Pinsedag II

Joh.14,15-18

H¿gtidsmesse

 

 

EXORDIUM

 

Om Πmiste Far i Sandviken.

 

 

Detvar sist pŒ 50-tallet. Det var St.Hansaften i Bergen. Far, mor,"s¿ster" og jeg skulle feire kvelden sammen med familien til enkollega av pappa, som bodde i ¯yjorden i Ytre Sandviken.

 

SŒskulle vi bort og se pŒ St.HansbŒlet. Det sto der hvor Handelsh¿yskolen liggeri dag. Slikt var en begivenhet for barn. For det innebar is og p¿lser, og detvar ikke hver dag vi fikk kj¿pe denslags.

 

Pappaog jeg skulle ordne saken. Men sŒ mŒtte vi stŒ i k¿ foran boden. Og sŒ gikk detikke bedre enn at jeg kom bort fra ham. Jeg fant ikke fant pappa igjen.

 

Du,hvor jeg husker f¿lelsen av angst og tomhet! Ikke bare pappa, men hele familienmin var borte. Jeg sto plutselig grŒtende helt alene i Sandviken.

 

Tilslutt mŒtte jeg ta mot til meg, og sp¿rre om hjelp. Jeg husker ikke hva som sŒskjedde. Men gjett om jeg husker den enorme f¿lelsen av lettelse da jegplutselig sto sammen med familien igjen. Jeg hadde funnet pappa igjen. For englede og lettelse!

 

Undertruvedkjenninga i dag har vi bekjent vŒr tro pŒ Den Tre-Ene Gud, den Ene ogSanne Gud, og de tre personer i Gud: Faderen, S¿nnen og Den Hellige nd.

 

OrdetBEKJENNELSE er et rikt ord. I Skriften har det tre betydninger. F¿rst er detden l¾remessige tilretteleggelsen av det Skriften sier.  Men BEKJENNELSE betyr ogsŒ Œ bekjennesin synd for Gud. Og sŒ betyr det Œ be til, og lovsynge Ham som tilgir synderenog Frelser oss for Jesu skyld. Alle disse tre: syndsbekjennelse, b¿nn oglovsang, skulle klinge med nŒr vi framsier vŒr Hellige Tro. Men dette kan viikke klare av oss selv.

 

Daer det godt at disse tre svarer til den Hellige nds gjerning.

 

Itiden fram til pinse har vi hatt som et pinsens preludium, der vi har h¿rt omTalsmannen, som skulle overbevise om synd, rett, og dom.(Joh. 16,8-10) Men Han skulle ogsŒ  herliggj¿re Kristus(16,14), og gi visshet om at duog jeg fŒr v¾re barn av Gud, vŒr Far i Himmelen.(Rom.8,14-16) Og sŒ skulle Han gib¿nnens sprŒk pŒ vŒr tunge: Du og jeg fŒr virkelig kalle Gud Far!

 

OgnŒr den hellige kristne kirken har formulert Skriftens l¾re i sin bekjennelse,sŒ fŒr vi ogsŒ tro at dŽt er ndens verk, for Bekjennelsen begynner i Skriftenden, f.eks. nŒr den Hellige Apostel skriver til Korintiermenigheten: ÇIngen kansi: ÇJesus er HerreÈ, uten i den Hellige ndÈ.(1.Kor.12,3)

 

Deter pinsedag! La oss be HelligŒnden om Œ sende oss kirkens bekjennelses og denkristne tros fylde, nŒr vi nŒ reiser oss og synger vŒrt h¿ytidsvers, pŒ nr.216i NoS: ÇDu loge av Guds kj¾rleikseld.È

 

II

 

NŒrvi som i dag fremsier Den Nikenske Trosbekjennelsen, sŒ har den nettopp de tresidene av Bekjennelsen: Den er dogme, syndsbekjennelse og lovsang.

 

Menslik er det ogsΠmed Den Lille Katekismen. Og her tales det slik om ndensgjerning, i Forklaringen til 3. trosartikkel i den ApostoliskeTrosbekjennelsen:

 

ÇJegtror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro pŒ Jesus Kristus, minHerre, eller komme til Ham. Men Den Hellige nd har kalt meg ved Evangeliet,opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro.PŒ samme mŒte kaller, opplyser og helliggj¿r Han hele den kristne kirke pŒjorden og bevarer den hos Jesus Kristus i den felles rette tro. I denne kristnekirke tilgir Han daglig meg og alle troende rikelig all synd. PŒ den ytterstedag skal han vekke opp meg og alle d¿de og gi meg og alle troende i Kristus etevig liv. Det er visst og sant.È

 

Herhar Luther pŒ en genial mŒte formulert hva Pinsen er og betyr. Og her ledes vifint inn i teksten pŒ denne Pinsedagen.

