BNN OG FASTE –

Av Peter Halldorf

Til norsk ved Forstander Helge Unneland, PE

 

Hvorfor faste?

faste er en menneskelig ndvendighet.  I den kristne historien, som i den jdiske – har fasten alltid hatt en naturlig plass. Som fri, og dermed ansvarlig for sitt liv, velger hvert menneske hva det vil si ja til og nei til. Vre valg former oss. Vi str i vr fulle rett til slse bort vrt liv. Vi har ogs muligheten til bevare vr verdighet. Vi kan hengi oss til det som deformerer vrt ansikt. Vi kan ogs overlate oss til det som foredler vr sjel.

Den kristne tradisjonen faste hviler p innsikten om menneskets svimlende kapasitet. Vi har evnen til det mest forferdelige. Vi brer ogs p fret til det guddommelige. Hva det blir til med vre liv str ikke i forhold  til vr evne til lfte oss selv etter hret, men til hvilke krefter/makter vi allierer oss med. Nden er den strste kristne tanken. Livet er fra begynnelsen gratis. Frelsen er en ufjortjent gave. Men nr Gud pner sin hnd og rekker oss sine gaver – velger vi hvordan vi forvalter dem.

 

Det er her fasten kommer inn i bildet. faste er ta seg selv p alvor. Det er tenke stort om livet og forvalte gaven vre menneske.

 

Den gledefulle faste

Er det s undelig at mange ser fram til fasten med stor glede? Det henger sammen med det fasten gjr med oss. Oppakkningen blir lettere, mlet klarere og lengten inderligere. Fasten er en ndelig reise der mlet er psken, i overfrt mening et liv gjennomlyst av Kristi oppstandelse.

Og likevel nler vi. Hvem vil ikke delta i gleden, festen, triumfen? Men kampen? Fasten? Vi vegrer oss i det lengste for p alvor ta tak i vre liv, bryte opp destruktive livsmnster og gjre opp med vr synd. Det butter imot. Vi innser nok at at noe trengs gjres, med vi utsetter det til engang i framtiden.

Fasten utgjr en del av det Bibelen kaller den gode strid (2.Tim.4,7) eller arbeidet p vr frelse (Fil.2,12). Det er den ndvendige kamp. Uten denne klarer ikke mennesket bevare troen i denne verden og modne til bli hva mennesket er: et bilde av sin skaper.

 

Tynningen

Av de bilder som kan belyse hva fasten innebrer - er tynningen et av de tydeligste. Hver hageeier vet at det vanskelige med tynning er at den gjelder de gode vekstene. Det er ikke ugress det er snakk om nr vi skal tynne., men planter som vi faktisk vil ha i vr hage. Her gjelder det alts ikke vre sentimental, ellers vil vi mot slutten av sommeren st der med en jungel av vekster som frenetisk kjemper med hverandre om lys, vann og plass.

tynne er akseptere begrensingens prinsipp. Det er ndvendig tilpasse mengden av vekster til den plassen vi har til disposisjon,- ellers kommer innhstningsresultatet til bli smtt og ynkelig. Det stykke jordsmonn som er vrt liv – kan ikke romme et ubegrenset antall planter. Vi kan ikke vre alt, rekke alt, omgs med alle og stelle med alt det vi har interesse og som vi skulle nske vi kunne stelle med. tynne ut i stablene av uleste bker, i listen over nskede reiseml – eller faktisk blant alle de mange bekjentskaper som kaller p tid og oppmerksomhet – ikke i forakt for det sosiale livet men for kunne fordype virkelig vennskap – alt dette hrer til fastens omrde!

Nr Jesus sier bare ett er ndvendig (Luk.10,42) – s utfordrer han mangfoldigheten i vre liv og kaller oss ske det salige enfoldet.

 

Tider for faste

Nr dere faster. Med de ordene innleder Jesus sin veiledning om fasten i Bergprekenen (Matt.6,16-18). Dermed plaserer han fasten midt i det kristne livet. Fasten er alltid frivillig, ikke en plikt eller et krav, men den er samtidig ndvendig. faste er like naturlig som be og gi. Det er et sprsml om nr – ikke om.

