Midtfaste I

Joh.6,1-15

Familiegudsteneste 2-og 4-Œrsfasen

 

Kom og spis!

 

I

 

Her har jeg et br¿d! Er det noen som vil smake? Kom fram! Mens dere spiser, vil jeg fortelle dere om da Jesus gav folket br¿d og fisk.

 

II

 

I et lite hvitt hus ved Genesaret-sj¿en bodde engang en liten gutt sammen med sin mor og far og lilles¿ster. Han var en helt alminnelig liten gutt, og han dr¿mte ikke om at det skulle hende ham noe underlig.

 

Den lille gutten likte godt Œ fiske. Han pleide Œ fŒ hjelpe faren ute pŒ sj¿en, men han likte godt ogsŒ Œ fors¿ke Œ fange fisk med hendene.

 

En dag fanget han to smŒ fisker pŒ denne mŒten. Han sprang hjem med en gang og viste stolt fram fangsten til moren: ÇKan du ikke steke dem for meg?È spurte han. ÇJovisst skal jeg gj¿re detÈÈ sa moren og lo, Çmen de er sŒ smŒ at det ikke er nok mer enn til deg. Du skal fŒ dem til middag i morgen.È

 

Hun gjorde i stand de to fiskene og la dem pŒ et fat. Dagen etter var gutten og s¿steren ute. Da fikk han se en stor mengde mennesker komme gŒende pŒ veien. Den lille gutten hadde aldri sett sŒ mye folk pŒ en gang. Hvorfor kom alle disse menneskene gŒende ?

 

Han sprang ned pŒ veien og spurte en dame: ÇHva er det som har hendt? Hvorfor kommer alle menneskene denne veien ? Det pleier jo nesten aldri Œ komme noen her?È

 

ÇVi leter etter Jesus,È sa kvinnen. ÇHan dro ut i en bŒt sammen med disiplene sine. Vi har gŒtt rundt sj¿en for Œ m¿te ham. Han mŒ jo komme i land her ett eller annet sted. Har du sett noe til ham?È

 

ÇHvem er Jesus ?È spurte gutten.

 

ÇHar du ikke h¿rt snakk om ham?È sa en gutt som hadde stŒtt og h¿rt pŒ dem. ÇDet er en merkelig mannÈ kan du tro. Han kan gj¿re under! Han kan helbrede syke og har til og med vakt d¿de opp til nytt liv. Og sŒ forteller han sŒ mange underlige historier! Det er derfor jeg er kommet. Jeg liker sŒ godt Œ h¿re pŒ ham.È

 

ÇJeg liker ogsŒ godt Œ h¿re fortellingerÈÈ sa gutten. ÇJeg tror jeg stikker hjem og sp¿r mor om jeg kan bli med og h¿re pŒ Jesus.È

 

Han hentet s¿steren sin og skyndte seg hjem. Moren sŒ forundret pŒ ham da han kom farende inn.

 

ÇMor, har du h¿rt snakk om en mann som heter Jesus?È spurte han. ÇNŒ er han her i n¾rheten. Du skulle bare se sŒ mye folk som er kommet for Œ h¿re pŒ ham. Kan ikke jeg ogsŒ fŒ gŒ? Han kan gj¿re under og pleier Œ fortelle vakre fortellinger. Jeg har sŒ lyst Œ se ham.È

 

ÇJo visst kan du detÈÈ sa moren og lo da hun sŒ hvor ivrig han var. ÇVent litt sŒ skal du fŒ med deg litt mat. Her er fem smŒ br¿dÈ og sŒ kan du vel ta med deg de fiskene du fikk i gŒr. Jeg har stekt dem.È

 

Gutten ventet utŒlmodig mens moren pakket inn maten og la den i en korg. Da det var ferdig, tok han korgen, sa adj¿ til moren og sprang i vei. Snart fikk han ¿ye pŒ den store folkemengden og la ogsŒ merke til at det stadig str¿mte til flere.

 

ÇEr Jesus her?È spurte han spent da han kom fram. ÇJeg er vel ikke kommet for sent?È

 

ÇHan er der borte i bakken med disiplene sine,È sa en mann.

 

Jo, Jesus var der. Egentlig var han dratt hit fordi han var sŒ trett og ville v¾re alene og hvile seg litt. Men nŒr han sŒ alle menneskene som var kommet hit for Œ treffe ham, syntes han synd pŒ dem.

 

ÇDe er som sauer uten hyrde,È sa han til disiplene.