 

III

 

DetHellige Pinseevangeliet, etter Johannes, i det 14.kapitel:(les)

 

Gudsord, og s¾rlig Johannesevangeliet maler ofte for oss et merkelig perspektiv:Fortid, nŒtid og fremtid sees under ett. Men dette kan gj¿re det lettere foross Œ forstŒ at Pinseevangeliet tar oss med til tiden rett f¿r pŒske.

 

Laoss oppsummere:

 

Jesushadde vekket opp Lasarus fra de d¿de. Og Han hadde sagt:

 

ÒJegER oppstandelsen og livet, den som tror pŒ meg, skal leve om han enn d¿r. Oghver den som lever og tror pŒ meg, skal aldri i evighet d¿.Ó(Joh. 11,25-26)

 

Meningeneom Jesus var delte. Det var fariseernes utbrudd:

 

ÒDerser dere at ingen ting nytter. All verden renner etter Ham.Ó(Joh.12,19)

 

Men,det handlet ogsΠom grekernes bekjennelse:

 

ÒHerre,vi vil gjerne m¿te Jesus. Ó (Joh.12,21b)

 

IV

 

NŒvar Jesus og disiplene kommet til Skj¾rtorsdags kveld.  Vi er sammen med dem pŒ ¯vresalen iJerusalem. En sv¾rt spesiell samling, for Jesus har nemlig latt dem forstŒ atviktige begivenheter stŒr foran:

 

ÒTimener kommet da Menneskes¿nnen skal bli forherliget.Ó(Joh.12,23)

 

Hantenker pŒ at Han skulle lide og d¿ for alle vŒre synder og all vŒr syndeskyld,og bli overgitt i menneskers vold. Men ogsŒ: seire over d¿den!  Og: Sende Talsmannen, Den Hellige nd,slik at du og jeg kunne fŒ tro frelsen, og ta i mot barnekŒr hos Gud vŒr Far.

 

Mendisiplene har en sterk f¿lelse av en truende katastrofe. Og nattens m¿rke erdobbelt: PŒ maktens trone ¿nsker man Œ bli kvitt Jesus. De selv, som Hansvenner, kan ogsŒ v¾re i fare. En av deres n¾rmeste, Judas, har nettopp forlattdem etter Œ ha blitt utpekt som forr¾der. Peter, pŒ sin mŒte, hadde stŒtt imotJesus ved Œ nekte Ham Œ vaske sine f¿tter. Likevel, Jesus hadde fŒtt gj¿re detetter at Han hadde fortalt Peter at i motsatt fall hadde de ikke noe sammen.(13,8)

 

SŒtaler Jesus til sine disipler. Det er kvelden f¿r Han skulle d¿ pŒ korset pŒGolgata.

 

DetmŒ ha v¾rt godt Œ h¿re Jesus si som f¿rst i kapitlet vŒrt:

 

ÒLaikke hjertet bli grepet av angst. Tro pŒ Gud og tro pŒ meg!Ó(Joh.14,1)

 

SŒsier Han at Han gŒr bort for Œ gj¿re i stand et sted for sine venner. NŒr detteer i orden vil Han komme tilbake og ta dem til seg, slik at de kan v¾re sammenmed Ham. Og sŒ kommer det:

 

ÒDitjeg gŒr, vet dere veien.Ó(Joh.14,4)

 

Rettetter sier Han:

 

ÒJeger Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer  til Faderen uten ved meg.Ó(14,6)

 

V

 

Laoss se litt pΠtekstinnholdet:

 

OrdetTalsmann kan vi best forklare med advokat. Det brukes pŒ to mŒter i Skriften:F¿rst om Jesus, i det det stŒr: "Om noen synder har vi en talsmann hosFaderen, Jesus Kristus, den rettferdige, Han er en soning for vŒre synder, ja,ikke bare for vŒre, men for hele verdens."(1.Joh.2,1)

 

Hergjelder det bevegelsen innover mot Faderen. Men det handler ogsΠom detmotsatte i Skriften: "Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annentalsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens nd."(Joh.14,16-17a)

 

Hergjelder det bevegelsen fra Faderen, gjennom S¿nnen, og ved nden.