Veiledningen om faste i Bibelen rommer derfor ingen eksklusivitet, som om det gjaldt et ekstrakurs for ndelig fullvoksne. Fasten er en selvsagt del av livet for en kristen, et innslag som kommer tilbake i vr livsrytme. Slik var det for de frste kristne. I urkirken gjorde man onsdag og fredag til fastedager. At det var akkurat disse dagene hadde en frelseshistorisk bakgrunn: onsdag var den dagen Jesus ble forrdt, fredag – dagen da Jesus led dden.

Denne praksisen hadde sin bakgrunn i det jdiske miljet som den frste kristne kirken vokste fram av. Jdene fastet regelmessig p mandager og torsdager. Jesu skarpe kritikk mot den jdiske fasten gjaldt mten det ble fastet p – som gjorde at tyngepunktet ble forskjvet. Fra ha hatt sin plass i det personlige rommet der menneskene ikke ser at du faster (Matt.6,18) – hadde den flyttet ut p gatehjrnene der man forskte dra til seg blikket mot sine ndelige velser. Selv om man kan ha felles tider for faste – hrer den likevel alltid til det skjulte livet.

 

Nr nden leder oss

Jesus selv fulgte de jdiske fastereglene, men fastet ogs ved andre anlledninger, fremfor alt nr nden ledet ham til det. Jesus ble s av nden frt ut i demarken for fristes av djevelen – better Matteusevangeliet (4,1) Her hadde fasten funksjon av forberedelse innfor oppdraget som ventet.

Under de felles fastetidene sttter vi hverandre p den ndelige fordypningens og kampens vei. Men vi hrer ogs om en faste som vi ledes til av Den hellige nd. Det kan handle om ske klarhet og ndelig kraft som fasten er en vei til - i viktige veivalg eller beslutninger, i kriser eller konflikter. Innfor en usedvanlig besvrlig demonisk aktivitet sier Jesus: Dette slag kan bare drives ut ved bnn og faste (Mark. 9,29)

Nr er det rett faste?  Iblant kan det vre klokt sammen med en erfaren sjelesrger lytte til ndens rst: hva er en rett avveid ml/mengde for mitt liv – slik som det ser ut i mitt liv akkurat n? Hvilken medisin er den rette?

Den klassiske veiledningstradisjonen er nye med framholde at frihet m rde p fastens omrde. Hvor Herrens nd er, der er frihet (2.Kor.3,17). Pauli ord gjelder alt i det kristne livet, ogs fasten. Det innebrer at om noen velger avst fra noe , m han samtidig kunne kjempe for andres rett til det han selv velger bort. Omrdet for vr faste, liksom mengden av faste – kan variere fra tid til tid og fra person til person- Her trengs visdom, varsomhet og veiledning fra Den Hellige nd.

Iblant kan vi kjenne en sterk indre trang til faste  - uten noen tilsynelatende ytre anledning. nden som utforsker Guds og menneskers tanker tar oss i sin tjeneste, og frst seinere forstr vi hvorfor vi skulle faste akkurat da.

Men ofte kan hjertets lengsel vre grunn nok. Nr hungeren etter Gud blir sterk – lar vi med gledede naturlige behov hvile – for med strre iver kunne ske den uforgjengelige fden.

 

Fastetiden og kirkeret

Alt p 300-tallet tok den spesielle perioden i ret form – som vi i dag kaller fastetiden og som i vrt kirker innledes med askeonsdagen – seks uker fr pske. Muslimenes ramadan har sitt opphav i denne fasten, som hadde en selvsagt plass for de kristne  da islam oppsto p 600-tallet.