 

Da den lille gutten fikk ¿ye pŒ ham og sŒ hvordan ansiktet strŒlte av godhet og kj¾rlighet, forsto han at det mŒtte v¾re Jesus, Var det slik han sŒ ut den mannen som kunne gj¿re under ? Den lille gutten trakk pusten dypt og sŒ beundrende og full av forventning pŒ ham.

 

Jesus var allerede blitt den lille guttens helt. Om han bare hadde kunnet gj¿re noe for den store mannen! Om bare Jesus hadde lagt merke til ham og smilt til ham! Men Jesus var sŒ opptatt at han ikke engang sŒ til den kanten gutten sto.

 

Disiplene gikk rundt blant folk og tok hŒnd om dem som var syke, lamme eller blinde. Den lille gutten sŒ hvordan disiplene ledet dem bort til Jesus og hvordan han la hendene pŒ dem og talte til dem. Og jamen, de ble friske med en gang. De blinde kunne se og de lamme gŒ! De ropte og sang av glede, og etterpŒ gikk de rundt og fortalte alle det som hadde hendt. Mange falt pŒ sine kn¾r og takket Gud for helbredelsen.

 

 

 

III

 

Langt om lenge satte Jesus seg og begynte Œ tale til folket. Den lille gutten h¿rte ivrig og oppmerksomt etter mens Jesus fortalte liknelser.

 

ÇSŒ vakkert han forteller!È tenkte han. ÇNŒr jeg kommer hjem, skal jeg fortelle mor og lilles¿ster hva jeg har h¿rt.È

 

NŒ reiste Jesus seg opp og gikk om blant menneskene, snakket med dem og helbredet de som var syke. Gutten fulgte ham pŒ avstand og tok ikke ¿ynene fra ham et ¿yeblikk. Denne gangen ville han aldri glemme. Tenk, sŒ mange mennesker og sŒ mye det var Œ se! Og han ville alltid komme til Œ huske Jesus!

 

Gutten hadde helt glemt bort maten som moren hadde sendt med ham. Alltid ellers nŒr han skulle ut og hadde fŒtt niste med seg, var det ikke gŒtt lang tid f¿r den var oppspist. Men i dag hadde det hendt sŒ mye at han ikke hadde tenkt pŒ mat.

 

IV

 

Sola begynte Œ dale og det ble kveld. Men menneskene var fremdeles hos Jesus og ville ikke gŒ hjem. Men etter hvert begynte de Œ bli trette og sultne, for de fleste hadde ikke tatt med seg mat. De var langt hjemmefra og tenkte det var best Œ finne seg et sted hvor de kunne fŒ kj¿pt ett eller annet. Men det var ingen butikk i n¾rheten.

 

Da gikk disiplene til Jesus og sa: ÇMester, skal vi be folk gŒ til byen og kj¿pe mat?È

 

ÇDe trenger ikke gŒ noen vei. Dere skal gi dem Œ spise,È sa Jesus til dem.

 

ÇMen, Mester, det vil koste oss mer enn to hundre s¿lvstykker Œ kj¿pe mat til sŒ mangeÈÈ sa Filip. Han var kasserer for disippelflokken. ÇVil du virkelig at vi skal gŒ og kj¿pe mat til alle disse?Ó

 

ÇEr det ikke noen her som har mat med seg ?È spurte Jesus. ÇGŒ og sp¿r!È

 

Disiplene gikk rundt mellom folk og spurte: ÇEr det noen som har mat med seg ?È

 

Men alle ristet pŒ hodet. Enten hadde de allerede spist opp det de hadde hatt med segÈ eller sŒ hadde de ikke hatt noe i det hele tatt. Men da den lille gutten h¿rte det som disiplene spurte om, kom han plutselig til Œ tenke pŒ br¿det og fiskene som han hadde med seg.

 

ÇJeg vil sŒ gjerne gi dem til JesusÈÈ tenkte han. ÇDet er jo ikke myeÈ men jeg kan i hvert fall fŒ gj¿re litt for ham. Men t¿r jeg gŒ og levere br¿det og fiskene til disiplene ?È

 

Han tenkte seg om. JoÈ han ville gj¿re det. Han bante seg vei gjennom mengden og gikk bort til en av disiplene,

 

ÇJeg har litt br¿d og to smŒ fiskerÈÈ sa han. ÇDet kan dere fŒ.È

 

Disiplene tok korga og gutten med seg bort til Jesus.

 

ÇMesterÈÈ sa hanÈ Çher er en gutt som har fem br¿d og to smŒ fisker.È

 

Gutten var lykkelig over Œ komme sŒ n¾r den merkelige mannen som han hadde fulgt etter hele dagen. Han sŒ blygt opp pŒ Jesus som lo vennlig til ham og tok korga.