 

Noeav det merkeligste med pinsen, og i teksten mŒ v¾re at Jesus ikke bare skalreise bort, men at Han samtidig ogsŒ skal komme, og det ved Den Hellige nds formidling:

 

ÒJegskal ikke la dere bli igjen som foreldrel¿se barn, jeg kommer tildere.Ó(Joh,14,18)

 

Iden andre teksten pΠdagen heter det:

 

ÇDensom elsker meg, vil holde fast pŒ mitt Ord, og min Far skal elske ham, og viskal komme til ham og ta bolig hos ham.È(14,23)

 

Vi,stŒr det her, og med det mener Jesus Faderen og seg selv. Faderen og S¿nnenskal komme til den som holder fast pŒ Jesu Ord. Dette er samtidig den somelsker Jesus. Og lenger nede i den andre teksten ser vi hvordan dette skalskje:

 

ÇMenTalsmannen, Den Hellige nd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal l¾redere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.È(14,26)

 

NŒrdette skjer, da tar Gud, og de TRE personer, bolig hos oss.

 

Herklinger hele bakgrunnen fra GT med. Da Gud fylte tabernaklet, templet med sinherlighet, i ¿rkenen og i Jerusalem. Og her mŒ vi ogsŒ tenke pŒgjenoppbyggingen av templet etter fangenskapet i Babylon, da det samme skjeddepŒ nytt, og endelig pŒ profetiene, f.eks. hos Sakarja, om Herrens nye tempel iden siste tid:

 

ÇFrydog gled deg, Sions datter! For se, jeg kommer og tar bolig hos deg...È(2,14a)

 

Herer vi framme ved det nye tempel, der det skal tilbes i nd og Sannhet, slikJesus selv sa det til den samaritanske kvinne.

 

Entilbedelse av Faderen, ved S¿nnen, i Den Hellige nd.

 

SŒskulle ikke displene bli alene. Jesus, men ogsŒ Den Tre-Ene Gud skulle komme pŒen ny mŒte. For en tr¿st!

 

ÒJegskal ikke la dere bli igjen som foreldrel¿se barn, jeg kommer til dere.Ó(Joh,14,18)  

 

Altdette ved ndens verkt¿y:

 

ÇMenden Hellige nd har kalt meg ved Evangeliet.È

 

 

 

VI

 

SŒtil anvendelsen av teksten:

 

Jesuord til oss i dag har en ganske bestemt bakgrunn. For skal vi fors¿ke Œ setteord pŒ disiplenes situasjon denne skj¾rtorsdags kvelden, mŒ vi klart kunne si:Angst og motl¿shet, ja: Sorg.

 

Dehadde fŒtt vandre sammen med Ham. H¿rt hans Ord, sett hans herlighet. Men nŒskal den kj¾re Jesus reise, bli borte! NŒ skal deres vennskap bli brutt! Sorgener grensel¿s og lammende!

 

Herkan vi ogsŒ kjenne oss selv igjen. Sorg er Œ miste. Og sorg kan v¾re mye: blisatt utenfor, bli d¿mt av andre, miste menneskelig ¾re, prestisje, arbeid,penger, mot. miste gode karakterer, frihet, helse, dem vi er glad i.

 

Heri teksten er det tale om Œ miste Jesus. Det er et stort problem! Vi kjenner detogsŒ: Vi kan alle kjenne pŒ  Gudsfrav¾r, Jesu Kristi frav¾r i denne verden. Hvor er Gud i alt det onde?, Det erKristi frav¾r i vŒr kirke, i vŒr menighet, i all vŒr splittethet. Hvor er Han?Og mest av alt kan det gjelde Hans frav¾r i vŒre liv, vŒr daglige tilv¾relse.

 

ViforstŒr meget godt Martas og Marias ord til Jesus i Betania: ÓHerre, haddedu v¾rt her,var min bror ikke d¿d.Ó (Joh. 11,21.)

 

Haddedu v¾rt her, Jesus, da kunne alt ha v¾rt annerledes. Og sŒ kunne vi sluppetsmerten, sorgen over Kristi frav¾r, at vi helt har mistet Ham av syne.

 

Mendet finnes en smerte som b¾rer liv i seg. I Evangeliet h¿rer sorgen og gledensammen.

 

Fori denne situasjonen er det Herren vil si: Talsmannen, Den Hellige nd kommer!Han skal Kristi venner kjenne! Han skal bli hos deg og skal v¾re i deg! Det eren sammenheng mellom sorgen over Jesu frav¾r, og gleden over Hans n¾rv¾r.