Forbildet for fastetiden er Jesu frti dager lange kamp i demarken, men ogs Israelfolkets frtirige  vandring gjennom demarken. Grunnen til at den innledes en onsdag er at sndagene er unntatt faste. De er alltid oppstandelsesdager. For at seks uker skal g opp i frti dager - trengs derfor fire dager legges til. Askeonsdagen har ftt sitt navn  etter den praksis som forekom alt i det Gamle Testamentets tid  nr folket fastet og kledde seg i sekk og aske. Asken er et bilde p boten, et synlig tegn p hjertets ydmykhet hos den som har ndd innsikt om at ens rettferdighet bare er som aske innfor Gud. Asken vitner om syndes lnn: dd og forgjengelighet. Under fastetiden bekjenner vi vr delaktighet i verdens ondskap og omvender oss til den Gud som alene kan gi liv der alt hp er ute.

Fastetiden i kirkens r er samtidig et bilde p de vilkr som gjelder alt menneskelig  liv: ingenting kan vinnes uten forberedelse og kamp. Nden er gratis men det fr som Gud lar gro i vre liv – trenger beskyttelse og omsorg for modnes. Likegyldighet og hovmod kveler den frukt som er i emning.

I kirkerets vandring i Kristi etterflgelse finnes en veksling mellom smerte og glede, mellom kamp og triumf. Det speiler livets realisme. Man trenger ikke gi uttrykk for alt som den kristne troen rommer – samtidig. Alt har sin tid: Uten renselse ingen opplysning. Uten trer ingen lovsang. Uten faste – ingen fest.

Her er et av poengene – bde for menigheter og enkeltkristne i det flge kirkerets rytme: det gir meg en konkret sttte i det fordype meg i de ulike sider ved det kristne livet under forskjellige perioder. Predikantene fr hjelp til komme opp av sine hjulspor og tvinges til trenge inn i andre bibeltekster enn sine favorittord. Den enkelte kristne fr meditere over og utfordres av hele rikdommen i Guds plan for verden og mennesket. Under fastetiden sttter vi hverandre p mteholdets vei, vi skjerper blikket og fr verkty til arbeide med bde kropp og sjel. Fastetiden kaller meg til med strre intensitet ta opp arbeidet i den delen av Gud vingrd som er mitt liv.

 

dra en grense for sitt liv

Faste hrer sammen med et annet sentralt begrep i den tidlige kristne veiledningstradisjonen – nemlig askese. Ordet kommer fra gresk, den tidlige kirkens sprk – og betyr ӿvelse. Mens askese i vrt sprk har ftt en litt negativ klang og det ofte forbindes med kroppsforakt – ble ordet opprinnelig anvendt i helt profane sammenhenger- for eksempel  innen idrett eller i det militre livet.. Ordets betydning er rett og slett trening. Gjennom bruke dette ordet i den ndelige veiledningen viser rkenfedrene p 300-tallet at virkelig fremskritt forutsetter velse. Det gjelder alt i livet – ikke minst kjrligheten! – og burde vre helt opplagt. Uten askese er det ikke mulig vokse i kjrlighet, det som er mlet for alt menneskelig liv.

Askese er i denne sammenhengen et godt ord fordi det gjr klart at all velse innebrer at man drar en grense for sitt liv. Og det er i forholdet til det gode livet vi trenger dra grenser. Nr vi taler om faste eller askese handler det alts ikke om si nei til det som en kristen oppfatter som synd All faste tar sitt utgangspunkt i kroppens og sinnets behov. Slikt som er gitt av Gud i skapelsen – som beriker livet og ikke skal skyldbelegges: svn, mat, klr, seksualitet, relasjoner, syn, hrsel, tale og mye annet Men om de naturlige behovene blir feilinnrettet eller konkurrerer med vre dypere ndelige behov, motvirker de sin hensikt til bidra til et godt og rikt liv. Derfor begynner all faste med at vi ser over vre liv og vr mte leve p. Vi stiller sprsml til oss selv: hva er det i mitt liv som risikerer f for stor plass? Som lett drar i vei med meg i en retning jeg egentlig ikke nsker? Hva er det som trenger d en smule for at jeg skal kunne leve mer helhjertet? De svar jeg kommer fram til hjelper meg til velge de omrder der jeg trenger faste, det vil si dra en grense for mitt liv.

 

En lett faste

Jeg velger heller en lett faste som varer lenge, enn en som er hard og anstrengende fra starten av – og som raskt tar slutt, sier en av rkenfedrene.

