DEN DYPE SAMMENHENG.

DŒpssamtalen som inngang til det evige livs drama.

Sokneprest Em.Svenn Martinsen[1].

 

Dette blir et personlig preget bidrag. Det er ogsŒ mitt ¿nske Œ sette endel tanker i sving, slik at leserne hver pŒ sin post kan fŒ vyer for denne sŒ viktige institusjon i kirken.

 

Ordene fra overskriften er naturligvis Grundtvigs. De er hentet fra den kjente pasjonssalmen ÒHill deg Frelser og forsoner.Ó

 

ÒDu som har deg selv meg givet,

la i deg meg elske livet,

for deg kun hjertet banker,

kun du i mine tanker

er den dype sammenheng.Ó(NoS 161, v.7)[2]

 

I

 

Jeg gŒr ikke for store dŒpsforeldresamlinger i kirken i dŒpsforberedelsen.

 

Jeg mener at selv om det ikke kan utelukkes at presten kan fŒ til en god form for en slik samling, blir det umulig Œ fŒ til den n¾rhet som er n¿dvendig.  fŒ barn er en sŒ skjellsettende begivenhet for en ung familie, ikke minst for moren, at vi trenger Œ vise familien og henne en helt annen oppmerksomhet i situasjonen enn det som lett kan bli et t¿rt foredrag, mens hun sitter pŒ en hard kirkebenk.

 

Det er dessuten ikke lett Œ fŒ folk i tale i dag. Skulle vi ikke vite fra vŒre egne liv at tilv¾relsen av og til kan bli ganske uoversiktlig og kaotisk?

 

Derfor er det viktig Œ m¿te dŒpsforeldrene i dŒpssamtaler enkeltvis. Aller helst i deres hjem.

 

II

 

Det Œ fŒ barn er en overmŒte sterk opplevelse. Det er selvsagt mor, hun som f¿der, som opplever det sterkest. BŒde smerten. Men ogsŒ gleden.

 

Men ogsŒ en far kan oppleve en f¿dsel sterkt. Fremdeles sitter vŒre barns ankomst og spebarnstid i kroppen. BŒde den utrolige gleden. Men ogsŒ den vonde angsten. Jeg glemmer det aldri.

 

Det er godt om presten da i dŒpssamtalen kan v¾re lyttende ogsŒ overfor andre menneskers glede og angst. Samtidig for deres stolthet og glede over den lille.

 

Slik er det ogsŒ for stores¿sken som fŒr lillebror eller lilles¿ster, og besteforeldre, onkler, tanter, og faddere.

 

Vi er ved den dype sammenheng...

 

III

 

Gud er vŒr himmelske Far. VŒr skaper, oppholder; frelser og forl¿ser.

 

Akkurat som foreldrene kan stΠengstelige, men stolte ved barnesengen, vil jeg nΠmale bildet av Herren ved den samme sengen. Han som tenkte pΠoss helt fra begynnelsen.(Sal.139,13-17)

 

MŒ barnet fŒ leve! MŒ det fŒ vokse opp! Slik sier vi om vŒre barn. Og kjenner det dirrer i hver trevl av oss.

 

I dŒpens bad frelser Gud oss sier Paulus til Titus i kap. 3,4-7. Fordi Gud er god, fordi Han er glad i oss, fordi Han viser oss miskunn. Og der gir Han oss et nytt liv. Det evige liv. Ved HelligŒnden. For at vi skal bli arvinger til, for at vi skal vinne det evige liv!

 

SŒ dreier det seg om det evige livet ved dŒpen. Det evige livet i himmelen!

 

MŒ barnet fŒ leve! MŒ det ha liv i meg! MŒ det fŒ vokse opp! MŒ det fŒ vokse opp sammen med meg! Slik tror jeg Herren sier om de barn som Han lar f¿des pŒ nytt ved vann og nd.

 

IV

 

Etter at f¿dselsmeldingen kom til prestekontoret, har vi sendt ut dŒpsinformasjon og innskrivningsskjema.

 

Skjemaene kommer tilbake. SŒ er det prestens oppgave Œ ta kontakt med hjemmet, slik at dŒpen kan forberedes.

 

-Presten sitter overfor dŒpsforeldrene. Jeg sitter der som prest ikke og taler ned til dem. Ikke skal jeg holde noen monolog,  noe foredrag eller tale.

