke minst at jeg skulle fŒ bo hosprof.dr.theol.KŒre Berge ved Vanderbilt University, opprinnelig fra Algr¿y, somakkurat dette Œret hadde sitt andre Nashville-opphold med sin familie.

 

Et inntrykk avhvor jeg skulle fikk jeg da jeg satt vel forvart inne i DC-9 en, ogflyvertinnen kom med en cowboyhatt!

 

ÇIs this yours?È

 

XV

 

Vi lettet i k¿med mange andre fly kl 2100 lokal tid, og litt urolig ble det, og flyverenunnskyldte sŒ mye, men ruten han valgte f¿rte oss 15 minutter f¿r ruten 2145lokal tid inn til BNA, som er koden for flyplassen i Music City USA.

 

Flyturen s¿roverble preget av det vidunderlige lyshavet fra de mange store og smŒ byene s¿rovergjennom Michigan, Illinois, Kentucky og Tennessee. S¾rlig var det flott Œsirkle over Nashvilles strŒlende fremtreden. I Norge ser vi veldig lite nŒr viflyr, nŒ sŒ jeg by etter by badet i lys.

 

Vel nede pŒbakken ble jeg m¿tt av KŒre, og etter nye forgjeves bestrebelser for Œ fŒ igjenbagasjen hos United Airlines, bar det langs freewayen til 4731 Benton Smith Rd,som ligger pŒ grunnen fra et slag under den amerikanske borgerkrigen, like vedBrentwood, Tennessee.

 

For Œ gj¿re enlang historie kort, ankom bagasjen f¿rst skadet etter 4 dager, etter at denhadde reist 3 ganger tur/retur over Atlanteren med KLM tilbake til Amsterdam!

 

Vel, det varhyggelig Œ m¿te venner fra bibelgruppen hjemme i Fjell, og det tok ikke langtid f¿r vi hadde funnet tonen igjen.

 

Ekteparet ogfamilien Berge gjorde alt for Œ ta seg av meg og for at jeg skulle komme rundti det sv¾re Nashville-distriktet. De var ellers glade og takknemlige for atderes eldste s¿nn hadde hatt "englevakt" og unnsloppet tornadoen somrammet hans studiested i Clarksville, Tennessee, rett f¿r jeg kom.

 

Dagen etterkj¿rte Solveig Berge meg til NRB'99 pŒ det kjempesv¾re Opryland Hotel, somligger like ved Grand Ole Opry.

 

XVI

 

Jeg begyntel¿rdagen med Œ delta pŒ Radio Advertising Bureaus seminar om radiosalg. SenerepŒ dagen var det International Reception. Her traff jeg de andre norske, bl.aden dav¾rende lederen for Pe7, Ole Tamlag, samt mange andre hyggelige mennesker.Kl. 1900 var det sŒ Œpning av General Session. En stor aften, med bl.a. finsang av Cheri Keaggy og the Goodman family. Nydelig Country Gospel! R¿rendetale ved pinsevennbiskopen T.D. Jakes fra Dallas.

 

S¿ndag 31. Januarinsisterte familien Berge pŒ at jeg skulle v¾re med dem pŒ gudstjeneste i"deres" menighet Forrest Hills Baptist Church. Og slik ble det. Kl.9.30 var det f¿rst s¿ndagsskole for de voksne. Tema: Homofilisp¿rsmŒlet.Prestene fra Norge satt pŒ s¿ndagsskolebenk og h¿rte lekmannen Tom forelese omsp¿rsmŒlet pŒ klassisk kristelig vis uten utenomsnakk av noe slag. OgsŒ restenav familien hadde sine klasser.

 

Forrest Hills,med Sydstatsbaptistene i ryggen, er en ordentlig Çhele familienÈ-menighet.Berges gikk der hver s¿ndag og onsdag. Og at det var artig Œ oppleve dennekirken, det er sikkert. Flott salmesang da gudstjenesten tok til med All Hailthe Power og sv¾rt kor i spissen og god preken ved pastor Jerry.  En stilig og stor kirke med mange, mangemennesker tilstede.

