"...du hev kalla oss til hava ein heim i di kyrkja p jordi,..."

 

Det var en sndags formiddag vinteren 1965. Foranlediget av Guds kall p flere barneleirer i Santalmisjonen hadde det blitt alvor med vre en kristen. S hadde jeg kommet meg til Hymesse hjemme i Fana kirke. Jeg hadde ikke s vanskelig for finne frem p salmeseddelen. Salmene sto jo oppsltt p tavler rundt i kirkerommet Men liturgien? Her var ikke mange jeg torde sprre om hjelp. De var jo eldre nesten alle som var kommet til gudstjenesten. Til slutt fant jeg "Hgmesse p sundagar" bakerst i "Nynorsk Salmebok". S n satt jeg og fulgte med mens prost Theodor Hovda sto for alteret og ba "Den lmenne kyrkjebni":

 

"velege, miskunnsame Gud! Me takkar deg for alle velgjerningane dine mot oss! Du gjev dagleg brd, du gjev gleda og gode dagar, du uppsedar oss for ditt rike med kross og trengsel. Du hev gjeve oss ditt heilage ord, du hev kalla oss til hava ein heim i di kyrkja p jordi, og du hev sett oss eit veleg ml hj deg."

 

Et ordinasjonsjubileum

 

Dette bildet fra tidlige tenr kom til meg under mitt nylige ordinasjonsjubileum. Det er blitt 20 r som menighetsprest i Den norske kirke. Ordene som ble uttalt i den 800 r gamle steinkirken i sentrum av Fanabygden brant seg inn i sinnet, og gav en varig visjon av Guds Kirke som brer av et mysterium, "Kristus blant dere, hpet om herlighet,"(Kol.1,24 flg.) bde der vi bor, og utover hele jorden.

 

ret etter sto jeg konfirmant i den samme kirken. Det var den samme presten. Hans siste konfirmantkull. "Og jeg er viss p at han som begynte en god gjerning i deg, skal fullfre den inntil Jesu Kristi dag."(Fil.1,6)  Det var ordet han skrev i lommetestamentet jeg fikk.

 

12 r senere satt jeg foran alteret i Fana kirke og hrte Bjrgvin Biskop tale til meg som ordinand. Jeg var blitt 27 r. I mellomtiden hadde jeg ftt oppleve mange sider av kirkebildet. Det var det sterke kall til personlig omvendelse i Skolelaget, den karakteristiske blandingen av et friskt ungdomsmilj og evangelisk appell i det som var Ungdomsforbundet. Det var den noks amerikansk-pregede karismatiske vekkelse og parallelle Jesus-vekkelse, begge med et sterkt bilde av en Kristus som lever og gjr inngrep hos enkelttroende og handler med Guds menighet. Og det var det konservative og hykirkelige miljet i FBB og Pro Ecclesia, senere Kirkelig Fornyelse, begge med trygt fotfeste for tro og kristenliv p Skriftens og Bekjennelsens grunn.

 

P mange mter var det FBBs tidligere formann, professor dr.theol. Leiv Aalen, som fikk "dra sammen" bilder og impulser hos meg til en integrert helhet. Som hos mange andre hadde rett nok biskop Giertz' roman "Steingrunnen" allerede et par r p forhnd blitt avgjrende for meg for forstelsen av hva reformatorisk kristendom er.

 

Men den lille, store mann p MF fikk i mange samtaler, bde ved egen teologisk tyngde og fromhet, vise den unge student noe om hva Kirken egentlig er: Den er jo det sted der Den Hellige nd blir gitt ved Ordet og sakramentene som midler. Slik virkes troen, "hvor og nr Gud vil, i dem som hrer evangeliet, nemlig at Gud, ikke for vre fortjenesters skyld, men for Kristi skyld, rettferdiggjr dem som tror at de blir tatt til nde for Kristi skyld..."(CA V)

 

Prestetjeneste i kontinuitet med fedrene!