 

Jeg sitter der midt i den dype sammenheng som jeg ogsŒ sterkt har opplevd i mitt eget liv. Med alle de sterke inntrykkene fra da vŒre barn skulle komme.

 

Gjennom alt dette har jeg fŒtt se at det holder, det Jesus gjorde. ÒHan som har seg selv meg givet.Ó

 

Det er om Œ gj¿re Œ fŒ de som s¿ker dŒp for barnet med i det dramaet som Han har regissert. For Œ fŒ mennesker inn i sitt rike, for Œ skjenke dem livet. De er allerede i livets drama. I ekteskap, ved svangerskap, f¿dsel, i livets angst og fryd, i n¿d og lyst.

 

SŒ er da dŒpen og det kristne livet som dŒpen setter oss inn i ogsŒ i h¿y grad et drama. Guds drama.

 

V

 

Derfor har vi vŒre dŒpssamtaler, og f¿r det gj¿r vi vŒre avtaler, som n¾re og varme medmennesker. Vi gir tilb¿rlig tid til Œ snakke om bakgrunn bŒde for foreldre og familie. For den nyankomne ogsŒ. Hvordan gikk f¿dselen? Sover dere om natten? Presten kan ellers ikke vente at alle skal v¾re like Œpne om de f¿lelser og opplevelser som er tilstede eller har gŒtt foran.

 

Men han kan fortelle. Om hvordan det var Œ bli far. Ikke sjelden kommer tŒrene bŒde pŒ den ene og den andre siden av bordet. Temaet er sterkt. Man kjenner seg igjen.

 

Slik Œpner vi for ogsŒ Œ tale sammen om det evige livet som dŒpen gir.

 

Skapende akkomodasjon kalles dette(Biskop Bo Giertz). Domprost HŒkon Fred.Breen og Kyrkoherde Christian Braw(Sverige) er eksponenter for det samme.(Se litteraturlisten) Dette er kommunikasjon som nŒr inn!

 

DŒpen gir oss Œ forstŒ livet og d¿den. D¿den og livet gir oss Œ forstŒ dŒpen! Det n¾rv¾rende ¿yeblikkets sakrament!

 

BŒde foreldrene og Gud setter barn til verden. BŒde foreldrene og Gud vil at barna skal fŒ mat.Slik er det lett for foreldrene Œ gripe hva det handler om.

 

SŒ blir matstasjonene pŒ himmelveien viktige. Jeg pleier Œ knytte dem til et autovern, med jevnlige pŒler og en sammenhengende skinne langs veikanten pŒ en smal, svingete vestlandsvei. Jesus er Veien! De som tror pŒ Ham h¿rer til Veien! Og himmelveien er den smale Vei.

 

PŒlene er veimerkene. Skinnen vil jeg komme tilbake til.

 

VI

 

Noen veimerker er daglige. Det er bordb¿nn, aftenb¿nn, og samtalen med barnet om Jesus. Noen er Œrlige. Det er dŒpsdagen, jul, pŒske og pinse. Ett veimerke er ukentlig. S¿ndagen i Herrens hus. Gudstjenesten og s¿ndagsskolen.

 

Ved disse veimerkene styrker Herren oss pŒ Veien. Det viser seg gjerne at aftenb¿nnen stŒr sv¾rt sterkt i de fleste hjem. Bordb¿nnen kjenner ogsŒ mange. SŒ dr¿fter vi hvordan disse kan fungere i dŒpsbarnets hjem.

 

Samtalen med barnet om Jesus er knyttet til Guds Ord, men da de enkleste utgaver, som ÒBibelen FortellerÓ-serien.(Verbum; Kan brukes allerede fra 1-Œrsalder). ÒLundes BibelserieÓ, ÒBibelens B¿ker for barnÓ,(Lunde) og ÒBarnas billedserieÓ Filadelfiaforlaget. En typisk Barnebibel mŒ ogsŒ fram. Kanskje gŒr det an Œ sette av 5 minutter til lesning fra denne hver dag?

 

Ikke sjelden foregŒr det ellers amming i l¿pet av samtalen. Og barnet pŒ foreldrenes fang er et vakkert bilde pŒ det det handler om her: ÒOg Han tok dem inn til seg, la hendene pŒ dem og velsignet dem.Ó(Mark.10,16) ÒSom spede barnet drikk si mj¿lk.Ó(NoS 567, v.1)

 

Men sŒ mŒ barna bli hos Jesus! DŒpsdagen mŒ naturligvis feires, med bl¿tkake, brus og fest, men ogsŒ med fadderbes¿k, dŒpspresang og tenning av dŒpslyset.