 

ÇBe folk sette seg ned, sŒ skal vi gi dem matÈÈ sa han til disiplene. De gjorde det, og snart satt alle i st¿rre grupper.

 

Den lille gutten var full av spenning og forventning. Hva tenkte Jesus pŒ Œ gj¿re?

 

V

 

Jesus tok de fem br¿dene ut av korga og br¿t dem i stykker. Han sŒ opp mot himmelen og ba bordb¿nn. EtterpŒ delte han opp de to fiskene og ga alt sammen til disiplene. En etter en hentet de av maten og delte den ut til de sultne menneskene.

 

Gang pŒ gang hentet de mer br¿d og fisk hos Jesus. Og til tross for at det var mye folk; var det nok mat til alle.

 

Den lille gutten ble veldig forundret da han sŒ dette: ÇBr¿det og fiskene tar jo aldri slutt,È tenkte han, ÇHvordan kan sŒ lite bli sŒ mye? Det er et under. Jesus har gjort et

under med de fem br¿dene og de to smŒ fiskene mine!È

 

Det var fem tusen mennesker som satt i bakkeskrŒningen. Og alle ble mette. Til slutt satte disiplene seg ned for Œ spise.

 

Jesus satte seg ogsŒ, og mens han spiste, satte den lille gutten seg ved siden av ham og pratet med ham.

 

ÇMester,È sa han forsiktig, Çdenne fisken har jeg fanget selv, og moren min har bakt br¿det.È

 

ÇDet var snilt at du ville gi meg detÈÈ sa Jesus og smilte vennlig til ham.

 

Da alle hadde spist det de orket, ba Jesus disiplene gŒ rundt og samle opp det som var til overs. Ingen ting mŒtte bli liggende igjen i graset og bli ¿delagt. Den lille gutten fulgte etter disiplene og hjalp dem. Han plukket br¿dbiter og fiskerester fra bakken og la dem i den lille korga si. Da de kom tilbake med korgene fulle av rester, talte han over dem.

 

ÇTolv stykker,È sa han. ÇTolv korger helt fulle av rester. Jesus mŒtte virkelig ha gjort et under. Hva ville vel mor si nŒr hun fikk h¿re om dette?È

 

VI

 

Det var pŒ tide Œ gŒ hjem. Sola var gŒtt ned, og det var blitt nesten m¿rkt. Jesus trengte hvile. Han gikk langsomt oppover bakkene for Œ v¾re alene og be til sin himmelske far.

 

Den lille gutten sŒ etter ham. Tenk, han hadde fŒtt se Jesus. Han hadde fŒtt h¿re fortellingene hans. Jesus hadde smilt til ham og snakket med ham. Han var den lykkeligste gutten i hele verden!

 

NŒ mŒtte han hjem og fortelle til mor. Hun ville vel nesten ikke tro ham! Han sprang hjemover sŒ fort han kunne. Han var trett, men lykkelig.

 

Da han kom hjem, sto moren i d¿ra og sŒ engstelig etter ham. Han kastet seg om halsen pŒ henne. ÇMor jeg har sett ham! Jeg har sett Jesus! Og vet du hva han gjorde med de fem br¿dene som du hadde bakt og de to smŒ fiskene som du hadde stekt for meg ? Han tok og br¿t dem i stykker og ba bordb¿nn-og mor, det var nok til fem tusen mennesker! Han gjorde et under med br¿dene og fiskene mine! Jeg sŒ det selv!È

 

Gutten fortalte sin merkelige opplevelse gang pŒ gang. ÇDenne dagen kommer jeg aldri til Œ glemmeÈ sa han, ÇDet har v¾rt den merkeligste dagen i mitt liv!È (Etter Fem br¿d og to fisker, I: Enid Blyton: Barnas bok om Jesus, orig. A Story Book of Jesus. MacMillan &Co., Ltd.London Oversatt av:Ivar Ramvi . © for Norway by:Nomi Forlag)

 

VII

 

Til Œ begynne med gav jeg dere br¿d Œ spise. Men nŒ har dere ogsŒ fŒtt Livets Br¿d, dere har fŒtt h¿re om Jesus, Han som er Livets Br¿d.

 

Han vil I dag minne oss pŒ at vi fŒr ta i mot Livets Br¿d i:

 

Bibelen

Bordb¿nnen

Br¿dsbrytelsen

 

Her gir Han oss Livets Br¿d. Mat for Det Evige Liv. Det trenger vi alle.

 

Du trenger Jesus.

 

Til ®re for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EIN Sann Gud,frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com