11.mars 2005

 

pent brev til Domprost Elseth

Tilsvar til oppslag i BA

 

Gjelder BA mandag 7.mars 2005.

http://www.ba.no/nyheter/article1492123.ece

 

Kj¾re herr Domprost,

 

En protest

 

Jeg protesterer pΠbl.a dette utsagnet fra Domprosten:

"...Det rŒder enkelte steder en oppfatning om at Bj¿rgvin har fordommer mot kvinnelige prester. Det finnes nok enkeltpersoner ogsŒ i vŒrt bisped¿mme med slike oppfatninger, men det samlede budskapet fra oss er at vi ¿nsker dyktige kvinnelige prester,...."

 

Med forbehold for at du er blitt feilsitert opplever jeg at vi som har det klassisk lutherske og katolske synet i "embetssp¿rsmŒlet" her blir sagt Œ ha fordommer, og en jeg har snakket med i dag sier endatil at han opplever at vi blir sykeliggjort som "kasus".

 

Jeg kan likevel ikke tro at du mener noe slikt, og vil pŒpeke at dette i tilfelle vil v¾re et meget uriktig standpunkt Œ innta.

 

Et stort mysterium

 

La meg uansett si litt i sakens anledning:

 

PŒ min side har jeg full respekt for dem som vil forsvare kvinnelige prester, eller innehar en slik tjeneste. Det skal ogsŒ erkjennes at i det vŒr leir har v¾rt holdninger som ikke har fremmet Bibelens tanke om likeverd mellom kvinne og mann. Selv om ogsŒ jeg forsvarer uttrykket "underordning",(Ef.5) lar det seg ikke komme forbi at man innenfor dette feltet stundom kan st¿te pŒ tanker som kan se ut til Œ v¾re mer makt-enn Œndsbasert.

 

Som vi alle vet finnes det jo ogsŒ mange felt i livet hvor kvinnene nok bŒde er dyktigere eller gj¿r en minst like god jobb som mange menn. Og det skal v¾re rettferdighet i arbeidslivet, ogsŒ i forholdet mellom de to kj¿nn.

 

Men "embetssp¿rsmŒlet" (rundt forstŒelsen av begrepene tilsynsmann/biskop. eldste/prest og hyrde/pastor) ligger pŒ et annet plan.

 

Jeg vil si det samme som den Hellige Apostel: "Dette er et stort mysterium."(Ef.5,31-32). Meningen er at ved siden av Kristi sakramentale n¾rv¾r i Kirken(brudgommen hos bruden) finnes et analogt sakramentalt n¾rv¾r, nemlig mannen og kvinnen hos hverandre i det hellige ekteskapet: "Hans banner over meg er kj¾rlighet."(H¿ys.2,4b)

 

ÒMin kj¾re, du som vaktar

Di hjord bland liljor hist,

Du er min brudgum eine,

Og eg er din for visst...Ó

Sokneprest Johannes Barstad

(ÒSongbok for sundagsskule og uppbyggjingsm¿teÓ,nr.195)

 

At Guds Ord setter disse ved siden av hverandre omlag som skuffer i samme reol ER et mysterium med alt hva det inneb¾rer, men selv om saken kanskje er lite konkretisert i Guds Ord, mener jeg at vi ser den uttrykt i Kristi eget valg av de 12, og dernest ved valget av den 13.apostel, der Guds Mor(den nok i s¾rklasse mest kvalifiserte som apostel etter Judas) ikke velges til Tilsynsmann, heller ikke de andre kvinner i Jesu f¿lge(Luk.8,1-3) derimot velges en tilsynelatende helt ukjent "mann" som hette Mattias. Apg. 1,23-26.

 

Det er langs denne linjen vi mŒ forstŒ tekstene i 1.Kor.14, Ef. 5, 1.Tim.2,3,4, 2.Tim.1, Tit.1(som jeg altsŒ mener har flere sider enn det tidsbestemte) og den apostoliske og katolske tradisjon deretter. Og slik mŒ ogsŒ vŒrt standpunkt i embetssp¿rsmŒlet forstŒs som stŒr i denne kirkelige tradisjon.