De erfarne vet hva de taler om. Vet at den vanligste grunnen til at mange av oss nybegynnere mislykkes med vre ndelige velser – er at vi legger listen for hyt. Vi vil jo s mye. Vi lengter s intenst. Vi blir utfordret og inspirert av en predikant eller et skrift ved fastens begynnelse og tenker: N skal det endelig bli noe av! S forstrekker vi oss og blir sittende tilbake med drlig samvittighet. Den ndelige erfaringen er nye med betone mteholdet, ikke minst nr det gjelder fasten og advarer mot de altfor ambisise prosjektene. Bak disse lurer hovmodet og de blir oftest kortvarige.

Hemmeligheten med all faste ligger i det som kommer igjen  og blir en vane i mitt liv. Et lite ml, er da uendelig mye er virksomt enn storsltt innsats som blir en engangshendelse. Som en annen av rkenfedrene uttrykker det: Alt som gr til overdrivelse kommer fra demonene..

 

Hvordan begynner man

 

Begrepet faste kan tillempes p ulike omrder, selv om vi med faste vanligvis mener – under en kortere eller lengre periode avst fra mat, noe som kan praktiseres helt eller delvis. Den som faster helt br ikke begynne med flere dager. Kanskje ikke engang med en hel dags faste. Begynn med avst fra ett mltid.

Nr man i den unge kirken gjorde onsdag og fredag til fastedager innebar det at fasten p disse dagene ble innledet p morgenen og varte til kl.15 eller 17 p ettermiddagen. En begrenset faste innebrer at man skjrer ned p visse ting. Vanlig blant mange kristne  er at under fastetiden avstr man fra kjtt. Ved bare spise vegetarisk mat under fastetiden vender man tilbake til verdens paradisiske tilstand, fr syndefallet. S enkle ting som avst fra plegget p brdet, desserten til middagen, kaffen etter middagen eller chipsen foran TV-n – kan vre andre mter ve seg i tilbakeholdenhet i fastetiden.

Forakt ikke den lille, mlbestemte gjennomfrte forandringen! Slik pminner du din sjel om og venner din kropp til at mennesket lever ikke bare av brd, men av hvert ord som kommer fra Guds munn. (Matt.4,4.)

 

En lengre faste

 

Den som har vet seg p fastens vei og dermed har lrt kjenne kroppens reaksjoner – kan med tiden prve faste i flere dager. Det kan da vre klokt trappe ned inntaket av fde noen dager fr en innleder selve fasten. P den mten mildnes en del av de ubehag som ellers er vanlige under fastens frste dager, s som hodeverk og slapphet – noe som er en flge av at kroppen under en faste gjennomgr en renselsesprosess nr den tmmes for slaggprodukter. Etter omtrent to-tre dager inntrer som oftest et velbefinnende. Man kjenner seg lettere i tanken og fr en strre konsentrasjon. N hster man frukten av sin faste. I kombinasjon med et mer intensivt bnneliv og fordypet lesning av Bibelen og annen ndelig litteratur – bidrar fasten til at det indre mennesket utvider seg. Gud blir strre, og en god likegyldighet innfinner seg i forholdet til mye av det som tilhrer den forgjengelige verden.

Om man velger en lengre fasteperiode er det viktig at man er ved god helse, bde fysisk og mentalt. Den som bruker medisiner br rdfre seg med sin lege fr en begynner en fasteperiode.

 

rets og yets faste

 

En god venn fortalte hvordan ham p fastens frste dag – askeonsdagen, koblet fra TVn og plasserte den i garderobeskapet. En annen sa: I fastetiden rasjonerer jeg avislesningen til to dager i uken.

I den unge kirken la man vekt p bukens og tungens faste – to omrder der det alltid finnes anledning til vre tilbakeholdende. Frtseriet nevnes frst blant ddssyndene – og tungen beskrives i Bibelen som full av ddelig gift. Jak.3,8.

I vr tid er yets og rets faste minst like aktuelle. Mediebruset som forgifter vre hjerner, flimmeret av bilder som fyller sinnet med biter – er kanskje en like stor rsak til det fenomenet som kalles utbrenthet – som lange arbeidsdager.

