rhundrets navn.

Brevtil meds¿sken i troen.

 

Fortiden holder flere aviser pŒ med Œ kŒre "Œrhundrets navn". Jeg kunneogsŒ tenke meg Œ avgi min stemme, og sp¿r: Hvem kan tenkes Œ fortjenebetegnelsen den viktigste personen i skandinavisk kirkeliv i det 20.Œrhundre?

 

Noenville sikkert nominere biskop Eivind Berggrav, andre erkebiskop Nathan Sšderblom,eller sogneprest Kaj Munk.

 

Andreville nok protestere pŒ Œ la en biskop eller en prest fŒ en slikhedersbetegnelse. Heller da en lekmannsh¿vding som professorene Ole Hallesby ogCarl Fredrik Wisl¿ff, eller Ludvig Hope og Tormod VŒgen. Tilsvarende kunnenomineres fra de andre nordiske land. Det kan v¾re mange gode navn.

 

Andreville betenke seg pŒ Œ nevne navn i det hele tatt. Og kanskje var det rettest Œnominere alle kjente og ukjente kvinner og menn som i troskap mot Herren ikke nŒddeteologene og kirkelederne til kn¾rne i vett og posisjoner, men som likeveltrofast stod i f¿rstelinjetjenesten for Evangeliet, uten svik, og medvitnesbyrdet om en levende Frelser i sin munn.

 

Jegnominerer biskop Bo Giertz-

ÒDengode BiskopenÓ.

 

Likevelkan det hende at det finnes en kandidat som bŒde viste stor troskap mot Herren,og var "lekmannsleder", og biskop pŒ samme tid.

 

Jegtenker pŒ biskop Bo Giertz. Ved hans d¿d 12.juli i fjor mistet vi en av de mestfremtredende personer innen skandinavisk kirkeliv dette Œrhundret.

 

Giertzvar biskop i Gšteborg stift i hele 21 Œr, fra1949-70. Men det som gjorde hamkjent over hele Norden var f¿rst og fremst hans forfatterskap. I Œrene 1930 til1964 utgav han n¾rmere 600 b¿ker, skrifter og debattartikler. Av hans om lag 30b¿ker er romanen Steingrunnen den mest kjente. OgsŒ i Norge ble den enklassiker nŒr det gjelder oppbyggelsesb¿ker. Hans romaner Troen Alene og MedEgne ¯yne mŒ ogsŒ nevnes, dessuten konfirmantboken Grunden, som bare i Sverigeer trykket i 180 000 eksemplarer. Troens ABC, og andaktsb¿kene  tro pŒ Kristusog  leve med Kristus er ogsŒ blant de b¿ker som har fŒtt mange lesere.

 

Hanoversatte hele Det nye testamente til moderne svensk og utgav forklaringer tilalle de nytestamentlige b¿kene.

 

Giertzvar en skarpskodd teolog, en sv¾rt dyktig pedagog og hadde samtidig et sterktsyn for det frigj¿rende evangelium. Hans romaner er de ypperste perler nŒr detgjelder Œ fŒ frem hva som er luthersk kristendom. 

 

Ateistensom ble biskop.

 

Giertzvar tidligere ateist, og f¿rte gjennom skrift og tale en uredd og kompromissl¿skamp for Bibelens Ord. Han ble derfor utsatt for et grovt skyts gjennom media,ikke minst pŒ grunn av sitt syn nŒr det gjelder kvinnelige prester.(Bl.a." tro som apostlene, 1977) Likevel holdt han fast pŒ sin overbevisning.Selv om Giertz var en meget folkelig biskop, s¿kte han ikke det som mŒtte v¾repopul¾rt, men hva Gud sier i sitt Ord. Det er samtidig tankevekkende Œ tenke pŒat forfallet i Den svenske(og norske)kirke nŒ nok er kommet sŒ langt at denunge Giertz i dag knapt ville kunne bli ordinert, langt mindre bli soknepresteller biskop.

 

Medsin frimodige troskap og rakryggede holdning gav han inspirasjon ogsŒ tiltroende i Norge. Selv med et klart h¿ykirkelig syn hadde han tillit og evne tilŒ samle personer og grupper med ulik kirkelig bakgrunn. I Norge ble haninvitert til Œ tale like ofte i Misjonssambandet og Vestlandske Indremisjon somi Kirkelig Fornyelse.