 

Men ogsŒ f.eks. den lavkirkelige protestantiske tradisjon som i mange Œr hadde den igrunnen ganske kirkelige prof.Carl Fredrik Wisl¿ff som faneb¾rer vil nok med henvisning til Skriftprinsippet v¾re enig med oss, "i hovedsak og konklusjon," MFs L¾rerrŒds mindretallsuttalelse 1973.

 

Det er jo interessante eksegetiske saker dette, f.eks. betydningen av Herrens ENTOL® i 1.Kor.14, og HYPOTASSO/HYPOTAG® i 1.Kor og Ef.5, som nok gŒr tilbake til uttrykket CHOQ(ordning/grense), som M.S¾b¿ tar opp i sin skapelsesteologi bl.a ut fra Job 38. I begge eksegetiske sp¿rsmŒl finnes interessante arbeid av Sverre Aalen, (som nok ikke alltid var like heldig da han skulle dra konsekvenser av sitt syn).

 

For ¿vrig henvises til det nye websted

http://www.mannogkvinne.info/artikler.htm

http://www.mannogkvinne.info/dok/artikler/0010holder_motargumentene.htm

Her er det gode muligheter til Πoppdatere seg for den som er interessert!

 

 

Vi kan ikke forstŒ at Kristus og apostlene har villet det slik. Men det er min mening at vi fŒr ta hele pakken om vi skal etterf¿lge Kristus, slik du fint og frimodig talte om den 1.januar. Som du vet sa Maria i bryllupet i Kana: "Det Han sier dere skal dere gj¿re."(Joh.2,5) Og for Œ si det med Peter Halldorf pŒ Biskopens Stiftsm¿te siste Œr: Gud har drysset ut vanskeligheter gjennom hele Skriften for Œ minne oss pŒ Hans storhet og hellighet.

 

Din rett og min rett

 

Det er din og deres rett i Œ arbeide for flere kvinnelige prester. Greit nok. Jeg har ikke problemer ved at noen mener noe annet enn meg. Du mŒ ogsŒ gjerne v¾re begeistret over de kvinnelige presters innsats. Jeg vet ogsŒ pŒ min side noe om at det blant dem finnes edle personligheter og ¾rlige sjeler. Uansett skal de m¿tes med respekt og kj¾rlighet.

 

Men vi mŒ fŒ si at vi mener bakgrunnen for reformen er en feiltolkning av Guds Ord uten Œ fŒ h¿re at vi har fordommer eller endatil er et slags B-lag i kirken. Det ser ut for meg som om dere pŒ tilhengersiden stundom kan ha et problem i noe som kan minne om en blanding av kristelig fromhet og "stalinisme". Avisoppslaget med deg fungerer nemlig lett i vŒr positivistiske kirkerett-tradisjon som bindende for oss, og et de facto yrkes-forbud for prester og kirkelige ansatte kan ligge n¾r. Dette vil vi ha oss frabedt. Men jeg vil v¾re tydelig pŒ at vŒrt syn pŒ saken ikke lar seg overse eller stille og rolig vil d¿ ut med oss. Vi kan ikke organiseres bort, og jeg forutsetter ogsŒ som selvsagt at vi skal ha samme mulighet som dere andre til Œ bekle bŒde alminnelige prestestillinger, proste-og bispeembeter, samt andre kirkelige stillinger.

 

Og vi mŒ ha en arbeids-og kirkerett som gjenspeiler den klassiske embetsforstŒelsen.

 

Dere b¿r da ikke bevisst eller ubevisst, med hensikt, eller i vanvare definere hvorledes vŒrt syn skal implementeres i kirken.

 

Vi er ikke pŒ noen fl¿y, stŒr midt plantet i kirken, etterf¿lger den kirkelige tradisjon, og vŒrt syn stŒr, som alle b¿r vite, ¿kumenisk sett sv¾rt sterkt.

 

NŒv¾rende biskop har tatt hensyn

 

Biskop Hages¾ther har nok med vanlig velvilje fors¿kt Œ ta hensyn og gi ryggdekning til dem som har det klassiske synet.