Larmen er en av de strste truslene mot det ndelige livet. Det slr ut den blgelengden der vi kjenner igjen den indre rsten.. Larmen berver oss den stillheten som er ndvendig for kunne oppfatte slvtonen i Jesu rst. Kanskje er det ingen tilfeldighet at Bibelens siste bok, den som tar sikte p de siste tider – gang p gang gjentar: Den som har rer – hr hva nden sier til menighetene! p.2,7) proppe rene fulle av (u)lyd er en sikker mte bli ndelig tunghrt p.

Faste er ogs bevisstgjre og kanskje begrense -  bruken av radio, TV, data, reklame, video, aviser. Vise tilbakeholdenhet i vr omgang med alle disse uunnvrlige tingene. Ikke av forakt for menneskene, men av respekt. Faste p disse omrdene hjelper oss til strre nrvr innfor oss selv og hverandre: hre oss selv tenke, se den som tiltaler oss.

Et av Skriftens viktigste ndelige rd er ordene i Davidssalmen (46,11): Stans og innse at jeg er Gud. (Vr stille og kjenn at jeg er Gud.) Under alle former for faste br vi forske omgi oss med strre stillhet enn vanlig. Tausheten er talens faste. En ny klarhet stiger fram i det som sies nr en begrenser talen. rene renses og vi begynner hre hva som sies i det som uttales.

 

Behov eller begjr

Fasten er en vei til strre selvinnsikt. Nr jeg gjr et forsk p avst fra noe – lrer jeg meg hva det er som har et hardere eller lettere grep om mitt liv. Noe kan vi avst fra uten problem – annet har vi vansker med klare oss uten. S vel gode som drlige sider av livet – grunnlegges gjennom vaner. Om jeg venner meg til alltid smspise mellom mltidene eller slvkikke p TV – blir det med tiden noe jeg fr vansker med klare meg uten. Behovet er blitt et begjr. P samme mte fungerer gode avhengigheter eller vaner. Den som regelmessig mosjonerer eller mediterer utvikler  en positiv avhengighet av det som bygger opp.

Den kristne undervisningen gjr en viktig distinksjon mellom behov og begjr: behovet er noe godt, det er en del av meg som jeg ikke trenger fornekte eller fortrenge. Men et behov som blir feilrettet eller fr en feilaktig proporsjon i mitt liv – blir til et begjr. Kroppens og sinnets behov behersker meg istedenfor berike mitt liv.

Et missbruk eller overdrevent bruk av faste og askese har av og til ledet til en forakt for kroppen og alle dens behov. Men de veltrente asketene i den kristne tradisjonen kan ikke uten videre avfeies som kroppsfiendtlige. Ofte har de hrt til dem som tar kroppen p strste alvor. De sammenlikner kroppen med en ker som Gud har skjenket oss, der vi kan arbeide og bli rike. Men denne ker kan ogs legges brakk, bli ubrukbar og overgrodd av ugress – uten mulighet til noen innhstning. Den som ikke har lrt seg med ndens hjelp beherske kroppens og sinnets behov, liknes i Bibelen med et menneske som styres av begjret i vr syndige natur (Gal.5,16)

 

Fasten som frihetsvei

Vi kan alts se hvordan friheten i vre liv er forbundet med fasten. Bare det man klarer avst fra er man fri i forhold til.  Regelmessig faste blir derfor en mte vinne en strre grad av frihet. Gjennom avst  selv fra slikt som vi har rett til – unngr vi bli avhengige av de i og for seg gode behovene.

Behov som vi aldri sier nei til – blir med tiden laster. De tynger oss ned, gjr sjelen doven og slv og berver oss vr indre frihet. I klassisk veiledning taler man om de ӌtte lastene som motsvares av de ӌtte dydene. Lastene og dydene representerer omrder i vre liv som rommer s vel en tendens til selviskhet  - som et potensial til guddomlighet. Det er denne tendens til selviskhet som i Pauli undervisning benevnes som kjdet /vr syndige natur – og som har sitt motstykke i den gode viljen i vrt hjerte. For vr onde natur str med sitt begjr nden imot, og nden str imot vr onde natur. De to ligger i strid, slik at dere ikke er i stand til gjre det dere vil (Gal.5,17).