 

Professor Aalen s som kjent Den norske kirke som selve stedet for frelsestilegnelsen, og som fortsettelsen av Kristi kirke. Dette kunne han si fordi kirken bestr i kraft av reformatoriske lreavgjrelser med Confessio Augustana i spissen, noe som avgrenser den bde fra Rom til hyre og de reformerte og svermerne til venstre. P denne grunnvoll er det rett og slett tale om en gjenoppdagelse av Skriftens Ord. Samtidig var ikke dette noen ny "luthersk" kirke, men den samme som hadde vrt like fra begynnelsen av. Da de evangeliske trdte frem for keiseren i 1530 var det derfor en viderefring av oldkirken og dens kumeniske symboler det var tale om. I den forstand er f.eks. rettferdiggjrelsesdogmet, "rettferdiggjort uten vederlag for Kristi skyld ved troen,..."(CA IV) "katolsk:" Og enda mer: Lutherdommen er i egentlig forstand kumenisk. Klassisk er, sa Leiv Aalen, formuleringen i CA VII: "Like ens lrer de(evangeliske) at det alltid vil forbli n hellig kirke. Men kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lrt rent og sakramentene forvaltet rett."

 

Her var Kirken. Og i "denne kristne kirke"(LK, forkl. 3.art.) skulle jeg f begynne min tjeneste for Herren. P min ordinasjonsdag, 30.august1978 hadde da ogs biskop Thor With valgt som tekst: "Han skal vokse, jeg skal avta."  (Johs. 3,30) Noen minutter senere, rett fr jeg skulle preke som frste gang som ordinert prest, omfavnet biskopen meg i gangen til sakristiet: "Vr frimodig, bror!" Jeg hadde en sterk flelse av glede over f lov til g ut i tjenesten. Men jeg kjente ogs p "ndens fattigdom"(Giertz), overfor de svre ordene i ordinasjonslftet, under det flgende hndslaget og ikke minst under selve embetsoverdragelsen, "da de eldstes rd la sine hender p meg".(1.Tim.4,14)

 

"Et non confundebar":Identiteten prves som prest p 80-tallet

 

20 r er gtt. Begivenhetsrike r for Den norske kirke. Brre Knudsen-sak og andre prestesaker kom til dominere bildet ikke bare for meg, men for mange andre prester. Ogs i ikke uvesentlig grad sprsmlet om kvinnelige prester. 80-tallet betydde ogs sterke brytninger om dpspraksisen, ikke minst i Romsdal, hvor jeg var prest hele tiret.

 

Det gjaldt hele veien sprsml som p det aller sterkeste berrte prestetjenestens identitet. Ikke minst hos en som hadde sittet ved Leiv Aalens ftter. Men samtidig, for en som hadde lrt hva Kirken er, og som trodde at den tross alt fantes i Den norske kirke, var det mulig st i tjenesten, med bde dens k og glede, i bde anfektelse og takknemlighet.

 

90-tallet: Hva "reformene" frte til

 

Men 90-tallet har innvarslet en helt ny situasjon. Kirkemtet vedtok i 1990 at det ville vre "en rikdom" f en kvinnelig biskop. Regjeringen tok signalet og utnevnte Rosemarie Khn et par r etter. Hun ble vigslet med mye liturgisk stas av Reformbevegelsens fremste talsmann, med en "indremisjons"-og "misjons"-biskop ved sin side. Vi fikk biskopenes "kirkebot"-uttalelse og ikke minst bispemte-og kirkemteuttalelsene om homofilisprsmlet. Og vi fikk ny kirkelov. Kirkeloven ble hyllet som en avgjrende del av Reformbevegelsens byggverk. Men det br ogs interessere oss hvilken sammenheng denne lov str i. En ting er lovteksten. En annen de politiske fringer fra Stortinget. Professor Oftestads glimrende nye bok dokumenterer med all nskelig tydelighet hva den norske kirke n er blitt, til tross for bde kirkelig og kristelig fromhet og snillisme.

 

Ved ny kirkelov, den positivistiske kirkerettsoppfatning som kirkedepartementet hyller, og gjennom statsforvaltningens "mlstyring" innebrer Reformbevegelsens veivalg i 1976 (Fri folkekirke innefor statskirkesystemets rammer, med utvidet kirkelig selvstyre) i realiteten: Kirke p statens premisser!

 

Professor Aalen skjnte de siste r fr sin dd i 1983 hvilken vei det bar, jfr. "Hva nesten alle mener seg vite og hva bare de frreste forstr"(VL 101180). Se ogs artiklene "Antropologi og teologi II", s sent som i LKT 20-21/82, og hans konklusjon i TTK 4/82, s.295.