 

Vi er takknemlige for dette.

 

Men verken han eller biskopene Wagle eller Bondevik eller hvem som helst i hans generasjon kan love oss hvem som skal bli deres etterf¿lgere om noen Œr. (Utnevnelsen av Kvarme til Oslo-som isolert sett er uangripelig-vil nok slŒ kraftig tilbake i kommende bispevalg med en formodet sosialistisk regjering fra h¿sten av.)

 

Hvor meget bedre er det vel ikke-istedet for da Œ finne kandidater som er "samlende" nok-Œ finne tydelige og gode l¿sninger for begge parter? Dette vil nok ogsŒ kunne ¿ke trivselen i tjenesten for prestene og fŒ ned sykefrav¾ret pŒ begge sider! Dette forekommer meg dertil Œ v¾re en organisatorisk og kristelig sett meget bedre l¿sning enn den Domprosten nŒ i avisoppslaget ser ut til Œ legge opp til, og som du vel ogsŒ var mann for som fung.biskop pŒ NyttŒrsmottakelsen der flere av oss jo ikke kunne motta sakramentet, men mŒtte gŒ hjem etter i og for seg velsmakende kaffe og kaker.

 

En alternativ bispetjeneste er n¿dvendig

 

PŒ vegne av mine meningsfeller og et klassisk syn pŒ presteembetet vil jeg pŒpeke at bŒde de sp¿rsmŒl som her stŒr til diskusjon og flere andre fordrer et alternativt bispeembete i Dnk, slik som foreslŒtt i mindretallsuttalelsen, "Tunsbergsaken" LN-2000.(Tj¿rhom/Bondevik) Denne mŒ med vŒr positivistiske kirkerett anses for Œ v¾re-kirkerett.

 

Med dette reiser jeg det sp¿rsmŒlet i Presteforeningen.

 

Det ville v¾re meget velkomment og klokt om BBD ville v¾re Œpen pŒ at det er to syn pŒ denne saken som begge skal respekteres og ha en kirkelig rett.

 

Vi pŒ vŒr side stiller ellers gjerne en velskodd delegasjon til et m¿te med ledelsen i stiftet om disse sp¿rsmŒl, som det ellers er all grunn til Œ tro vil bli fokusert i tiden fremover.

 

med mange gode ¿nsker for din tjeneste i JK

Svenn Martinsen

Sokneprest i ¯ygarden Prestegjeld

 

 

Kj¾re Svenn Martinsen

 

F¿rst har jeg lyst til Œ si deg takk for at du henvendte deg direkte til meg og sa det som du hadde pŒ hjertet. Det setter jeg pris pŒ, og jeg ¿nsker at folk sier det de tenker til den det gjelder. Klarer vi det i Kirka vŒr, har vi kommet flere skritt videre i en god retning. Dernest vil jeg ogsŒ si deg en takk for tonen i brevet. Jeg har ikke fŒtt svart deg f¿r nŒ, da jeg har v¾rt opptatt med reise og bispem¿te.

 

Fra min side vil jeg understreke f¿lgende:

 

1. Saken kom opp fordi Bj¿rgvin bisped¿mmerŒd - i trŒd med vanlig praksis - sendte ut sakspapirer til pressen ang. bisped¿mmerŒdsm¿tet 8.mars. Her var en av sakene en dr¿ftingssak hvor overskriften var: Kvinner i prestetjeneste. Her hadde bisped¿mmerŒdet invitert Kapellan Kristin Litlere til Œ komme med innspill i saken som gjaldt hvordan Bj¿rgvin bisped¿mme kunne legge til rette bŒde for flere kvinner som prester i Bj¿rgvin og for at de som var der, skulle fŒ sin tjeneste godt tilrettelagt.

 

2. S¿ndag 6.mars - etter kirketid - ringer BA meg for kommentar. Jeg gŒr ut fra at det skjer fordi jeg da var fungerende biskop og dessuten skulle m¿te i bisped¿mmerŒdet. Avisoppslaget ble som du kjenner til. Vi har fŒtt mange positive tilbakemeldinger pŒ det, men det er ogsŒ rett at noen - som du - har reagert negativt.

