(VestNytt 241205)

Blanke ark ognye fargestiftar

SjΠogsΠkvabibeltekstar kyrkja har vald ut til advent og jul

Advent og jul innleier det nyekyrkjeŒret.

– Det symboliserer at me sommenneske kan fŒ ein ny start, seier sokneprest i ¯ygarden, Svenn Martinsen.

 

Kyrkja: Kyrkja har si eiga tidsrekning.KyrkjeŒret gŒr frŒ f¿rste s¿ndag i advent til domss¿ndag som er siste s¿ndagenf¿r det nye Œret tek til. PŒ domss¿ndag fokuserer tekstane og preika pŒ dei toutgangane av livet kristendomen talar om, medan fokus er ÇblidareÈ pŒ s¿ndaganei advent.

Eit nytt perspektiv

– PŒ 1.s¿ndag i advent i Œr nytta meLukas 4, der Jesus ropar ut eit nytt nŒdeŒr: Han starta eit nytt l¿p og eitnytt perspektiv for oss alle, fortel Svenn Martinsen.

Han meiner advent og jul er eit godt h¿vetil Œ sjŒ pŒ livet sitt pŒ nytt.

– Ein fŒr ny nŒde frŒ Gud, og nyemoglegheiter til Œ gjera noko med livet sitt.  Dette er ein god inngang pŒ bŒde kyrkjeŒret og kalendarŒret,tykkjer Martinsen.

Sj¿lv vil soknepresten bruka mykje tid pŒkyrkja i jula. Han skal ha tre gudstenester julaftan, og fleire gudstenester iromjula og ved nyttŒr.

Fjerde s¿ndag i advent var det Johannes d¿yparensom stod i fokus i kyrkja. Han som profeterte at Jesus skulle koma, og seinared¿ypte Jesus.

Skitne-s¿ndag

– Johannes sa at Jesus skal koma, ogat han sj¿lv skulle avta. Det fortel ogsŒ noko om korleis me som menneske i dagogsŒ kan ta innover oss julebodskapen, seier Maritinsen som vonar ikkje allebrukte siste s¿ndagen f¿r jul som ein Çskitne-s¿ndagÈ.

– Det fŒr vel greia seg om detluktar reint til jul, gliser Martinsen. Det er viktig at ein ikkje stressarslik pŒ f¿rehand at ein er heilt pest nŒr h¿gtida kjem.

gΠtil gudsteneste julaftan, er eintradisjon for mange, men dette er ikkje ein lang kyrkjeleg tradisjon.

 – Denne skikken har ikkje sŒ lang historie, pŒ mangeplassar tok dei ikkje til med gudsteneste pŒ julaftan f¿r pŒ 1970-talet, fortelMartinsen. Historisk har det vore viktigare Œ gŒ i kyrkja f¿rste juledag.

Bj¿rgvin-biskop Ole D. Hages¾ther sa fornokre Œr sidan at ein prest berre b¿r bruka sju minutt pŒ preika i juledagane,fordi det dŒ kjem mange til kyrkja som ikkje er vand med Œ h¿yra preiker. SvennMartinsen er ikkje heilt samd.

MΠvera uspanande

– Eg tykkjer om lag 20 minutt er brafor ei vanleg preik. DŒ fŒr ein h¿ve til Œ gi to eller tre punkt Œ hugsa,meiner soknepresten. PŒ julaftan b¿r ein nytta eit kvarters tid for at bŒde smŒog store kan fŒ noko med seg.

Han har ogsŒ vorte oppmoda til Œ ha fleiresŒkalla ÇsamtalepreikerÈ. Det er nŒr presten gŒr mellom kyrkjebenkane og heldpreika si.

– Det har vore popul¾rt, og egtrivst med det, men eg kan ikkje gjera det kvar gong.

Martinsen meiner ein ÇmŒ t¿rra Œ vera littuspanandeÈ.

– Det er ikkje lurt Œ alltid brukafor mange spanande verkemiddel som metaforar og preikeform. Ein prest mŒ hugsaat det er ordet i Bibelen som skal frelsa folket. Det er grunnen til at eg sither som prest i dag, at ordet frelser. Han som er sj¿lv er Ordet, har frelstmeg, sier han.

Langt eller kort, tema for kva han skalsnakka om pΠjulaftan er i alle fall klart.

– Eg skal fortelja folket at det erf¿dd ein frelsar, og at han er Kristus, Herren, seier Martinsen.

Advent

1. s¿ndag: Jesus ropar ut eit nytt nŒdeŒrÇheimeÈ i synagogen i Nasaret. Nye moglegheiter for dagens menneske er ei avmeiningane som kyrkja trekkjer ut. (Luk 4, 16-22a)

 

2. s¿ndag: Jesus fortel at menneskesonen(Jesus) kjem att i den timen menneska sj¿lv ikkje ventar det. Moralen er difor:Ver beredt! (Luk 12, 35-40)

 

3. s¿ndag: Jesus anerkjenner Johannes somsin bodbringar (Matt 11, 11-19). Johannes d¿yparen vert ogsŒ sett i perspektivmed ein profeti (Jes 40, 1-8) frŒ gamletestamentet som fortel om bodbringarensom skal koma f¿r Jesus.

 

4. s¿ndag: Johannes d¿yparen konstatererat Jesus har Çteke overÈ. Det er dŒ han seier: ÇHan skal veksa og eg skalminkaÈ. (Joh 3, 26-30)

Jul

Julaftan: Det tradisjonelle juleevangelieter teksten, som fortel historia om den natta Jesus vart f¿dd. (Luk 2, 1-14(20))

 

Julenatt/Juledag: Den eigentlegeinkarnasjonsmessa (at Gud vart menneske) fram til julaftan vart den mestvanlege dagen ΠgΠi kyrkja. Teksten handlar ogsΠher om det tradisjonellejuleevangeliet, Luk.2.

 

1. juledag: Her er teksten frŒ Johannes1,1-14 der  at ÇI opphavet varordetÈ. Og: ÓOrdet vart kj¿t og tok bustad mellom oss.Ó Det er ein meirÓteologiskÓ variant av juleevangeliet.

 

2. juledag: Dette er Stefanus-dagen, tilminne om Stefanus som vart den f¿rste kristne martyren. Dagen handlar ogsŒ omforf¿lgning av kristne generelt. Jesus seier i teksten (Matt 10, 32-39) at:ÇTru ikkje at eg er komen for Œ skapa fred pŒ jordaÉEg er komen for Œ setjaskiljeÉDen som misser livet sitt for mi skuld, skal vinna det!È

 

NyttŒrsaftan: Handlar om at Guds miskunnog tilgjeving er ny kvar morgon. (Klag 3, 22-26), og ei oppmoding til kristneom Œ halda ut til Jesus kjem att.

 

NyŒrsdag: Handlar om kva Jesu Namn betyr.Matt.1,20b-21.

 

Kristi Openberring: Den siste juledagenpeikar pΠat Jesus er Ljoset for Verda. Joh.8,12.

 

¯ystein Vik

 

Svenn Martinsen¿nskjer folk velkomen til kyrkja for Œ fŒ ein ny start pŒ livet med det nyekyrkje- og kalendarŒret. Foto: ¯ystein Vik