 

Innfor det nye rtusen str staten ikke bare for drap av forsvarslse barn i mors liv. Det er ogs en avgrunn mellom den kristne Kirkes syn p ekteskapet p n side, og statens likestilling av ekteskapet, med "seriemonogami", samboerskap og partnerskap, p den andre.

 

En annen kirke

 

Men hva gjr kirken i denne situasjon? Staten nsker at den skal gjenspeile folkeflertallets "liv og lre". Og kirken, med de geistlige i spissen, tilpasser seg. Men bryter dermed med Skriftens bilde av bde Kirke og embetsbrer. Og man fjerner seg fra det som har vrt regnet som kristen etikk. Aller mest bryter det n p dypt vann om hva det er vre kristen i det hele. Hva skal til for bli frelst? Om jeg vil vre en kristen og vil til himmelen, kan jeg da velge en livsfrsel som bryter ikke bare med Skrift og Bekjennelse, men ogs med kirkelig tradisjon? Selvsagt kan jeg ikke det.

 

Det er dette bl.a. lresaken i Tunsberg dreier seg om, "Strandebarmerne", SKG og vi i FBB har forskt vitne om. Godt er det derfor at vr ssterbevegelse SKG n har valgt prost Dingstad til leder av sitt Veilederkollegium.

 

Med bde "mindretallets" vranglre i homofilisaken, og flertallets behandling av dette sprsmlet som adiafora, vitner Den norske kirkes bispe-og kirkemte galt. Her er det i virkeligheten tale om seile skuta videre med pen bunnventil.

 

Jeg kan derfor ikke se det annerledes enn at Den norske kirke i dag er en annen enn den jeg ble ordinert til tjeneste i. Jeg kan ikke se det annerledes enn at prestene har ftt en ny arbeidsgiver, og menighetene en ny overbygning virke under.

 

Her er nye realiteter.

 

Bekjennelsesbevegelsens vei videre

 

Hva er nytt med dagens situasjon i forhold til kirkens historie, spr ogs konservative teologer. Vi har hatt vranglrende biskoper fr. Guds Folk har vrt ille ute mange ganger. S sant, s sant. Og Gud har kommet til redning. P sin mte og i sin tid.

 

Andre spr hva vil skal med biskoper i det hele. I vre kretser har vi tradisjonelt hatt et romslig syn nr det gjelder begrunnelsen for, ja endog berettigelsen av bispeembetet. Men vi mener at n m den som vil tenke radikalt om dette sprsmlet ikke glemme at selv i adiaforasprsml er det stundom ndvendig avlegge den gode bekjennelse.(FC X)

 

Leiv Aalens lrefar, Hermann Sasse, kritiserte en gang(1961) skandinavisk lutherdom for leve etter prinsippet: "Etter vinter kommer vr." Det kan vel hende Sasse her var ganske treffsikker. M vi ikke overveie om det nettopp blant oss som vil vre Skrift-og bekjennelsestro gis en blyethet, misforsttt fromhet og snillisme som vi br bde ptale og tale ut med hverandre om?

 

Fra vrt ststed ser det nemlig ut som vi har tapt skanse etter skanse de siste tir ved ha vrt alt for "milde i rsten" ved de aktuelle korsveier. Er vi for redde for "ta vrt kors opp"(Luk.16,23 flg.+par.), og s stanser det lett med erklringer og "ord"?

 

I vr tradisjon har vi ellers ofte vrt gode p drive et skikkelig teologisk arbeid, og trenger ikke skamme oss over det. Sensommerens overmte pinlige utspill fra bispedmmet i st bl.a. rundt det 6.bud m f.eks. avslres som privatmeninger og ikke representative for Kirken nettopp av en Bibel-og bekjennelsesbasert teologi som vr.

 

Men det er ille om vi oppfattes som kjrlighetslse prinsippryttere. En av de strste vpendragere mot heresien i Kirkens historie er ogs kjent som "kjrlighetens apostel"! Vi trenger ogs et milj blant oss som er bret og gjennomstrlet av Frelserens kjrlighet. Det begynner bli noen i vre rekker som virkelig har kjent trykket fra "makten" i kirken. Slikt gr jo ikke upvirket hen. S gjelder det at vi virkelig ser den som er sret og sorgfull.