Et menneske kan aldri bli mer enn et menneske, men det kan bli mer menneske. Det vil si mer menneskelig  i motsetning til umenneskelig. De ndelige velsene har til hensikt temme det selviske genet som vi er brere av – slik at vi kan leve i kjrligheten, til Gud, vr neste – ja til alt det skapte. Gjennom la vr nd lede oss (gal.5,16) er vi ikke lenger utlevert til kroppens og sjelens lidelser, slik at disse kan gjre hva de vil med oss. Og hvilke er ndens fruker: kjrlighet, glede, fred, overbrenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tlsomhet og selvbeherskelse. Gal.5,22-23.

 

Fastens fristelser

Jas, du faster

Hvor lett er det ikke miste alt. Hvor vanskelig det er at ingen ser. Ingen utenom Gud.

Nr Jesus gir oss sin fasteguide framholder han med skarphet – at fasten hrer til vrt hemmelige liv.  Som advarende eksempler stiller han fram dem som gjr fasten til ndelig oppvisning – de har alt ftt sin lnn. – og gir rd om hvordan en br leve under sin fastetid: slik at menneskene ikke ser at du faster. (Matt.6,18)

Fristelsen gjre inntrykk flger all ndelighet som en skygge. Det kan ligge snubblende nr at fasten blir et redskap for styrke sin egen selvflelse, troen p at man ligger et par hakk foran de andre i omgivelsene. Det finnes ingen mer effektivt mte delegge sine ndelige erfaringer enn utbasunere dem for omgivelsene.   i det vide og brede, eller i subtile antydninger, tale om sine ndelige velser – er dessuten en sikker mte f omgivelsene til kjenne seg ndelig undelegne. Som predikanten og forfatteren Emil Gustafson pleide uttrykke det: Den som har mye si om seg selv, har enn  aldri sett Gud. Marias eksempel er tidlst: hun gjemte og grunnet p sitt gudsmte i hjertet (Luk.2,19). Det viste seg p helt andre mter enn at hun pratet om det.

G inn i ditt rom og lukk din dr (matt.6,6) sier Jesus, nr han taler om vrt liv med Gud. Lnnkammeret er bildet for de plasser og erfaringer i vre liv som andre ikke har innsyn i, det vi til nd betror vr sjelesrger.

Hvert menneske trenger et slikt kammer. En plass som vi stenger dren til for omgivelsene. Dit hrer fasten.

 

Fasten og nden

Tett inntil fristelsen imponere med sin faste ligger en annen fallgrop. Flelsen av vre en bedre kristen kommer smygende. Og det trenger ikke handle om imponere andre, - opplevelsen av ha vunnet Guds velbehag gjennom fasteanstrengelser – trster oss. Men det er en trst som bedrar. I det yeblikket har fasten blitt et ml i seg selv, en fortjeneste innfor Gud.

En broder i rkenen som sammenlignet sine ndelige velser med Antonius – utbryter frustrert: Jeg faster mer enn du, og likevel fortsetter alle komme til deg! Og Antonius svarte stille: Det er fordi jeg elskerGud mer enn du..

Til grunn for all faste i det kristne livet – m innsikten om at alt er nde – ligge. Ingen blir helligere av faste. Helligheten i vre liv er Guds verk, ikke frukten av vre ndelige anstrengelser. Men hvorfor trenger jeg da faste i det hele tatt?

En disippel spurte sin ndelige far: Hva er best: faste eller den indre rvkenhet? Han fikk svaret: Mennesket er et tre. Den indre rvkenheten er frukten. Fasten er lvverket.

Fasten er alts et av de redskap vi bruker for beskytte den frukt som er i emning, lydhrhetens og Kristuslikhetens frukter. Det er nden som fr disse til vokse i vre liv. Vrt ansvar er beskjre alle utskudd som hindrer frukter i modnes og Kristi bilde i tre fram.