 

3. Et poeng i det du skriver til meg, er at du reagerer pΠen avisartikkel som synes Πsi at motstand mot kvinnelige prester er noe som bygger pΠfordommer. Jeg leser ikke artikkelen slik, men vil for ordens skyld presisere hva jeg mener:

a. Det er en fordom at mange (f. eks i kretser pŒ ¿stlandet) gir uttrykk for at kvinner ikke er v elkommen som prester i Bj¿rgvin. Det er en fordom fordi de kvinner vi har, forteller noe annet. Nemlig at de jevnt over blir sv¾rt positivt mottatt av sine lokale menigheter. Kapellan Kristin Litlere ga eksplisitt uttrykk for det i sitt innlegg for bisped¿mmerŒdet.

b. Jeg vil ogsŒ tenke at noe av den motstanden det gŒr an Œ finne mot kvinnelige prester, kan ha preg av fordommer fordi man ikke har egen erfaring med kvinnelig prestetjeneste. Det erfarte jeg konkret i Borg da jeg var RŒdgiver for biskopen der og sŒ at det i omrŒder hvor mange hadde v¾rt skeptiske til kvinnelige prester, ble annerledes etter at de over tid hadde hatt en kvinnelig prest i sin menighet som de kjente seg hjemme i forkynnelsen til.

c. Jeg mener selvsagt ikke at alle som er motstandere av kvinnelig prestetjeneste er det ut fra fordommer. Tvert imot har jeg stor respekt for mange kollegaer som har en annen oppfatning enn meg. Jeg vet at de har arbeidet grundig med sin teologi, og jeg vet at dette ikke er en lettkj¿pt oppfatning. Jeg har gode kollegaer tett innpŒ meg i Domprostiet som har dette synet og som jeg selvf¿lgelig vil m¿te med den st¿rste respekt. Detr hŒper jeg ogsŒ atb disse kan bekrefte.

 

4. NŒr det gjelder NyttŒrsmottakelsen, var det en gjennomtenkt handling. Det er viktig Œ synliggj¿re kvinnelig prestetjeneste. Vi opplyste derfor  - pŒ en diskret mŒte - om hvem som skulle v¾re med slik at ingen beh¿vde Œ bli stilt i forlegenhet. Jeg vil anta at det ogsŒ ved andre samlinger for Bj¿rgvin bisped¿mme med jevne mellomrom vil bli gjort pŒ samme mŒte.

 

 

Med de beste ¿nsker

 

¯rnulf Axel Elseth

 

 

4. april 2005

 

Kj¾re ¯rnulf Elseth.

 

NŒr det gjelder det du sier om fellesarrangement i bisped¿mmet registrerer jeg det du sier, og skj¿nner at 1.januar ikke blir siste gang om det stŒr til deg.

 

OK. Dette kommer vi selvsagt til Œ forholde oss til slik situasjonen mŒtte kreve.

 

Jeg beklager ellers at du ikke kommer inn pΠsaken det gjelder slik jeg inviterte til.

Men egentlig er mitt poeng arbeidsretten.

Vi aksepterer at dere har et annet syn. Det er deres rett, og det tar dere ansvar for.

Men det blir feil om vi skal mŒtte v¾re med pŒ det toget.

Vi har ogsΠen rett. Eller??

Dette er en typisk "gŒ hver sin vei" situasjon, og siden vŒr kirke ikke bare er deres, men ogsŒ vŒr, med alt hva det inneb¾rer, finnes det ingen annen l¿sning enn at vi pŒ vŒr side fŒr en alternativ biskop slik mindretallet i LN-2000 gŒr inn for.

Siden vi har en positivistisk kirkerett i statskirken er det min pŒstand at Bondeviks og Tj¿rhoms uttalelse allerede ER norsk kirkerett.

NΠhandler det bare om den gode viljen fra de som styrer i kirken for tiden.

Andre aktuelle saker i kirken peker ogsΠi den retning.

1.januar gav oss et ytterligere argument.

 

Her gir vi oss ikke.

 

med vennlig hilsen

Svenn Martinsen