Tunsbergsaken

Momenter til uttalelse etter pressekonferansen tirsdag 14. mars

 

Bakgrunn

Mitt utgangspunkt har vrt et pastoralt behov for avklaring om homofilisprsmlets status i DNK. Det har dreid seg om med hvilken autoritet jeg som prest og prost har i dette sprsmlet nr jeg skal forkynne Guds ord til frelse for mennesker, veilede til et liv i overenstemmelse med Guds gode vilje og forvalte nklene i skriftemlet.

 

Problemstilling

For f til en slik avklaring har jeg gtt til yttergrensene av hva en kirke kan akseptere, nemlig bryte kommunionen med min biskop og avvise hans rett til fre tilsyn med meg.

Jeg har vrt meg bevisst at en slik handling bare kan forsvares dersom biskopen har innfrt en lre som bryter med Guds ord og den apostoliske lretradisjon i kirken. Her har jeg vist til vr kirkes bekjennelse (CA 7 og 28) som igjen viser til Bibelens ord og autoritet. Dersom jeg har brutt med biskopen og med det kirkelige fellesskap p andre kriterier, er min handling selv betrakte som en kirkesplittende. I tilknytning til CA 7 har jeg derfor bedt Lrenemda om avklare hvorvidt Sigurd Osbergs lrestandpunkt og offentlige veiledning er i overensstemmelse med evangeliet og dermed ligger innenfor de grenser som definerer kirkens enhet.

 

Kjennelsen

Den norske kirkes Lrenemd har n avsluttet saken og gitt sin kjennelse. Den har s langt jeg kan se tatt min problemstilling p alvor og skt gi den en behandling som svarer til det alvor saken har. Jeg synes ogs nemda i hovedsak fremstiller og tolker mine fremlagte synspunkter p en saksvarende mte.

Konklusjonene i flertallsuttalelsen er tydelige og gir svar p det hovedsprsml jeg har stilt. P forskjellige mte og p flere punkter gir nemda et sterkt uttrykk for at det finnes absolutte grenser for hvilken lre som kan aksepteres innenfor en kristen kirke. Evangeliet om syndenes forlatelse skal og m forkynnes p bakgrunn av loven (Guds bud og krav) og formaningene til et hellig liv skal flge p. Det finnes med andre ord holdninger og handlinger som bryter med Guds ord og som derfor ikke hrer hjemme i kirken. Nemda begrunner ogs p en overbevisende mte at homofilisprsmlet ikke bare er et isolert etisk sprsml, men tvert om m behandles som et lresprsml i kirken.

P denne bakgrunn blir nemdas konklusjoner desto tydeligere og mer avklarende. Homofil praksis hrer med til de ting som kan sies hre hjemme i kirken uten at den grunnleggende enhet omkring Ord og sakrament brytes. Det betyr at homofil praksis ikke er betrakte som synd som en m bekjenne og gjre opp for ha visshet om syndenes forlatelse.

Flere av de konservative biskopene vil ha problemer med definere homofilsprsmlet som et adiaforon. Ikke desto mindre m homofil praksis fra n, innenfor rammen av DNK, anses vre i overenstemmelse med evangeliet slik vr kirkes bekjennelse forstr uttrykket i CA 7 og dermed vre i pakt med vr kirkes lregrunnlag. Noen av biskopene har tidligere skrevet og sagt at slik praksis er synd. Allikevel str de n enstemmig sammen med de liberale biskopene som har brutt med Guds ord og kirkens tradisjon i alle konklusjoner. P denne mten gir de Tunsberg biskop rett nr han tidligere har sltt fast at mitt brudd med ham er et brudd med alle biskopene. Med flertallet i nemda er de n beredt til legge ansvaret for ha brutt kirkens enhet p meg og aksepterer at mindretallsbiskopene opererer innenfor kirkelig legitime grenser.

Alle biskoper, med unntak av en, aksepterer med dette en kirkelig praksis der en kan forkynne rettferdiggjrelseslren ved troen alene p en slik mte at mennesker som i sin livsfrsel bryter med Guds ord og vilje kan ha frelsesvisshet uten gjre bot. En slik avgjrelse er et hogg like inn i hjertet i en luthersk kirke som sies st og falle med rettferdiggjrelsen,  DNK fremtrer etter dette i strid bde med reformasjonen og med den luthersk-pietistiske vekkelsestradisjon. Den bryter ogs med en enstemmig kumenisk lretradisjon. Dersom noen etter dette fortsatt tror at dette dreier seg om en Dingstad-sak, tar de farlig feil.

