John S.Landro har fortalt episodar frŒkrigsŒra 1940-45, som han hugsar godt.

 

1.DΠBarbara-agentane kom tilLandro.

Basert pΠeit intervju med JohnS.Landro, og andre kjelder.

av Torhild og Svenn Martinsen.

 

ÒVi h¿yrde ropertar med engelsk talehit inn. Det var laurdagskvelden 21.november 1943. Vest i Landro-osen, vardet  m¿rkt og disig. Stemmene heldtpŒ ei stund. Det viste seg at det var MTBÕar med einmannsubŒtar av typen Welmansom var pŒ oppdrag. Dei kom frŒ Lunna Voe-basen i Scalloway pŒ Shetland. Desse,fire i talet, vart sette ut i Osen. Alt var n¿ye planlagt.Ó

 

Dei h¿yrde til SOE-aksjonen Barbara VP101, og skulle inn til Bergen for Œ utf¿re eit sabotasjeoppdrag. Her var tonordmenn, Carsten Anker Johnsen og Bj¿rn Pedersen. Dei skulle ta seg av skipved Dokken eller pŒ Puddefjorden. Det var —g ett lag til, med engelskmenneneJim Holmes og Basil Morris. Dei skulle angripe den tyske flytedokken pŒLaksevŒg. Alle mini-ubŒtane hadde torpedo med sprenglegeme. Sj¿stykket mellomSolsvik og Misje var minelagt, men folk hadde slept minene vekk. UbŒtane gjekkgjennom Svelgen og inn til Hjeltholmen den kvelden. S¿ndagskvelden, etter atdet var m¿rkt, sette dei kursen for Bergen. Bj¿rn Pedersen var f¿rstemann, mendŒ han skulle gŒ opp i overflatestilling, viste det seg at han lŒg midt mellomein tysk destroyer og ein minesveipar. Tyskarane sveipte over han medlyskastarane. UbŒten vart oppdaga. Alarmen gjekk. Pedersen vart  teken, sendt til Grini, og vidare tilTyskland. Det var noksŒ tilfeldig at han ikkje vart avretta, kanskje fordi dentyske milit¾re etterretninga, Abwehr, ikkje skj¿nte kva for oppdrag som varBarbara sitt mŒl, og kva for fart¿y som vart brukt. 

 

Ein av dei andre kom seg til Vindenesog gjekk i land der. Han sekte bŒten. Dette var Carsten Johnsen.

 

Ein av dei andre to kom seg inn tilSnekkevik, og tok inn pŒ ei tom hytte. DerifrŒ kom han seg den 23.november tilAnna og Lars Hagenes sin gard i Gavlen. Anna gav mannen, den engelske l¿ytmant  Morris mat og kvile. Seinare hjelpte ho han med niste ogkart for Store-Sotra.

 

Mandag morgon 23.november var Nils,far og eg s¿r pŒ gravplassen. Vi heldt pŒ Œ st¿ypa gravkantar. Klokka varmellom ti og elleve. DŒ kom det ein mann gŒande opp Landrodalen. Han hadde sekkpŒ ryggen, og vi sŒg tydeleg at han var ukjend. Han kom opp pŒ gravplassen tiloss. Vi fekk dŒ greie pŒ at han hadde noko Œ gjera med det som hende i Osenlaurdag kveld.Ó

 

Seinare viste det seg at det varJohnsen. Han spurde etter hjelp, og vi loste han bort i den gamle l¿a til EliasLandro nedanfor kyrkja, og henta mat. Han sa at han venta fleire. Om aksjonengjekk gale, hadde dei avtale om Œ m¿tast her i S¿rdalen. Innan 21 dagar skulledei bli henta med bŒt ved sj¿en.

 

ÒMin bror, far og eg jobba sŒ vidare.Vi Œt middag. UtpŒ ettermiddagen sŒg vi ein mann oppe i Innholet. Han —g hadderyggsekk. Han bevega seg fort. Vi skj¿nte kven det var, og vi ville varsla hansom var i l¿a. Johnsen skreiv ein lapp som vi skulle ta med til mannen, som varengelsk. Men i mellomtida var den nye allereide komen bort pŒ myra. Han —g fekkplass i l¿a. Han var noksŒ skjeggete og skitten. Det var Morris.Ó

 

Kvar kveld gjekk Johnsen og Morrisvakt, og pr¿vde Œ halde varmen. Dei var —g nede i S¿rdalen og venta utovernatta. SŒ gjekk dei oppatt i l¿a. Sjuande kveld h¿yrde dei lyder i ei steinur.Det var Jim Holmes. Han hadde vore ute ei veke, og hadde mest ikkje smakt mat.Han hadde kome seg til Store Sotra i ei f¾ring.

 

ÒFleire her omkring. m.a. BertaLandro, kona til Elias; Engel Landro, og handelsmannen i Avl¿pet, MathiasO.Landro gav dei mat, mj¿lk, og hermetikk. Seinare flytta dei s¿r i h¿yl¿a tilEngel Landro. Dette for Œ vera sikrare. 29. og 30.november kom MTBÕar til Osen for Œ henta dei tre, men dei vartjaga bort av tyske marinefart¿y. I Solsviksundet lŒg ei tysk landgangsferje.

 

SΠvart dei tre leie av Πventa.

