DEKIS - De evigakomministrarnas sŠllskap.

 

"Med feil oppfatning idet eneste avgj¿rende sp¿rsmŒlet i Svenska kyrkan kan en ung mann ikke lengerbli ordinert. Yrkesforbud er innf¿rt. For de som ikke lenger er helt unge harforflytningsforbud blitt innf¿rt. Sokneprester fŒr de ikke bli..."

 

Slik lyderinnledningsavsnittet i en brosjyre vi fikk stukket i hŒnden under det storekirkem¿tet i Linkšping nylig.

 

Det viste seg bl.a. Œ v¾re enav vŒrt utmerkede vertskap, nemlig komminister(kapellan) Niklas Adell som stobak invitasjonen til DEKIS.

 

"De evige kapellanersselskap" er et fors¿k pŒ Œ m¿te en helt fersk avgj¿relse i Den svenskeregjeringen:

 

"Regeringen har i dagbeslutat om en Šndring i fšrordningen om biskops-og prŠsttjŠnster som gšr detomšjligt fšr en kvinnoprŠstmotstŒndare som inte vill samarbeta med kvinnligaprŠster att bli domprost eller kyrkoherde.

 

Den som sšker endomprost-eller kyrkoherdetjŠnst mŒste fšrklara sig beredd att fullt uttjŠnstgšra med andra prŠster i Svenska kyrkans gudstjŠnster fšr att blibehšrighetsfšrklarad til tjŠnsten. Det er domkapitlet som beslutar ombehšrigheten. TjŠnsten fšr tillsŠttas bara med den som har avgett en sŒdanfšrklaring.

 

Fšrordningen Šr en bestŠllningfrŒn Kyrkomštet. Den avser att underlŠtta fšr Svenska kyrkan att fŒ de ledaresom krŠvs infšr 2000-talet och som pŒ ett adekvat sŠtt speglar kyrkanssjŠlvbild."

 (Kulturdepartementet-Pressmeddelande nr.95/97 6.november1997)

 

Vi tror ikke det er sŒ dumt Œgj¿re vŒr egen kirke oppmerksom pŒ dette yrkesforbud. Sikkert finnestilhengere av noe slikt ogsŒ hos oss. Kanskje det tross alt finnes kirkeligeledere som vil protestere, og gŒ imot slike tiltak hos oss? Kanskje kan vi iallefall fŒ utsatt en slik sak ved Œ sette s¿kelyset pŒ den her.

 

Prestens pastoral-psykologiskesituasjon

 

 Men viktigere nŒ er Œ sette s¿kelys pŒ prestenspastoral-psykologiske situasjon, som i Sverige ser ut til Œ likne vŒr. Og detslo oss at DEKIS gŒr inn i denne problematikken pŒ en god mŒte:

 

"NŒr den slags politiskeinngrep skjer er flere holdninger tenkelige, men bare Žn mulig. Det er tenkeligat en prest gŒr i indre, eller ytre eksil. Det er ogsŒ tenkelig at hanforfaller til bitterhet. Han undrer pŒ hvorfor hans liv kastes bort. Det erogsŒ tenkelig at han selv kjenner seg lurt: Ikke fordi han er noenkarriŽrejeger, men fordi mye av hans kunnskaper og evner kunne komme en annentjeneste til gode. Alt dette er likevel bare tenkelige, men dog umuligeholdninger."

 

SŒ anbefales DEKIS som etforum for utdypelse av kapellanoppgavene. Man minner om at den storevekkelsesprest i Lund, Henrik Schartau, bare var kapellan. I DEKIS er det Œpentfor bŒde visjoner og omsorg, osv.

 

 Etter h¿stens bispem¿te og kirkem¿te kan vi trygt fastslŒ atmange prester har det vondt. Vedtakene i de h¿ye fora harmonerer ikke med detkirken skulle v¾re i kraft av Skrift og Bekjennelse. De kontrasterer medordinasjonsl¿ftet. Man har en beklemmede f¿lelse av at ordningene er det enestesom fremdeles er "hellig" i Den norske kirke.