 

Troen, det kristne livet, den hellige tjeneste og Kirken, som nettopp Kristi Kirke, trenger syler sttte seg til, fundament st p. Fordi Ordet er blitt kjd er Kirken synlig og konkret i verden gjennom ndens midler. Jesu Kristi Kirke trenger derfor ordninger som brer Herrens eget kjennemerke.  Derfor tror jeg det er avgjrende at vi n sikter mot skape et nytt kirkerettslig rom, som str utenfor statskirken.

 

Vi skulle lre av Luthers preken p 13.s. e. trinitatis: Der taler han om et "herberge", et "hjem" med "olje og vin"(Luk.10,34). Hit vil Den barmhjertige samaritan Jesus vil redde sine, og gi hp og trst for livet og evigheten. (Sal.23,5-6; 84,4-8) Herberget, sier Luther, er kristenheten her i verden!

 

Det handler om at prester, kirkelig ansatte og menigheter, kristne ekteskap, familier, og ikke minst vre barn og unge

 

*kan f en sann kristen identitet nret av rett kristen forkynnelse og undervisning grunnet p et fulltonende bibelsk budskap,

*fr hjelp til et kristent bnneliv, regelmessig nattverd, skrifteml og sjelesorg,

*kan f holde ekteskapet hellig,

*kan f mte Kirkens Herres kall til tjeneste, og g ut i tjenesten i lydighet og etterflgelse. Ikke minst er det viktig kalle til utve sann kristen kjrlighet, diakoni og misjon, og kalle og utdanne unge menn til det hellige presteembetet.

 

"...du hev kalla oss til hava ein heim i di kyrkja p jordi,..."

 

Hvor skal vi finne vrt kirkelige hjem igjen?

 

Vi finner det jo lokalt, der det er rett bibelsk forkynnelse og forvaltning av sakramentene. Men om du har det slik der du bor: Vent ikke at dette skal vare. For den klassisk kristne og kirkelige ramme om det "rette" er langt p vei borte. Hvor finnes f.eks. kirkelige ledere i dag som vger skinnet for underordnede som "kommer i heisen"?

 

Nylig ble NMS' omstillingsrapport lagt fram. Der sies det(VL 150998) at krisen i denne misjonsorganisasjonen er av dyp og alvorlig ndelig art. Noe av lsenet sies vre hente inspirasjon fra ssterkirker rundt i verden som opplever fornyelse og vekkelse.

 

Kanskje vil det vise seg at flere kristne enn fra vr tradisjon har liknende erfaringer som oss, og vil ske sammen med oss i et nytt kirkelig hjem. Et hjem for den "rest" av Guds folk som vender seg til Herren p nytt(Jes.6,13, 7,3, 11,1).

 

Flg Guds kall og sk Herren p nytt

 

Vi begynte i Fana kirke en vinterdag i 1965. Og midt i en kirkelig vinter er det ndvendig flge Guds kall og ske Herren p nytt. Innvie seg til Ham. Anerkjenne at Han er vr Gud og Far. At Jesus er dd og oppstanden for vr skyld. At Han alene kan frelse. At Han er vr brudgom, vi Hans brud. At Hellignden er kommet. At det er gjort i stand "et sted" for Jesu venner. At Han alene kan trste.

 

Og nettopp at Gud gjennom Den Hellige nd har lovet utruste og fornye sitt folk m vre en stor trst i vr tid. At Han vil samle sine over hele jorden i pvente av den store hst. S: Selv om vi alle vet om utvekster ved vekkelser fr i historien. Ved vr tids karismatiske vekkelse ogs.

 

Det sprs om vi ikke i den grad n er frt til nullpunktet at vrt eneste hp er at Gud Hellignden griper inn nettopp til "karismatisk" vekkelse, og at Gud frer sitt folk ut, og "hjem".

 

Heldigvis str det avgjrende fast:

 

"Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldrelse barn, jeg kommer til dere".

"Den som elsker meg, vil holde fast p mitt ord, og min Far skal elske Ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham".(Pinseevangeliet, Johs. 14, 18+23)

 

Svenn Martinsen.