 

PŒ Hernar var der ei illegal gruppe.Der hadde folk fŒtt beskjed. Dette resulterte i at det ein kveld kom ein mann.Han fekk ordna det slik at dei tre skulle fraktast til Hernar. Dei vart ordnamed bŒt. To onklar av meg, Kristoffer E.Landro og Gustav N.Landro, hadde einmotorbŒt pŒ ca.26 fot. Det vart bestemt at dei skulle frakta dei tre nord tilHernar. Her gjekk dei ytre lei, forbi ein tysk utkikspost i BlomvŒg. Dei komseg dit.Ó

 

Den illegale norske radiostasjonenRedwing pŒ Hamlagr¿ sendte 10.desember telegram til England om dei tre. Dagenetter kom svartelegrammet. BŒt skulle komme for henting natta mellom 12.og13.desember.

 

Det var ÒHessaÓ, s¿sterskipet tilÒHitraÓ som kom. I  Ovika(Avl¿pet)spurde dei handelsmann  MathiasO.Landro etter dei tre og fekk slik melding om at dei var reist.

 

Seinare fekk Mathias vitjing avGestapo.

 

FrŒ motstandshald i Bergen vart detutanom dette organisert med ein bŒt som gjekk pŒ Shetland, ÒStant.Ó Denne bŒtenfekk fleire gonger problem dŒ dei tre skulle fraktast vestover, og dei hamna iYtre Solund for 6 veker.

 

Ein MTB henta dei der 6.februar 1944saman med nokre andre flyktningar, og slik kom dei seg attende til Shetland.Ó

 

Litteratur: Bygdesoga for Fjell,s.627-628, Fjell 1969. (Skrive av lensmann Leif Eikeland)

Tim Greve: Bergen i krig, II,1943-1945, s.121-125, 228. J.W.Eides Forlag, Bergen 1979.

Arnfinn Haga: Dette er Vinteren,s.165-171, J.W.Eides Forlag, Bergen 1976.

 

2. Til Misje etter salt, og 30 kr.pr.tyskar. FrΠIntervju med John S.Landro.

ved Torhild Martinsen.

 

ÒBror min Nils og eg rodde til Misjefor Œ henta salt. Vi bomma handelsmannen etter varar og fekk oss ein boks sirupog te. Dette grov vi ned i salt-t¿nna. Vi mŒtte innom for Œ visa passet pŒ dentyske vaktbŒten i sundet. Det gjekk bra! Og vi kom heim med salt, sirup og te.Ó

 

ÒEin tysk bŒt vart senka vedMarsteinen. Nokre av dei som var ombord, dreiv inn til land langs Lokosen ogS¿rdalen. Folk fann nokre av dei og leverte dei til lensmannen. Vi fekk 30 kr.pr.tyskar.Ó

 

3.Lite mat. FrΠIntervju med JohnS.Landro.

ved Torhild Martinsen.

 

ÒSiste krigsŒret var det vanskeleg medomsyn til mat. helst var det smŒtt med sm¿r, sukker og mj¿l. Mellom annasteikte vi fisken i levefeitt. Vi dr¿yde mj¿lmerka, og laga mj¿l-lefser avsammalt mj¿l. NŒr vi fekk dŒrlege potetar skar vi vekk det rŒtne og lagapotetmj¿l av resten. Elles fekk vi sakkarin istadenfor sukker.

 

Ein gong fann vi 25 kg.dansk bondesm¿rpŒ ein torpedert bŒt. Det kokte vi oppigjen og nytta det til steiking.

 

Ein annan gong fann vi eit heilt fatmed talgfett i ei eiket¿nne. Vi kokte det opp for Œ reinsa det, og brukte dettil steiking.Ó

 

ÒI 1950 var det framleis slik at vibare fekk kj¿pa materialer for 500kr. utan anvisning. Vi mŒtta ha byggel¿yvefor Œ fŒ kj¿pt materialer.Ó

 

4.Mai 1945.FrΠIntervju med JohnS.Landro.

ved Torhild Martinsen.

 

Ò VŒren 1945 var eg dreng s¿r pŒSkogsvŒgen. 8.mai fekk eg fri og reiste til byen. Eg hugsar at eg klatra opp pŒbalkongen over Erling Petersen(tvers over posthuset). Der sto eg under paraden.Det var engelskmenn og nordmenn. Eg hadde flott utsikt, og sŒg alt godt!

 

17.Mai vart feira i byen. Sk¿ytene fori 17.mai tog inn fjorden til byen.Ó

 

5. Magnus Landro. FrΠIntervju med John S.Landro.

ved Torhild Martinsen.

 

ÒPŒ grunn av ein angjevar gjekktyskarane rundt og spurde etter Magnus Landro. Det var s¿ndag f¿remiddag. Visatt pŒ samlingsplassen der s¿r og spelte kort og hadde song og musikk. Her vardet fleire som hette Magnus. Tyskaren vart irritert dŒ det viste seg at dei varfleire. Han trudde vi apte med han. Den rette Magnus kom seg f¿rst opp pŒgalleriet pŒ bedehuset der det var fullt av folk. DerifrŒ kom han seg tilbyen.  Medan han var pŒ veg inn pŒtrikken, vart han skoten i frakkeermet, men redda seg.

 

Sk¿yta til familien Ole Vindenes lŒg iVinnespollen. Den vart stolen til bruk i Englandsfarten. Magnus Landro f¿rtesk¿yta til England. Det var mellom 10 og 20 menneske ombord. Johannes Landrovar med over til England pŒ den turen. Det var —g bror hans, men han kom ikkjeattende.Ó