 

S¿ndagen varellers noe preget av Superbowl mellom Atlanta Falcons og Denver Broncos. Menjeg hadde ikke tid til amerikansk fotball. NŒ ventet den store utstillingen pŒNRB nede pŒ Opryland. Jeg gikk rett til Harris Broadcast sin stand og m¿tte vŒrkontakt som er tidligere Ecuador-misjon¾r, og nŒ altsŒ har gŒtt over ikringkastingsbransjen. Han ba meg umiddelbart pŒ kaffe og is i en av detallrike restaurantene i Opryland Hotell, og snart var vi inne i dype samtalerom Northern Star. ÇLook here, Svenn, I want you to meet some guys who mightwant to come up with some ideas for your project.È

 

Og slik ble detstort sett hele tiden de n¾rmeste dagene.

 

XVII

 

Jeg fikk derforikke gjennomf¿rt det planlagte program pŒ kongressen, da jeg hele tiden blebedt ut og folk gjerne ville h¿re om Northern Star-prosjektet. Jeg har ikkeskj¿nt f¿r at folk reiser mest pŒ slike kongresser, og s¾rlig pŒ utstillingenfor Œ treffe andre!

 

M¿tte sŒforskjellige folk som en fra Merlin Communications(ex BBC Shortwavesendersteder). Yehuda... fra Arutz Sheva 711, Chuck Adair fra WWCR Shortwave,High Adventure Communications, og- Amy Grant.

 

Dagen etter bleavsluttet med bes¿k pŒ WLAC Newstalk 1510, der jeg var pŒ luften med Phil. SŒselskapets 4 ¿vrige stasjoner.

 

Tirsdageninneholdt ogsŒ et stasjonsbes¿k, nemlig pŒ

GaylordCommunications sine stasjoner, med WSM-AM i spissen, og deretter bar det innomWillie Nelsons butikk i n¾rheten for Œ kj¿pe presanger. Om kvelden var detbankett sammen med 1600 andre i en av Oprylands kjempemessige ballsaler. Taleav Chuck Colson og sang bl.a  avSteven Curtis Chapman.

 

XVIII

 

Onsdagen ble minsiste dag i Nashville for denne gang. KŒre kj¿rte meg ut til TWA-avgangen fraNashville til St.Louis, hvor jeg landet 1045. Harris-karene hadde nemliginvitert meg pŒ gratis-tur til senderfabrikken i Quincy, Illinois.

 

Det ble et fagertsyn fra flyet av Nashville, elvene Cumberland og Tennessee, byeneClarksville,TN,  Paducah, KY,Cairo, MS, og sŒ tre nye elver, Mississippi, Missouri og Ohio. Etter enda flerebyer fl¿y vi inn i St.Louis fra nordvest, og landet pŒ Lambert International.Her hadde drosjefirmaet Colemans fra Quincy en sjŒf¿r klar for meg, Çat BaggageCarousel #3, wearing a white baseball capÈ som det sto pŒ beskrivelsen, og sŒkastet vi oss ut i trafikken pŒ Interstate 70, f¿r vi fant Highway 61. IHannibal, Mark Twains, Tom Sawyers og Huckleberry Finns by, krysset viMississippi, og grensen mellom Missouri-Illinois. Etter 2 timer nŒdde vi AbeLincolns by Quincy, hvor jeg tok inn pŒ Holiday Inn.

 

Jeg fikk enhalvtimes fri f¿r en sjŒf¿r fra Harris hentet meg og jeg ble fraktet tilfabrikken i Wismann Lane. Jeg ble f¿rt inn i selveste styrerommet med ledelseni konsernet tilstede, og, om ikke f¿r, skj¿nte jeg nŒ at Northern Star varblitt alvor.

 

Senere pŒettermiddagen var det omvisning pŒ FM-og AM-fabrikken, hvor bl.a. nye senderetil gamle kjenninger som KBOI-670 i Boise, ID, og KJR-950 i Seattle, WA ston¾rmest leveringsklare.