 

Fastens lnn

En rett faste, skjult for omverdenens blikk, skal bli rikt lnnet, lover Jesus (Matt.6,18)

Hva er fastens lnn?

Det vi akkurat konstaterte: at livet igjen fr sin opprinnelige renhet og enkelhet slik at mennesket kan skue Gud – Salige er de rene av hjertet, de skal se Gud (Matt.5,8) – og dermed se p vr neste og oss selv i kjrlighetens lys.

Mennesket er en visuell skapning. Kjrligheten er blikk, se den andre og la seg bli sett. I et dypsindig ord i Bergprekenen lar Jesus oss ane at yet er det viktigste hos menneskene: Det er yet som gir legemet lys. Er ditt ye friskt, blir hele ditt legemet lyst. (Matt.6,22) Troen sitter ikke i tanken, den sitter i yet! Gjennom se Gud, begynner mennesket likne Gud (1.Joh.3,2)

Ettersom gudsbildet  er frelsens store ml, skulle man kunne si at uten faste – askese- er det ikke mulig bli frelst. Hvert menneske er Guds avbilde.  Gudsbildet er det ikke mulig utslette, men det kan skjules av denne verdens avleiringer. Likevel finnes det der - hele tiden.  Gudsbildet i mennesket utgjr et potensial. Det vitner om vr store mulighet. Vi er potensielle guder! Den som har som sin innerste identitet er Guds avbilde – har i i selve sitt vesen en mulighet likne Gud.  Denne forvandlig er mlet for den ndelige reisen. Og vi trenger ikke bli noe annet enn det vi er – vi er allerede mer enn det vi er blitt! – vi trenger bare renses – slik at det begynner vise hvem vi er. Fasten er en renselsestid. Vi trer inn i Guds verksted der bildet p nytt begynner framtre. Avgjrende for denne forvandlig er yet, ettersom det er selve synet av Gud – ikke fasten i seg selv – som renser. Johannes skriver: Mine kjre, n er vi Guds barn, og det er enn ikke blitt penbaret hva vi skal bli. Vi vet at nr han penbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er. Enhver som har dette hp til ham, renser seg, likesom Kristus er ren. (1.Joh.2, 2-3). Til samme tema skriver Paulus: Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde. (2.Kor.3,18)

Derfor fr vi rdet av de erfarne: gi deg selv hele dager og korte stunder da du lar yet hvile fra bilder, inntrykk og sensasjoner. Nr yets flimrende bevegelser stilner blir hjertet som klar og ren vin. Da er frelsen nr.

 

 Bnnen under fasten

La oss gjenta det vi tidligere har sagt: nr vi velger bort noe – er det ikke i forakt for kroppens og sinnets behov.. I fastetiden avstr vi fra noe godt – for et strre gode. Vi kan vre tilbakeholdende nr det gjelder svn, prat og mat for kunne rette strre oppmerksomhet mot det som skaper lengsel etter Gud og hans gaver.

Derfor innebrer fastetiden ikke bare at vi skjrer ned p visse ting, men enda mer at vi med strre iver tar i bruk de hjelpemiddel som skjenker skjnnhet til sjelen. Til disse verkty – hrer fremfor alt bnnen.  Fastetiden oppfordrer oss til opplive de bnner som har sovnet hen i vre liv. se over vr daglige bnnerytme, utvide stundene med stillhet og med litt strre grad av regelmessighet delta i menighetens bnner og gudstjenester.

Selv her gjelder likevel unng de altfor store ambisjonene. Vi lrer oss be – og m vre tilfreds med g i skole. Til velsen hrer ikke minst det bli nrvrende. Dette er bnnens store hemmelighet. Vi trenger aldri rope til oss Gud – eller bevege ham med vre bnner. Den Usynlige er alltid nrvrende. Det er vi som har problemer med nrvr. Tankene vil ikke riktig komme til ro p sine vandringer. Fasteperiodene kaller oss til oppske den uforstyrrede plassen der vi lrer oss innholdet i ordene : Bare Gud og jeg finnes i verden. Bare Gud er den absolutt tvingende ndvendigheten i vre liv, sier Simone Weil. Bare i ham finner vr sjel sin ro, ja sin dypeste bekreftelse – lrer Salmenes Bok oss. Vr faste er en helt konkret mte bekrefte denne innsikten. Den er en av de opptrkkede stier som hjelper oss finne veien til bnnens hemmelige mteplasser med Gud.

