Herren vil bli tatt pŒalvor!

 

I

 

For noen Œr siden sendteNRK en engelsk TV-kriminal hvor det meste av handlingen foregikk pŒ Sunnm¿re. ÇMalstr¿mÈhet den. Der opptrŒdte en avholdt og dyktig prest som statist.

 

Av Žn eller annen grunnhadde regiss¿ren valgt nabokirken hans som kulisse for serien. Plutselig sŒ detderfor ut som min kollega var prest i en annen kirke enn den vanlige. Regienstyrte ham inn i en annen ÇrolleÈ.

 

Jeg synes dette er etgodt bilde. For sammen med mange prester har jeg nŒ problem med Œ kjenne igjenden kirken hvor jeg ble ordinert til tjeneste. Jeg h¿rte nemlig til dem somregnet Den norske kirke som Kristi Kirke. NŒ kan jeg ikke si dette lenger utensterke forbehold.

 

Men flere enn presterkjenner pŒ alvorlige problemstillinger. For ogsŒ mange troende fornemmer at noeer galt i kirken. Men sŒ har vi jo gode prester i Fjell, sier heldigvis mange.Hadde det ikke v¾rt slik, sŒ...

 

Flere har spurt meg ommine rŒd i den kirkelige situasjonen. Ut fra det hellige presteembete som ermeg pŒlagt, vil jeg derfor sŒ godt jeg kan fors¿ke Œ veilede samvittighetene omdet jeg mener er den rette kurs Œ f¿lge.

 

II

 

I oldkirken fantes deten l¾re som kalles nestorianisme, etter patriarken i Konstantinopel, Nestorius.

 

Nestorianerne har etstort hovedanliggende: Det handler om Kristi sanne menneskelighet. Men dettebetoner de slik at Hans to naturer, guddommelig og menneskelig, faller frahverandre. ÇEn guddommelig Kristus, som n¾rmest er der for dogmetsskyld,...samt en menneskelig Kristus,...som har hele vekten.È(Biskop BjarneSkard) PŒ det store kirkem¿tet i Kalkedon i 451 tok Kirken oppgj¿r med denne l¾ren.

 

For meg ser det ut somdet er noe i vŒr kirke for tiden som kan minne om nestorianismen. For alleparter vil v¾re glad i Jesus og tro pŒ Ham. Alle parter vil gjelde for kristne,alle vil gjelde for lutheranere. De pŒberober seg til og med rettferdiggj¿relsenved troen alene til inntekt for sitt syn.

 

Og sant er det at vialle har bruk for den Kristus som Çer pr¿vet i alt i pŒ samme mŒte som vi,...È(Hebr.4,15)

 

Men det stŒr ogsŒ noemer i Bibelen. Han er pr¿vet i alt, men uten synd. Han er Ordet som vi mŒ holdeoss til om vi skal bli frelst. Og Han er i Ordet. Taler i det, vil h¿res der,og vil bli tatt i mot. Og ved sin hellige apostel sier Han ogsŒ: ÇMine barn,dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde.È(1.Joh.2,1) Derfor: DenJesus som er Sant menneske er ogsŒ Sann Gud av evighet. Og vil bli tatt pŒalvor nettopp som den Han er. Dette h¿rer ogsŒ til inkarnasjonens og julensbudskap.

 

 

III

 

Etter h¿stens bispem¿teog kirkem¿te kan vi trygt fastslŒ at mange undrer seg. Vedtakene i de h¿ye foraharmonerer ikke med det kirken skulle v¾re i kraft av Skrift og Bekjennelse. Dekontrasterer med prestenes ordinasjonsl¿fte. De stemmer ikke med det som lekekristne har ansett for Œ v¾re kristen tro og kristent liv ut fra Bibelen. SŒser likevel alt ut til Œ fortsette som f¿r. Atter en gang. Og man har enbeklemmede f¿lelse av at ordningene er det eneste som fremdeles er"hellig" i Den norske kirke.

 

Mange har allerede ilang tid kjent pŒ en daglig anfektelse: Kan jeg bli stŒende i tjenesten i dennekirken? Har den moderne stat, et sekularisert postmodernistisk folk, en uklar rŒdsstruktur,uklare kristne organisasjoner og kirkelige ledere skapt et problemkompleks og pŒf¿rtoss et kors som er enestŒende i kirkens historie? Er det derfor veien ut av uf¿reter sŒ vanskelig Œ finne?