 

"Tromot sannheten i kj¾rlighet"?

 

Denbedr¿velige situasjonen i Den norske kirke har nŒ f¿rt mange troende inn i bedr¿velseog rŒdvillhet.

 

Deter ikke rart, siden den liberale siden nŒ bruker det kosteligste i vŒr tro,nemlig rettferdiggj¿relsen ved troen alene for Kristi skyld, som argument for Œinnf¿re en livsstil i kirken som Guds Ord ikke godkjenner.(Se "Tro motsannheten i kj¾rlighet", Hamar bispestol 010299)

 

Omikke Herren griper inn med vekkelse og en ny kurs blir resultatet, kan vi ogsŒforvente at den utvikling vi ser i Hamar snart vil forflytte seg til andrestift. Ser vi pŒ den politiske behandling av den nye Kirkeloven i Stortinget1996, forstŒr vi ogsŒ at det som har skjedd i Hamar har politisk flertall, ogat "folkekirken" mer og mer vil bli et statens religionsvesen, somforventes Œ oppfylle statens ideologiske mŒl.

 

Herer ikke rom for manglende virkelighetsorientering og snillisme, men til snarestmulig Πinnse situasjonen, og forholde seg deretter.

 

Veienvidere-

BoGiertz' "evangelisk-katolske" utfordring.

 

Dajeg selv gjennom SKG er kalt til Œ v¾re Veileder for andre, og i ordinasjonenhar fŒtt lagt pŒ mine skuldre Œ vise Veien videre for br¿dre og s¿stre i troen,vil jeg peke pŒ en mer ukjent, men nŒ veldig aktuell side ved biskop Giertz,nemlig hans almenkirkelige ("katolske") orientering.

 

Giertzfastholdt at vi som bekjenner evangelisk-luthersk tro ikke bare er evangeliske,slik vi gjerne sier det med f.eks. Rom, 4, 5-8, og Augustana, artikkel 4:

 

"rettferdiggjortuten vederlag for Kristi skyld ved troen,..."

 

Vier ogsΠ"katolske"!

 

Damenes ikke "romersk-katolsk". Jeg vil vise dere til biskopensglimrende utlegning i sin bok "Kristi Kyrka"(1939, s.88-106), som jegforresten hŒper snart skal foreligge pŒ norsk.

 

Giertzhenviser til kirkefaren Cyrill av Jerusalems katekisme, som har dennedefinisjonen pΠat Kristi Kirke er "katolsk":

 

1.Kirken er utbredt over hele jorden. Stadig utvider hun sine grenser, drevet avHerrens befaling.(Matt.28,18-20) Kirkesak er misjonssak! Gud vil at allemennesker skal bli frelst, og nΠfrem til Πkjenne sannheten!(1.Tim. 2,4-7)

 

2.Kirken b¾rer hele den Sannhet som er n¿dvendig til frelse. (Joh.14,6) Den er"Guds hus,...den levende Guds menighet, sannhetens st¿tte oggrunnvoll."(1.Tim.3,15) Den b¾rer mysteriet, Guds hemmelighet,"Kristus blant dere, hŒpet om herlighet" i sin midte, (Kol.1,24-29)og den har sannhetens nd, som gir oss del i "bredden, lengden, h¿yden ogdybden."(Joh. 14,15-18; Ef.3,14-21)

 

3.Kirken er alle troendes mor. Hun overbygger alle forskjeller i skikker ogkultur. Mennesker med forskjellig sprŒk, hudfarge og levekŒr forenes foranKristi kors! Kirkens "katolske" vesen har forstŒelse og gaver forhver natur og hvert temperament. Ingen har monopol pŒ henne, verken de f¿lelsesladede,kj¿lige, estetiske eller ekstatiske. Kirken er til Moder kŒret(Landstad Rev.276), med rom og kj¾rlighet for alle Kristi venner. Hun rommer helebrudeskaren, som er sŒ stor at "ingen kunne telle den."(Joh. p.7,9-17)

 

4.Kirken formidler Guds nŒde i Jesus Kristus, vŒr Herre og Frelser. Gud harbygget sin Kirke i en verden, der vi daglig, og pŒ alle punkt ser sporene av envilje som har gjort oppr¿r mot Gud. Med full rett Œpenbarer derfor "Gudsvredesdom (seg) fra himmelen over all ugudelighet og urett over mennesker somholder sannheten nede i urett."(Rom.1, 18, flg.)

