Credo!(Jeg tror!)

Athanasianum. Den athanasianske trosbekjennelse:

Enhver som vil bli salig, må fremfor alt holde fast på den felles kristne tro.
Den som ikke bevarer denne troen hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.
Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud og tre personer i den ene Gud, idet vi verken blander sammen personene eller deler det guddommelige vesen.
For Faderen er én person, Sønnen er én person, og Den Hellige Ånd er én person.
Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, med like stor herlighet og med like evig majestet.
Slik som Faderen er, slik er Sønnen og slik er også Den Hellige Ånd.
Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen og uskapt er Den Hellige Ånd. Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen og umålelig er Den Hellige Ånd. Evig er Faderen, evig er Sønnen og evig er Den Hellige Ånd.
Og likevel er de ikke tre evige, men én evig, likesom det ikke er tre uskapte, men én uskapt, og heller ikke tre umålelige, men én umålelig.
På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig og Den Hellige Ånd allmektig. Likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig.
Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud og Den Hellige Ånd Gud. Likevel er det ikke tre guder, men én Gud.
Slik er Faderen Herren, Sønnen Herre og Den Hellige Ånd Herre.
Likevel er det ikke tre herrer, men én Herre.
For likesom den kristelige sannhet driver oss til å bekjenne hver enkelt person for seg som Gud og Herre, slik hindrer den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller tre herrer.
Faderen er ikke laget av noen, heller ikke skapt, heller ikke født.
Sønnen er av Faderen alene, ikke laget, heller ikke skapt, men født.
Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke laget, heller ikke skapt, heller ikke født, men han går ut fra dem.
Altså er det én Fader, ikke tre fedre, én Sønn, ikke tre Sønner, én Hellig Ånd, ikke tre helligånder.
I denne Treenighet er ikke noen først eller sist, ingen større og ingen mindre, men alle tre personer er like evige og likeverdige.
Derfor skal de tre personene på alle måter æres i den éne Gud og den éne Gud æres i de tre personene.
Den som vil bli salig, må tenke slik om Treenigheten.

Til evig salighet er det også nødvendig å tro oppriktig at vår Herre Jesus Kristus ble menneske.
Det er altså den rette tro, at vi tror og bekjenner at vår Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, er Gud og menneske.
Han er Gud av Faderens vesen, født før alle tider, og han er menneske av sin mors vesen, født i tiden.
Han er fullkommen Gud, og han er fullkomment menneske som består av fornuftig sjel og menneskelig legeme. Han er lik Faderen i sin guddommelighet og ringere enn Faderen i sin menneskelighet.
Men enda han er Gud og menneske, er han likevel ikke to, men én Kristus. Han er én, ikke ved en forvandling av guddommelighet til legeme, men ved menneskelighetens opptakelse i Gud.
Ja, han er én, ikke ved sammenblanding av vesen, men ved personens enhet.
For likesom den fornuftige sjel og legemet er ett menneske, slik er Gud og menneske én Kristus.
Han led for vår frelse, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal komme derfra for å dømme levende og døde.
Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer
og gjøre regnskap for sine gjerninger.
Den som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild.
Dette er den felles kristne tro. Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig.
Amen.


Sokneprest Emeritus Svenn Martinsen, Boks 100, N5331 RONG ©2005-2013.

Fint om du gjev respons!

Bruk attendepilen for retur til forrige sida.

Attende til startsida
JavaScript Scrolling Text