 

Jesun¾rv¾r? Ja! Han som sa at Han skulle gŒ bort: Han skulle altsŒ komme til demlikevel! Til oss! Til deg og meg. Ved HelligŒndens komme og formidling!

 

"Jegskal ikke la dere bli igjen som foreldrel¿se barn, jeg kommer tildere.Ó(Joh,14,18)

 

ÇDensom elsker meg, vil holde fast pŒ mitt Ord, og min Far skal elske ham, og viskal komme til ham og ta bolig hos ham.È(14,23)

 

VII

 

Pinsenbetyr: Jesus kommer ogsŒ i dag, like n¾r som da Han vandret her pŒ jorden. Du kanfŒ tro det samme i din spesielle situasjon! Jesus har selv sagt:

 

ÒSaligeer de som s¿rger, for de skal tr¿stes.Ó (Matt.5,4)

 

Pinsener Tr¿stens h¿ytid. For nden er den store Tr¿ster. Han er i dag n¾r ilidelsene hos den som mŒ tro uten Œ se Ham. I smerten over Jesu frav¾r liggergleden over Hans n¾rv¾r. For i lidelsen ligger livet. I smerten ligger smiletover gleden som kommer. I sorgen ligger kimen til evig salighet. SŒ n¾rt ersorgen og gleden forbundet i livet med Jesus Kristus.

 

Deter en mening med Hans frav¾r. Det skal bli vendt til noe godt, til forsoning,liv og salighet for alle. Her er Guds m¿nster: Hans mŒte Œ veve tingene sammenpŒ, sorgen og gleden sammen pŒ. Der smerten er sv¾r, er ogsŒ forl¿sningen n¾r.

 

Disiplenekjente pŒ stor sorg og stor trengsel. Men det hele vekslet: PŒskemorgen kom,med stor glede, og stor befrielse. SŒ er det sant, som Žn har sagt: Natten erDagens mor.

 

VIII

 

Hvabetyr det sŒ som teksten taler om at Jesus skal komme, eller i den andreteksten Faderen og S¿nnen skal komme ved nden og ta bolig hos Kristi venner?Ja, her i Evangeliet stilles vi overfor et stort mysterium, en storhemmelighet: Jesus taler i dag om Œ holde Hans Bud.

 

Dettehenger tett sammen med Πelske Ham.

 

Menhvor kommer kj¾rligheten fra?

 

I1.Johannes brev sier apostelen: Ò elske Gud er Œ holde hans bud. Og hansBud er ikke tunge.Ó(1.Joh.5,3)

 

Isin ¯versteprestelige b¿nn sier Jesus:ÓJeg har Œpenbart ditt navn for demennesker du gav meg for verden. De var dine, og du gav meg dem, og de har holdtfast pŒ ditt ord...Jeg har kunngjort dem ditt Navn og skal gj¿re det igjen, forat den kj¾rlighet du har hatt til meg, kan v¾re i dem, og jeg selv kan v¾re idem.Ó(Joh.17, 6+26)

 

Faderenelsker S¿nnen, og ved S¿nnens Person og Navn, Navnet Jesus elsker Han den somholder fast pŒ Hans Bud og Ord.

 

Ordenemellom oss mennesker avgj¿r forholdet mellom oss. De vonde ordene fjerner ossfra hverandre. Det uoppgjorte, det som feies under teppet lŒser og binder. Mende gode ordene f¿rer oss n¾rmere sammen. Det Œpnes opp, krefter frigj¿res ognytt land vinnes. Vi tar pŒ en mŒte bolig hos hverandre. Du er i meg, og jeg eri deg.

 

JesuOrd f¿rer oss sammen med Gud. Hans Ord n¾rer det personlige forholdet til Gud.Gud bor i meg, og jeg bor i Gud. Men det er sŒ lett Œ misforstŒ, miste det.Derfor er det ndens gjerning Œ feste Jesu Ord i vŒrt hjerte og vŒr tanke.

 

Dukan nok selv bringe Ordet til dine ¿yne ved Œ lese det, eller jeg kan bringe Ordettil dine ¿rer ved Œ la deg h¿re det. Men nden alene kan bringe det til ditthjerte sŒ du kan tro det, og leve i det.