 

IV

 

Da tyskerne h¾rtoklandet vŒrt 9.april 1940, sendte NRK bl.a. et foredrag hvor en husstell¾rerinneholdt foredraget: "Dyrk gr¿nt til maten i kj¿kkenvinduet." Folk bleoppfordret til Œ starte vŒronna i vinduskarmer og verandakasser. S¾rlig blepersille anbefalt. Men den n¿dvendige mobiliseringsordren kom aldri framyndighetene.

 

Hva gj¿r sauene nŒrulven vil inn i innhegningen?

Hva gj¿r hyrden nŒrulven har kommet seg inn til sauene og bonden ikke bryr seg?

 

Selvsagt reiser en segtil motstand. Ellers gŒr det galt. Under krigen f¿rte omsorgen for landet noeni landflyktighet. Noen reiste til Sverige, noen direkte eller videre tilEngland og USA. Andre avla den gode bekjennelse med "Kirkens Grunn" pŒsken1942.

 

OgsŒ i dagens kirkekampvil det bli forskjellige handlingsm¿nstre. I omsorg for kirken vil noen viltenke  ÇbedehusetÈ,  mens andre har mest tro pŒ at l¿sningenligger i at bekjennelsestro lutherdom mŒ finne sin plass i en st¿rre ¿kumeniskhelhet som har r¿tter hos bŒde oldkirken, apostlene og Kristus selv. Ingen av l¿sningenetrenger Œ kollidere.

 

Vi mŒ ikke stikke hodeti sanden, men ha den n¿dvendige realisme i situasjonen.

Kirkens ledelse mŒ fŒsvar som duger.

 

V

 

Nylig fikk jeg v¾resammen med 1600 lav-og h¿ykirkelige til h¿ymesse i Linkšpings Domkyrka ved detstore kirkem¿tet som biskop Bertil GŠrtner hadde sammenkalt i anledning kirkesituasjoneni Svenska kyrkan. Vi kan l¾re av frimodigheten og samholdet over Kj¿len. Tiltross for store forskjeller i kultur og tildels teologi.

 

Det er n¿dvendig medbedre samling i bekjennelseskampen i vŒrt land. Og lokalt: Kanskje kunne de somvil stŒ pŒ den grunnen som heter Skrift og Bekjennelse komme sammen. Vi mŒkomme pŒ offensiven. Vi har tapt mange slag, dŽt er sant. Men selvsagt betyrikke dŽt at vi har tapt, eller at vŒre saker er tapte! Den kjempende Kirke erogsŒ den seirende Kirke! Og Herren lever. Han har ikke glemt oss. Ikke glemtdeg.

 

Det er noe Œ tenke pŒ attroen og kirken overlevde de vel 70 Œr med kommunisme i Sovjet. Den kristne trooverlevde nazi-diktaturet 1933-45. Det gikk an Œ overleve et Grini, etSachsenhausen, et RavensbrŸck. Vi kan l¾re mye av en Nordahl Grieg, av enArnulf ¯verland, om Œ holde hodet h¿yt under overmakten.

VI

 

Ved denne juletid mŒ viikke glemme at den Jesus som ble f¿dt i stallen ogsŒ ble en forfulgt og enflyktning.(Matt.2,13-18)

 

Legenden om St.Peter somflyktet fra Rom under keiser Neros forf¿lgelse skulle v¾re velkjent. SŒ m¿tteapostelen den Oppstandne Herre, og spurte Ham: "Quo Vadis, Domine(Hvor gŒrDu,Herre)?" Jesus svarte: ÇJeg drar til Rom, for Œ la meg korsfeste pŒnytt!È SŒ endte det med at Peter gjorde vendereis og led martyrd¿den.

 

Sp¿rsmŒlet: "Hvor gŒrdu, Herre," mŒ stadig stilles av oss kristne. GŒr vi den veien Herren vilfor oss, eller s¿ker vi egne veier? Er det Kristus vi tjener? Derfor b¿r vivurdere hva slags grunn vi egentlig stŒr pŒ i dag . Som prester, leke kristneog menighet.

 

Heis flagget. L¿ftkorset. Bli den du er i Kristus, ved dŒpen og troen! F¿lg Ham, selv om detkoster.

 

Velsignet advent oginkarnasjonsfest. Velsignet jul!

 

Svenn Martinsen.