 

Den ndelige lesningen

Gjennom den ndelige lesningen fr vi under fasten del i livets brd. Det er en lesning der vi lytter, fremfor alt til Bibelens ord. Hva har Gud si meg?  Den ndelig lesningens hensikt handler ikke om forke kunnskapen – men om forvandle hjertet. Denne lesemten er bnnens slektning og gr ofte over i bnn – ubemerket. ve seg be med Skriftens ord er en av de sikreste mter bli venn med Bibelen. Vi leser da ikke for finne et argument for troen, men for hva lesningen gjr med oss.

foresl lese gjennom en hel bok i Bibelen , langsomt og i sammenheng – kan vre et passende ml for fastetiden. Et annet forslag kan vre flge en bibelleseplan. Det hjelper meg p en meningsfull mte vende mitt re mot Gud under fasten. Kompleter gjerne med en (det holder med en!) annen ndelig bok som du lenge har tenkt du skulle lese, men som du ikke har ftt tid til. Les langsomt, korte stykker om gangen slik at ordene kan synke ned i hjertet.

 

Trer og solidaritet

Under fasten smaker vi smerten og sorgen over det forrederi vi alle har del i. Innsikten om vr ufullkommenhet, vr delaktighet i det vi svik som forvandlet jorden fra et paradis til en ddens dal – fr fram trene i vre yne.

Fasten er trenes tid. Nr vi p alvor ser vr egen halvhet og lunkenhet, at begjret er langt sterkere enn kjrligheten i vre liv – hvordan kan vi annet enn grte?

Men det er ikke en grt som leder til dysterhet og bedrvelse. Hjertets ydmykhet og anger er en Guds gave. Sorgen er uadskillelig forbundet med hpet og den trst det gir. Nr de som faster grter over seg selv er det ikke en opptatthet av de enkelte synder – det er en sorg over det faktum at vi er syndere. Verden har tapt sin opprinnelige tilstand av renhet.

I fasten fr denne sorg konkrete uttrykk. Vi avstr fra noe /litt – i innsikt om hvor ofte begjret har kvalt /overskygget den gode frukten i vre liv, for gjenvinne det som er gtt tapt.  Men vi avstr ogs i solidaritet med vre brdre og sstre over hele jorden som daglig ser paradisets stengte porter speile seg i tomme matskler og stum lidelse.

Fasten – som en solidaritetshandling med dem som lider mangel  - trenger f praktiske konsekvenser. Et slikt uttrykk kan vre daglig legge til side noe til menighetens misjon eller til andre organisasjoner som gjr en innsats for mennesker i nd.

Hver aktiv fastehandling som lslater dem som med urett er lenket, sprenger bndene i ket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert k i stykker er et sant uttrykk for hva profeten Jesaia kaller den faste Gud vil ha. (Jes.58,6).

 

Visjonen av paradiset

Den store fasten i kirkens r, de frti dagene som gr forut psken – er en pilegrimsferd, en reise i frelseshistorien – fra treet i hagen i Eden og det tapte paradis – til korsets hugne trestamme og oppstandelsens lys.

Salige er de som srger, de skal bli trstet. (Matt.5,4) Vi skimter n mlet i det fjerne. Pskens glede, det nye livet, ja den dag da dden ikke skal finnes mer. Visjonen av det gjenopprettede paradiset – forvandler fasten til en lys sorg. Trene blir takknemmelighetens trer. Fastens anstrengelser blir en ӌndelig vr. Natten kan vre mrk og lang, men ved horisonten gryr en ny dag.

Den strste av alle tragedier skal forvandles til en seier til slutt. Derfor holder vi ut enn en tid i vr kamp, i den faste som aldri er forgjeves.