 

DetstŒr i Forklaringen til Den Lille Katekismen:

 

ÇJegtror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro pŒ Jesus Kristus, minHerre, eller komme til Ham. Men Den Hellige nd har kalt meg ved Evangeliet,opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sannetro...È

 

VŒrforstand, tanken og f¿lelsene vŒre, ja hele vŒr natur er innstilt pŒ alt annetenn Œ h¿re Jesu ord. Vi er innstilt pŒ Œ huske og v¾re opptatt av vŒre egneord, andre menneskers ord kanskje, men Jesu Ord er det verre med.

 

Derforer det jamen et stort under nŒr Jesu Ord b¾rer frukt, og slŒr rot i oss ogb¾rer frukt. Det er Den Hellige nds gjerning.

 

IX

 

Jesuskommer i dag i Ordet. Men det er et mangfoldig Ord. For det skaper det detnevner. Det tar fyr i sitt materiale.

 

Akkuratsom Herren ved skapelsens morgen sa: Det bli lys, og det ble lys, sŒ har Hantenkt at Han skulle v¾re n¾r i sin avskjed, at Hans n¾rv¾r skulle v¾re sterkt iHans frav¾r.

 

SŒkommer Han til oss i Ordet. Men ikke bare i det h¿rbare Ordet. OgsŒ i detsynlige og gripbare Ordet, og i det sakramentale n¾rv¾r i dŒpens bad, og vedHerrens Bord.

 

Inattverden, eukjaristien, forbinder Ordet seg med markens gr¿de. Derforinneb¾rer alterets sakrament at Han kommer til oss i br¿d og vin med sittlegeme og blod og b¾rer pŒ den mŒten etter sitt l¿fte tilgivelse for alle vŒresynder.

 

Tilsammener disse: Ordet, dŒpen og nattverden de hjelpemidler Den Hellige nd bruker forŒ gi oss del i Guds nŒde, f¿re oss inn i troen, og bevare oss der.

 

Gudgir ikke bare et nytt liv i dŒpens bad, men Han vil ogsŒ at vi skal vinne det iHimmelens land!

 

Derforkaller vi dem nŒdemidler, midler gitt oss for at du og jeg skal bli holdt pŒplass i nŒden, pŒ plass hos Herren.

 

X

 

Liveter fullt av forandringer. Hele tiden. Noen av dem er naturlige og ¿nskelige.Andre vanskelige, mens andre forandringer igjen er uunngŒelige.

 

Idag har vi med Ham Œ gj¿re som vever fortid, nŒtid og fremtid i ett. NŒrforandringene skjer i vŒre liv, har Jesus lovet Œ sende oss Den Hellige nd.Ja, ved nden har Han selv lovet Œ komme til oss. SŒ bringer Han Guds tid inn ivŒr korte tid.

 

Ogdu hvor vi trenger Ham!

 

Det  er ikke bare i Ytre Sandviken det gŒran Œ miste far, miste far av syne. Du sitter kanskje i kirken i dag og synesdet er vanskelig Œ forstŒ Ham. Sorg og angst kan lett f¿re til at det blirvanskelig Œ se Ham. Synd og ulydighet kan ogsŒ f¿re til at du kommer pŒ avstandfra Ham. S¾rlig skal du v¾re pŒ vakt mot uoppgjort synd mot Gud  og mennesker, og spesielt de syndene dubare vet om selv.

 

"Ikkebare pappa, men hele familien min var borte."

 

"Tilslutt mŒtte ta mot til meg, og sp¿rre om hjelp. Jeg husker ikke hva som sŒskjedde. Men gjett om jeg husker den enorme f¿lelsen av lettelse da jegplutselig sto sammen med familien igjen. Jeg hadde funnet pappa igjen. For englede og lettelse!"

 

HelligŒndener den store tr¿ster og hjelper. Vi skj¿nner ikke hvordan Han fŒr det til. Deter et mysterium, en hemmelighet.

 

Men,som den hellige apostel sier:

 

"IHam. i Kristus har vi adgang til Faderen i Žn nd."(Ef.2,18)

 

Forat du og jeg skal finne Far trenger vi ndens gjerning. Han kommer i Ordet ogved Bordet til hver den som vil h¿re og ta i mot: Din syndeskyld er sonet.Synden din er tilgitt, og d¿den overvunnet i Jesu Navn! I Jesus har du Œpenadgang til vŒr Far i Himmelen. I Jesus har du en Œpen himmel.

 

(EtterNorea Radio, program E 8814 III og IV, ved Domprost HŒkon F.Breen.)

 

Til®re for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EINSann Gud,frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com