 

Om kvelden blejeg bedt ut til en minst 1,5 kgs biff pΠthe Patio sammen med vertskapet! Om jegklarte Πspise opp? Ingen fare, er man skikkelig fin, spiser man ikke opp!

 

Torsdagen opprantmed et nytt bes¿k pŒ Harris, f¿r avreise til St.Louis og flyet til Detroit.

 

SŒ skulle jegogsŒ endelig fŒ reise med ÇKLM Royal DutchÈ. En Boeing 747, ÇAdmiral ByrdÈ medCapt Lieveling ved spakene forlot amerikansk jord kl 1930 lokal tid retningSchiphol. Det ble vakre glimt av Detroit, London, ON, Toronto og Buffalo f¿rjeg fikk nok med Œ holde meg fast oppover St.Lawrence. Vi forlot Nord-Amerikaover Goose Bay, Labrador, passerte rett s¿r for Gr¿nlands sydspiss, f¿r Island,Hebridene, Inverness, og Aberdeen ble passert rett f¿r siste strekket iutrolige 1094 km/t ned til Dronning BeatrixÕ land.

 

XVIX

 

Dette skulle ikkev¾re noen preken. Og likevel. PŒ reiser mister vi liksom vŒrt vanlige nettverk,det vi har rundt oss til daglig, referanserammene. Det kan v¾re sv¾rt farlig.PŒ reiser kan vi m¿te fristelser som det er lettere Œ gi etter for fordi vi erborte fra det kjente, og kan tro ingen ser oss.

 

Men reiser kanogsŒ bli til velsignelse. Kanskje vi kan fŒ oppleve Œ bli mere avhengige avHerren? Kanskje ser vi klarere hvor meget vi har Œ takke for hjemme, ektefelle,barn og hjem. Kanskje vi oppdager alt vi har felles med "Hands across theSea"- medkristne i andre konfesjoner, og ser herligheten i det som iegentlig forstand er "den katolske kirken", Kristi sanne menighet pŒjord. Kanskje vi m¿ter engler. Men viktigst: Kanskje blir vi ogsŒ ekstralydh¿re for Jesu Ord, for Herrens kall og plan med vŒre liv. Hvordan han f¿reross langs sin merkelige vei, ved sitt Hellige n¾rv¾r og Mysterium.

 

Den enelektieteksten for Midtfaste, fra 5.Mos.8, har jeg meditert mye over.

 

Vi legger merketil at vi her m¿ter et helt annet gudsbilde enn sosialdemokratiet vilgodkjenne, og folkekirken nok vil ta inn over seg.

 

"Ydmykedeg og pr¿ve deg."Det er sv¾re ting. Og det skjedde altsŒ nettopp pŒ en reise, som attpŒtil varte40 Œr-i ¿rkenen.

 

Slik er ogsŒ GudaltsŒ.

 

Herren etterlateross ikke i tvil. Den som vil ta korset opp og f¿lge Ham, vil ogsŒ l¾re Gud Œkjenne fra en side som ofte er for vanskelig og uforstŒelig for oss.

 

Men nŒr det ersagt:(les 8,3b)

 

Dette er detheller ingen tvil om. Og pŒ andre siden av pr¿velsen stŒr l¿ftets land, Kanaan.(8,7-9)

 

Men glem ikkeHerren i din medgang! DŽt er nok summen av 5.Mos.8. (8,11+17-19) Se, dŽt er saken Herren vil legge inn pŒoss i kveld, inn i vŒre trengsler!

 

Dette er etmerkelig omrŒde Œ reise i. Her trenger vi den store reisef¿rer og guide,HelligŒnden. Mange ganger reiser vi i tŒken, og "ser ikke land." "Viskj¿nner ikke hva Han taler om."(Joh.1618)

 

Da er det godtmed utsynet over de store elver, sj¿er og byer.

 

Men viktigst avalt er utsynet nden gir nŒr Han b¾rer Jesu Ord til oss: "Sanneligsannelig sier jeg dere: dere skal grŒte og klage, men verden skal glede seg,men sorgen skal bli forvandlet til glede."(Joh.16,20)