KristiForklŒringsdag I

Matt.17,1-9

Familiegudsteneste

 

Tett vedsida mi gŒr Jesus.

 

I

 

La oss tenke oss at vi reiser langt av sted! Til DetHellige Land. Vi skal reise fra Nasaret og opp pΠtoppen av et fjell som heterTabor. Der er det fint, kan du tro!

 

Vi reiser fra Nasaret, gjennom Jisreel-dalen. Vikommer forbi Nain, hvor Jesus vekket opp enkens s¿nn fra de d¿de. SŒ passerervi en kibbutz, en stor gŒrd, som heter Ein-Dor. NŒ har vi ca. en mils vei opptil toppen av fjellet, som nesten er 600 meter h¿yt.

 

Veien gŒr i skarpe svinger oppover. Her er sŒ fint!Her er vakre tr¾r og busker, og om vŒren er fjellsidene dekket med et fargegladteppe av  ville planter ogblomster.

 

NŒ er vi oppe! I dag stŒr det en kirke her.Forklarelsens kirke. For, det var her det skjedde, som vi h¿rte om i teksten:Forklarelsen av Jesus.

 

II

 

Tabor. Vi ser ut over den vakre sletten under oss. Is¿r har vi fjellene i Samaria, som gŒr over i Karmelfjellet i vest, ute vedMiddelhavskysten. I nord kan vi se Galileas fjell, med Genesaretsj¿en i mellom.Endelig ser vi Hermon, med sn¿ pŒ toppen i det fjerne.

 

Det er flott Œ se! Men det vi har sett er for lite Œregne mot det som teksten forteller om, det synet som disiplene fikk se.

 

La oss se pΠhva som Peter fikk oppleve.

 

Han hadde v¾rt med de andre disiplene og Jesus oppeved C¾sarea Filippi. Der hadde Jesus spurt dem hvem de egentlig  mente Han var. ÇDu er Messias, denlevande Guds Son.È(Matt.16,16) hadde Peter svart. Da gavJesus  Peter og de andre en storoppgave: De skulle stelle med Himmelrikets saker pŒ jorden. ÒDu er Peter, ogpŒ dette berget vil eg byggja mi kyrkje, og d¿dsrikeportane skal ikkje fŒ maktover henne. Eg vil gje deg nyklane til himmelriket; det du bind pŒ jorda, skalvera bunde i himmelen, og det du l¿yser pŒ jorda, skal vera l¿yst ihimmelen.È(16,18a) hadde Jesus sagt til Peter.

 

Likevel var det mye mer de mŒtte l¾re. Peter syndetveldig  mot Jesus rett etter. SŒhadde Jesus fortsatt Œ undervise dem om hvor viktig det er Œ f¿lge Ham, og setteHam f¿rst i livet.

 

EtterpŒ dette var det at Jesus tok med seg Peter,Jakob og Johannes opp pŒ fjellet: De hadde gŒtt opp svingene, settblomsterprakten, kjent den gode lukten av plantene, sett utover det fagrelandskapet.

 

Men det var noe de ikke hadde sett! Noe med Jesus!

 

III

 

Hva var det som skjedde pŒ Forklarelsens berg? Peterog de andre fikk se hva de f¿r hadde ant; Peter fikk se det han bare noen dagertidligere hadde bekjent, at Jesus var Guds S¿nn, at all Guds Herlighet og Maktvar i Han! Jesus stŒr der som Gud selv!

 

Har du sett Jesu herlighet? Skal man finne, mŒ manikke bare s¿ke, men s¿ke rett! Du mŒ s¿ke Gud i Jesus! Men setter du Han sŒlavt at du ikke bryr deg om Ham?

 

SŒ gŒr beretningen videre. Peter kommer med sittklossete, men velmente forslag om Œ bygge tre boliger, til Jesus, og de tomennene som var sammen med Ham: Moses og Elia. SŒ slutter alt i en lysende skyder stemmen ovenfra sier at de har sett rett: ÇDette er Son min, han som egelskar, han som eg har hugnad i. H¿yr han!È  (17,5)Og sŒ ble alt borte, bare Jesus sto igjen.

 

Bare? Bare Jesus. Akkurat det. Akkurat Han. NŒr dehadde Jesus, hadde de Gud. Derfor skulle de f¿lge Han, alltid. Ned i dalen, opptil Jerusalem, til lidelse og d¿d, men ogsŒ til oppstandelse og  seier til slutt.

 

ForklarelsenpŒ fjellet gjorde nok et uutslettelig inntrykk pŒ disiplene og pŒ Peter. MangeŒr senere skulle han skrive slik om det:Ò... Vi var augnevitne som sŒg hansguddommelege velde....Ó Og triumferende sier han ogsŒ:ÓFor det var ikkje oppdikta eventyr vi f—r med dŒ vi kunngjorde dykk vŒr HerreJesu Kristi makt og komeÉ.For Gud Fader gav han ¾re og herlegdom den gongenr¿ysta kom til han frŒ h¿gste herlegdomen: ÇDette er Son min, han som egelskar, han som eg har hugnad i.È Vi h¿yrde sj¿lve denne r¿ysta koma frŒhimmelen, dŒ vi var saman med han pŒ det heilage fjellet.Ó(2.Pet.1,18,16+18)

 

Han fikk ikke glemme Jesus fordi Han hadde sett Hamsom Han var og er!

 

Peter hadde fŒtt et rett syn pŒ Jesus. Og det er detGuds ord ogsŒ vil at vi skal fŒ.