 

Da er det lett Œ gi opp. LettŒ "melde seg ut." Men kanskje er den mest n¾rliggende situasjonen Œ"melde seg inn." Om man ikke gj¿r knefall for den nye tid, er det noklikevel fristende "Œ gj¿re jobben" og "gŒ i hi," fors¿ke Œgjemme seg i lokalmenigheten.

 

En vanskelig tid

 

Det er sant nok at situasjonener vanskelig. Mange har allerede i lang tid kjent pŒ en daglig anfektelse: Kanjeg bli stŒende i tjenesten i denne kirken? Har den moderne stat, etsekularisert postmodernistisk folk, uklare menigheter, menighetsrŒd, kristneorganisasjoner, biskoper og kolleger skapt et problemkompleks og pŒf¿rt oss etkors som er enestŒende i kirkens historie? Er det derfor veien ut av uf¿ret ersŒ vanskelig Œ finne?

 

Det er allerede sagt meget omhvorledes vi b¿r m¿te situasjonen. RŒdene spenner fra sjelesorg og skriftemŒltil mer mosjon! Og la det nŒ v¾re sagt: Tr¿sten og tukten hos en godsjeles¿rger og skriftefar, og bevisstheten om legemet som ndens tempel skalikke fors¿mmes eller dekkes til.

 

Men samtidig har vi ikke lovtil Œ Œndeliggj¿re situasjonen, eller i misforstŒtt fromhet Œ la v¾re Œ kallesaken med dens rette navn.

 

Det mŒ v¾re et problem atprester beretter om at gleden i tjenesten er borte. Det mŒ v¾re et problem nŒrde sier: "Jeg har fŒtt en annen ny arbeidsgiver."

 

"Dyrk gr¿nt til mateni kj¿kkenvinduet"

 

Da tyskerne h¾rtok landet vŒrt9.april 1940, sendte NRK bl.a. et foredrag hvor en husstell¾rerinne holdtforedraget: "Dyrk gr¿nt til maten i kj¿kkenvinduet." Folk bleoppfordret til Œ starte vŒronna i vinduskarmer og verandakasser. S¾rlig blepersille anbefalt. Men den n¿dvendige mobiliseringsordren kom aldri framyndighetene.

 

Hva gj¿r hyrden nŒr ulvenhar kommet seg inn i sauenes innhegning og bonden ikke bryr seg?

 

En reiser seg til motstand.Under krigen f¿rte omsorgen for landet noen i landflyktighet. Noen reiste tilSverige, noen direkte eller videre til England og USA. Andre avla den godebekjennelse med "Kirkens Grunn" pŒsken 1942.

 

OgsŒ i dagens kirkekamp vildet bli forskjellige handlingsm¿nstre. Noen vil tenke "Strandebarm",andre "Sverige og Norden", mens atter andre har mest tro pŒ atl¿sningene ligger vestover. Ingen av l¿sningene trenger Œ kollidere. Ingen avl¿sningene trenger Œ inneb¾re "eksil" i betydningen "melde segut."

 

 Men vi mŒ ikke stikke hodet i sanden. Vi vil sterkt oppfordretil realisme i situasjonen. Du som er prest: Kjenner du igjen den kirken du bleordinert til tjeneste i? Du som er lek: Kjenner du kirken igjen?

 

Det mŒ bli handling.  gjemmeseg i lokalmenigheten tror vi vil gj¿re noe med tjenesten en er satt til Œutf¿re, enten man er prest eller lek. For troen har en handlingsdimensjon.

 

 Er du en rett hyrde stŒr du i dag utsatt til i kirken, hvisdu forholder seg som om ingenting har skjedd. Du har jo fŒtt overgitt DenHellige Tjeneste. La ikke vitnesbyrdet om Den Levende Herre og Frelser bli¿delagt i unnfallenhet!