 

De tre store kristne h¿ytidene mŒ bety kirkegang, men de mŒ ogsŒ feires hjemme:

 

I julen benytter vi oss av eksisterende kristne symbol pŒ juletreet som ÒH¿yt i toppen den blanke stjerneÓ (Jesus, morgenstjernen, og ÒDenne stjerne lys og mild...er Hans guddoms ord det klareÓ ), lysene pŒ treet (Jesus, verdens lys), kurvene (Guds kj¾rlighet i Jesus Kristus) osv. Julekrybben er et fint hjelpemiddel like fra advent av: Josef og Maria kan reise fra stasjon til stasjon f¿r de forenes med krybben og Jesusbarnet pŒ Julekvelden!

 

I pŒsken kan vi bruke pŒskegraven som middel. Steinene henter vi fra hagen, og soldatene fra lekekassen. PŒ pŒskedag veltes steinen unna, den seirende Kristus pŒ et lite krusifiks settes et stykke unna, mens soldatene nŒ ligger besvimt utenfor! Diverse kvinner og Peter og Johannes kan stŒ utenfor graven. Inne i graven ligger Jesu kl¾r som Han gikk rett ut av, og kledet Han hadde hatt over hodet som faktisk lŒ sammenrullet! (Joh.20,7) De tradisjonelle symbolene, egg og ÒgŒsungerÓ kan ellers lett settes inn i Oppstandelsesevangeliets tjeneste.

 

I pinsen fŒr vi anbefale duen og ilden som symbol. Og den r¿de fargen. Formingsoppgaver? Og selvsagt mŒ Bibelboken l¿ftes fram, og dens ÒsamarbeidspartnereÓ vannet, br¿det og vinen. Barna mŒ fŒ se elementene Òi aksjonÓ i kirken! Under alle tre h¿ytider mŒ ellers evangeliet leses hjemme! 

 

Veimerker langs Himmelveien. De kommer igjen og igjen gjennom livet. Daglig. rlig.

 

Men ogsŒ ukentlig. NŒ gjelder det s¿ndagen. Alle dŒpsbarna pŒ s¿ndagskole!? Hele familiens gudstjeneste!? Her er spennende utfordringer! NŒr jeg holder fram dette, er det ikke fordi jeg tror at barna kan forstŒ alt de h¿rer. Er det ikke en fare at vi vil gj¿re alt sŒ forstŒelig? Vi forstŒr heller ikke alt vi spiser, men vi forstŒr nŒr det smaker godt!

 

VII

 

Og endelig: Skinnen langs autovernet er et bilde pŒ den stadige og vedholdende b¿nn som foreldre, faddere og menighet skal gj¿re for dŒpsbarna. men ogsŒ pŒ den b¿nn de l¾rer selv, hjemme, i barnehage, pŒ skole og i kirke: Ò...Dere skal be for barnet, og l¾re det selv Œ be...Ó(DŒpsliturgien, pkt.4)

 

(Vi snakker selvsagt ogsŒ om hva som skal skje i kirken nŒr det er dŒp. Men det lar jeg ligge her.)

 

Den dype sammenheng. Gud gi at vŒre dŒpssamtaler kunne Œpne opp porten fra livet til Livet!

 

For dem som vil lese mer:

 

Christian Braw:  Det n¾rv¾rende ¿yeblikkets sakrament: L¾re og Liv 1983, s.43 flg., nr 2.

HŒkon Fred. Breen: DŒpen som hjelp til kristen livstyding. FBB-seminar Oddernes 9.april 1988

HŒkon Fred. Breen: Nytt Liv. Perspektiv ved d¿pefonten, Lunde 1992

 

.pdf-versjon: http://www.stellamaris.no/dds.pdf

 

 



[1] Forkortet og oppdatert versjon 2013. Opprinnelig publisert i FS Trygve ¯vsteb¿, Sotra, september 1993.

[2] Se videre:ÓDen dype sammenhengÓ: Om salmen ÓHill deg Frelser og forsonerÓ(ÓSalve mundi salutareÓ) http://www.stellamaris.no/dds2.pdf