 

Gleden over mindretallet

Professor Ola Tjrhom har utarbeidet en sruttalelse som str p egne ben. Det er gledelig og oppmuntrende at nettopp en som representerer et kumenisk perspektiv avlegger et slikt vitnesbyrd. Det bekrefter at DNK er i ferd med fjerne seg fra den store kirkelige tradisjon og konsensus i viktige etiske sprsml.  Han har tydeligvis mttet tle sterkt press for sine standpunkter i nemda. Ved sin sruttalelse la han ogs muligheten til rette for at Mre biskop i siste instans hadde et alternativ hoppe over p. At det er bispemtets preses som velger gjre dette, gir dette votum en ekstra tyngde. Bondevik har vist stort mot og satt de andre biskopenes stemmeavgivning i klar relieff. Hvordan Bondeviks stemmeavgivning skal forsts og hvilke hp som ligger i den for fremtiden, er fortsatt uavklart. Men slik den n foreligger, er mindretallsuttalelsen en sterk teologisk og moralsk sttte til mitt anliggende. Den bekrefter at jeg har handlet p vegne av mitt kirkelige embede for bevare kirkens enhet p apostolisk og almenkirkelig grunn.

 

Personlige konsekvenser?

Jeg har ikke hatt et nske om kjempe for min rett som prest og prost. Min hensikt har vrt ske avklaring p embedets og kirkens vegne. Det m kunne sls fast at det har jeg n ftt. Jeg har rett til vende tilbake til mitt embede som sokneprest i Larvik prestegjeld og prost i Larvik prosti. Dette forutsetter imidlertid vilje til f min sak prvet i rettsapparatet. For meg er ikke det veien, ikke fordi jeg ikke mener at jeg har rett eller ikke er villig til de personlige omkostninger som flger med. Men simpelthen fordi jeg ikke tror at sannheten har noe vinne med en slik avskjedsak. En slik vei ville ogs skape ytterligere uro og konflikter i lokalmiljet. Det forutsetter ogs et syn p prestetjenesten som jeg ikke har, som skulle gi presten som statsembedsmann en selvstendig rett til kjempe for sitt embede, mer eller mindre lst fra menighet og kirke. Jeg m ogs sprre: Hvilken moralsk rett har jeg til trenge meg p en menighet/et prosti som ikke ser denne konflikten som sin egen?

Dette betyr at det ikke gr noen vei for meg tilbake til Larvik menighet/Larvik prosti. Om kort tid vil jeg derfor ske avskjed fra embedene som sokneprest i Larvik prestegjeld og som prost i Larvik prosti.

Nr det gjelder sprsmlet om en videre fremtid i DNK kirke som prest, vil jeg la dette bero en tid fr jeg trekker en endelig konklusjon. N blir viktig for meg lytte til den debatt som lrenemdas uttalelse vil avstedfre i kirken. Et viktig element blir ogs sprsmlet om hva biskop Bondeviks dissens betyr med tanke p fremtiden, med andre ord hvilken kirkelig status den fr og hvilke kirkerettslige ordninger som kan etableres. I pvente av en avklaring stiller jeg mine ordinasjonsfullmakter i DNK i bero inntil videre.

 

En beklagelse

Til slutt vil jeg ikke unng nevne at jeg kjenner sterk at denne saken ogs m ha vrt en belastning for mange homofile. Det m fles vondt at deres vanskelige livssituasjon blir gjort til en sak som skal avgjres i en kirkelig lrenemd og at det brukes sterke ord som lett kan forsts som en fordmmelse av deres liv. Jeg er imidlertid overbevist om at den uklarhet som kirken har skapt, og dermed den dobbeltmoral som flere av de kirkelige avgjrelser legger opp til, i lengden vil vre innebre den strste belastning. Det er dypest sett inhumant overlate sprsmlet om synd til den enkeltes samvittighet. Skal kirken forkynne syndenes forlatelse med troverdighet, m den ogs ta ansvar for avslre og fastholde brudd p Guds gode vilje, ikke p kjlig avstand, men i kjrlighet og solidaritet til mennesker som p en spesiell mte har ftt byrder bre. Her gjelder apostelens formaning fremfor alt: Br hverandres byrder og oppfyll p den mte Kristi lov (Gal 6,2).