 

IV

 

Det gjelder Œ fŒ et rett syn pŒ Jesus, for bŒde deg ogmeg! Det kan vi bare fŒ om vi lar oss tiltale av Guds Ord. Det var godt Œ seinn i Himmelen, syntes Peter og de andre. Syner kan v¾re gode Œ ta med, om Gud unneross dem. En dag skal vi virkelig fŒ se Jesus slik, i Himmelen.

 

Men legg nΠmerke til hvordan disiplene blir ledet frasynet, og til stemmen fra Himmelen.

 

F¿rst kommer skyen og skygger over dem, og sŒ kommerGuds Ord.

 

De blir Òbrakt ned pŒ jorden igjenÓ, som det heter.Ikke bare betydde det at de mŒtte tro, uten Œ se. men det betydde ogsŒ at deble minnet om hvem de var , alminnelige, syndige mennesker.

 

Ja, Guds lys og gjennomlysning, det er varmt og godt Œleve under, og ferdes i, fordi det er Evangeliets lys, i Kristus.

 

Men det svir ogsŒ, fordi det viser deg og megsannheten om oss.

 

fΠet rett syn pΠJesus, det begynner der, i Gudsstemme og Ord.

 

Og overfor dette, er rette mŒten Œ reagere slik somdisiplene gjorde: De Òkasta dei seg ned med andletet mot jorda, slegne avredsle.Ó(17,6)

 

NŒr vi m¿ter Guds hellighet, da er det best Œ tie. Tiestille. For her blir vi og vŒrt d¿mt nord og ned. Her mŒ alle menneskeligeprestasjoner og all stolthet begraves.

 

Her mŒ du og jeg si sannheten til Herren, slik vi gj¿rdet i syndsbekjennelsen: ÒHellige

Gud, himmelske Far, sjŒ i nŒde til meg, syndigemenneske, som har sŒra deg med tankar, ord og gjerningar, og kjenner den vondehug i hjarta mitt.Ó(Syndsvedkjenninga, Ordning for H¿gmessa)

 

Beretningen om det som skjedde pΠfjellet er en flottveiviser pΠSalighetens Vei.

 

NŒr Herren m¿ter oss med sin Herlighet, mŒ vi f¿rstb¿ye oss. For Hans Majestet, for Han som er Gud fra Evighet til Evighet.

 

Kanskje du aner hans storhet, men ikke har b¿yd degfor Ham?

 

Men det er mer Œ si. Se hva Jesus gj¿r: ÒMen Jesusgjekk bort og tok i dei og sa: ÇReis dykk opp, og ver ikkje redde!È(17,7)Det som nŒ skjer, kan vi kalle for kallet, for vekkelsen. Her taler ogsŒ Gudsord, sterkt og klart.

 

V

 

Hvordan er det med deg? Mange ganger har du nok h¿rtGuds Ord,  Kallet til Frelse,Kallet til  Œ h¿re Ham til. Kanskjedu ikke har tatt i mot det, tatt i mot Ham?

Kanskje du HAR sett Hans herlighet, men sŒ ble du sŒminnet pŒ egen synd og skyld at du tenkte: Han har ikke plass for meg? Isyndsbekjennelsen ber vi ogsŒ slik: ÒFor Jesu Kristi skuld, ha tol medmeg.Tilgjev meg alle mine synder, og gjev at eg mŒ ottast og elska einastedeg!Ó

 

SΠkommer Jesus med Kallet ogsΠi dag: Reis dere, ogfrykt ikke!

 

Selve Evangeliets Ord lyder her. Tenk om du i dag  virkelig H¯RTE Jesus tale til deg, tokHam pŒ Ordet, og reiste deg. Hva ser du da? ÒOg dŒ dei sŒg opp, sŒg deiingen utan Jesus Œleine.Ó17,8)

 

Ja, nŒr et menneske er stilt ansikt til ansikt medegen skr¿pelighet og synd, men sŒ er blitt r¿rt ved av  Jesus, og fulgt Hans Kall, da strŒlerEvangeliet fram, og da, nŒr vi ser opp, ser vi ingen uten Jesus alene! Da gŒrdet i oppfyllelse som Paulus sier, at Kristus er Lovens ende for hver den somtror!

 

Jesus ville sŒ gjerne i dag at du skulle fŒ se Ham. Atdu skulle bli l¿st ved Evangeliet! Hans Herlighet er blendende, men Hanskj¾rlighet er brennende. Han vil ha alle, ogsŒ deg!

 

Vi tenkte i dag at vi skulle reise i tankene. SŒ bledet til at vi reiste  inn i GudsOrd, det som vil at vi skal reise gjennom livet med Jesus, ja, reise med Hamtil himmelen!

 

Beretningen vŒr fortsetter med at  Jesus og vennene Hans gŒr ned igjen frafjellet.  De gŒr videre med Jesus!Det skal vi ogsŒ fŒ gj¿re.Vi skal fŒ gŒ videre med Ham! Med Herren! Vi mŒ ned ihverdagen.  Men Han vil v¾re med idalen.Der mŒ vi v¾re uten de himmelske skikkelsene og det blendende lyset. Men, nŒr vi bare har Jesus, holderdet:

 

ÒTett ved sida mi gŒr Jesus, alltid vil han verader. Eg treng ikkje gŒ og ottast, nŒr eg fylgjer Jesus her.Ó(Haldis Reigstad)

 

Til ®re for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande,som var er, og vera skal, EIN Sann Gud,frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com