 

 Du er kanskje allerede preget av mange Œrs bekjennelseskamp.Du orker ikke mye. Det forstŒr vi. Men det gj¿r heldigvis Herren ogsŒ. MŒHelligŒnden tr¿ste deg som strever med lite krefter og traumatiske opplevelser.

 

Men Žn ting er Œ fŒ legedomfor de sŒr vi har fŒtt i felten, en annen at det lett blir identitetskrise nŒrbildet av tjenesten hos oss selv og i kirke og menighet er forskjellig. DerformŒ vi stŒ opp mot de nye kirkelige vedtak pŒ en klar og tydelig mŒte. Ellers ervi redd for psykiske, og psyko-somatiske f¿lger.

 

PΠoffensiven

 

Vi kan l¾re av den svenskefrimodigheten.  fŒ v¾re sammen med 1600 lav-og h¿ykirkelige til h¿ymesse iLinkšpings Domkyrka nylig var rett og slett uforglemmelig. "Forward inFaith" i UK har ogsŒ mye Œ l¾re oss.

 

 Vi kan ogsŒ l¾re av samhold i bekjennelseskampen over Kj¿lenog i England. For bŒde i Sverige og over Nordsj¿en er det store forskjeller ikirkelig kultur og teologiske standpunkter.

 

En ting er sŒ at det ern¿dvendig med bedre samling i bekjennelseskampen i vŒrt land. Men her er detaller mest vŒrt anliggende Œ slŒ til lyd for en kultur som er rikere pŒ gledeog det som er positivt blant oss som vil stŒ pŒ Kirkens gamle grunn.

 

Vi mŒ komme pŒ offensivenpersonlig og sammen. Vi har tapt mange slag, dŽt er sant. Men selvsagt betyrikke dŽt at vi har tapt, eller at vŒre saker er tapte! Ecclesia Militans erogsŒ Ecclesia Triumphans! Og Herren lever. Han har ikke glemt oss. Ikke glemtdeg.

 

 Og med kultur menes ogsŒ at vi mŒ ha rom for bŒde smil oglatter, for godt hum¿r, for glede og fellesskap. For selskaper og fester. Gjemdeg ikke bort i prestegŒrden. Heis flagget. L¿ft korset. Bli den du er iKristus, ved dŒpen og ordinasjonen! SŒ pastoral-psykologien kan bedres.Prestefamilienes psykologi mŒ heller ikke glemmes.

 

Gud har veier ogsΠfor deg

 

Det er noe Œ tenke pŒ at troenog kirken overlevde de vel 70 Œr med kommunisme i Sovjet. Den kristne trooverlevde nazi-diktaturet 1933-45. Det gikk an Œ overleve et Grini, etSachsenhausen, et RavensbrŸck. Vi kan l¾re mye av en Nordahl Grieg, av enArnulf ¯verland, om Œ holde hodet h¿yt under overmakten. Hvem av oss har nŒforresten "fartstid" under slike forhold? Kanskje finnes det kreativel¿sninger der vi ikke har sett dem tidligere.

 

 Og om det er en vanskelig tid, hva gj¿r det om du"bare" ble kapellan, bare du var en rett Kristi tjener? Hva gj¿r detom du ble forbigŒtt? Hva gj¿r det om du ikke ble, eller kan bli biskop? Prost?Sokneprest?

 

 Bare du holdt frem det du hadde fŒtt av Herren.

 

"Kom i hu hvordan Herrendin Gud f¿rte deg hele veien disse f¿rti Œr i ¿rkenen, fordi han ville ydmykedeg og pr¿ve deg for Œ fŒ vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holdehans bud eller ikke."(5.Mos.8.2)

 

En prest er en prest. EnHerrens tjener verken mer eller mindre. Lenger enn dŽt kommer du ikke.

 

"NŒr dere har gjort altdet som var pŒlagt dere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere og har bare gjortdet vi var skyldige Œ gj¿re."(Luk.17,10)

 

Gud har andre veier enn de somgŒr over maktens tinder.

 

Svenn Martinsen.