 

NŒrGud kaller til sin kirke(Kirke=ekklesia=de utkalte) er det derfor bare uverdigeHan kaller: Rom.3,22 flg. Men pŒ toppen av kirketŒrnet lyser korset. Fremme pŒalteret vitner et kors eller et krusifiks om at Guds nŒde baner seg vei tilmenneskehjertene til tross for vŒr synd og skyld, og lyser over alle botferdigehjerter. Det er ingen som har falt sŒ dypt at ikke Kristus kan nŒ dem. Detfinnes ingen anfektelse som ikke kan finne ro i Frelserens armer. Ingen er i ensituasjon hvor de ikke kan m¿te Guds forlatelse og fŒ ny frimodighet. Kirkenhar i sin favn det klassisk evangeliske budskapet om rettferdiggj¿relsen vedtroen alene for Kristi skyld.

 

5.Kirken rommer ogsŒ de Hellige nŒdens midler, Ordet og Sakramentene. Ved dŒpenog troen fŒr bŒde akademikeren, arbeideren, voksne og barn h¿re med i det store"katolske" fellesskap, der vi fŒr stamme vŒrt "Abba, Far!",og stemme i med barnekŒrets nd, men ogsŒ la messeliturgiens vekslende ledd, b¿nn,lovsang og den hellige eukjaristien gripe oss, og ta hŒnd om vŒre liv.

 

Herer ogsŒ Den Hellige nds gaver, 1.Kor.12,7, til herliggj¿relse av Kristus, ogoppbyggelse av menigheten.

 

6.Biskop Giertz tar ogsŒ med et siste punkt til forstŒelse av kirkens"katolske" vesen. Den favner Œrhundrene og alle tider, sier han, ogpeker pŒ rikdommen i Kirkens tradisjon, like fra urkirken, gjennom oldkirken,og til reformasjonen.  NŒ er denevangeliske innstilling til tradisjonen er at intet er n¿dvendig til salighetutenom det som kan belegges i selve Evangeliet. Skriften er tradisjonens herre.Men samtidig vil vi som kristne med takknemlighet ta imot troserfaringene fradem som har forlatt dette liv og nŒ er hjemme hos Herren! Giertz' understrekerogsŒ at uttrykket "evangelisk-katolsk" kan belegges hosreformatorene.

 

Navnetover alle Navn.

 

PŒterskelen til det 21.Œrhundre dreier det seg om viktigere utfordringer enn Œ nomineredet svinnende Œrhundrets navn. Det handler jo mest av alt om Œ l¿fte fremKristi Navn.

 

Mangevil sikkert v¾re enige med meg i det. Men da mŒ vi skj¿nne at skal Kristi Navnf¿re oss selv og andre til frelse(Apg.4,12) mŒ vi ogsŒ leve vŒre liv der vigjenkjenner Kristi Kirkes Kjennetegn: Den Gode Hyrdes r¿st. Hans innstiftelseav, og undervisning om sakramentene. Og Hans kall til et Hellig Liv iforsakelse og offer.

 

Atden uredde og frimodige Herrens tjener Biskop Giertz nettopp holdt frem dettefor sŒ mange gjennom sin tjeneste i en kirke og i et samfunn som ikke vil viteav "Guds fulle rŒd til frelse"(Apg.20,27) kunne meget vel gj¿re hamtil "Œrhundrets navn" i skandinavisk kirkeliv.

 

Vivil i alle fall stille oss i takknemlighetens rekker over hva Gud har gitt ossgjennom hans lange liv og tjeneste.

 

Mens¾rlig aktuell for dagen i dag og fremtiden tror jeg altsŒ den"evangelisk-katolske" siden ved Bo Giertz er.

 

BiskopGiertz ble i forrige Œrhundre pŒ en s¾rlig mŒte Den Gode Hyrdes r¿st iSkandinavia. Vitnesbyrdet fra denne uredde og frimodige Herrens tjenerfortjener derfor Œ understrekes pŒny.

 

Jegtror nemlig at her finnes bŒde tr¿st og hŒp, en grunn Œ stŒ pŒ, ja, veien ut aven situasjon som allerede ikke bare truer Den norske kirkes kristne identitet,men ogsŒ apostolisk og reformatorisk kristendom i vŒrt folk i kommendegenerasjoner.

 

SvennMartinsen.