St.Stefanusdagen T

Apg. 6,8-15[1]

H¿gtidsmesse

 

HosHerren-hva som enn skjer.

 

I

 

Kirkenstradisjon forteller at i Œr 415 vŒknet en natt prest som hette Lucian ved at en¾rverdig mann kledd i hvitt viste seg for ham. Han kalte Lucian ved navn og baham om Œ dra til Jerusalem og be byens biskop Johannes om Œ Œpne en grav hvorlevningene lŒ av flere Guds tjenere. Gjennom dette ville Gud Œpne portene tilsin nŒde for mange.

 

Lucianspurte hvem det var som snakket, og mannen i synet sa at han var Gamaliel, som hadde undervist den helligeapostel Paulus i den j¿diske loven. Gamaliel varjo ellers den gode j¿de som i det H¿ye RŒd hadde advart mot Œ forf¿lge Jesudisipler. Han fortalte Lucian at de jordiske restene av Kirkens f¿rste martyrStefanus, som ble steinet til d¿de av j¿dene, ville bli funnet utenfor byen,bortenfor nordporten. Han sa at StefanusÕ kropp hadde blitt liggende i et d¿gn,men han hadde oppmuntret noen av de f¿rste kristne til Œ b¾re det bort ihemmelighet neste natt til gŒrden hans. Videre fortalte Gamaliel at legemet tilden hellige Nikodemus, han som opps¿kte Jesus omnatten,(Joh.3) ogsŒ ville bli funnet der.

 

Lucian kunneikke helt tro pŒ dette, for han var jo redd for at folk ville synes dette varet bedrag. Derfor ba han om at hvis dette budskapet var fra Gud, mŒtte det bligjort kjent for ham en andre og tredje gang. Noen dager senere viste sŒ Gamalielseg igjen og nŒ kommanderte han presten til Œ lystre. Fortsatt n¿lte Lucianinntil han fikk budskapet for tredje gang. I Jerusalem la han hele saken framfor biskopen, som straks ba ham dra for Œ lete etter gravrestene.

 

Etter en delleting traff Lucian blinken utenfor Jerusalem. Han fant tre kister som haddeinnskrifter i greske bokstaver med navnene Stefanus, Nikodemus og Abibas. Nikodemus kjenner vi. Det var hansom kom til Jesus om natten og spurte om hvordan det gikk an Œ bli f¿dt pŒny.(Joh.3) Han var fariseer og medlem av H¿ye RŒd samtidig som Gamaliel. Abibasvar Gamaliels s¿nn.

 

StefanusÕlevninger ble f¿rt til Jerusalem av byens biskop Johannes og h¿ytidelig lagt iet skrin i Sionskirken den 26. desember i 415.

 

Det erderfor 2. dag jul kalles Stefanus-dagen. Han har hatt mye Œ si for kirken.Flere kirker i Europa er viet ham, de mest kjente er i Jerusalem ogStefansdomen i Wien. Selv er jeg ofte i St.Stephens i Lewisham ¿st for Londonhvor jeg kjenner begge prestene. Wien har ogsŒ Stefanus til skytshelgen. Hanavbildes ofte med en Evangeliebok, en stein og noen ganger en martyrpalme. Oghan er gjerne kledd i diakonkappe, dalmatika.

 

II

 

Teksten pŒ2.Juledag, St.Stefanusdagen beskriver en del av historien om Den helligeStefanus, den Hellige StefanusÕ martyrium[2].

 

Dener utfordrende, vanskelig, og kanskje ikke sΠmye kjent. Vi skal derfor kostepΠoss en gjengivelse av innholdet i Apostelgjerningene 1-til begynnelsen avkap.8:

 

F¿rste delav Apostelgjerningene, handler om urkirkens f¿rste tid i Jerusalem.

 

I kap.1finner vi Jesu misjonsbefaling i Apostelgjerningene sin utgave:

 

ÇMen deskal fŒ kraft nŒr Den heilage ande kjem over dykk, og de skal vera mine vitne iJerusalem og heile Judea, i Samaria og heilt til enden av verda.È(1,8)

 

I def¿lgende 7 kapitlene handler det om alt som skjedde fra Kristi Himmelfart, ogderetter blir vi blir f¿rt gjennom Sendelsen av nden; (2,1-11) Peterspinsetale, og virkningen av den; (2,14-41) Livet i urkirken; (2,42-47), med de4,  egentlig de 6 BÕer, somkjennetegn pŒ kirken: Badet (2,37-38), Boten (2,38), Bibelen (2,39; 42)Brodersamfunnet (2,42) Br¿dsbrytelsen (2,42)og B¿nnene.(2,42)

 

Helbredelsenav en lam kommer i 3,1-10, etterfulgt av Peters 2.tale i ÇSalomos s¿ylehallÈ(3,11-26). SŒ f¿lger en beskrivelse av Kirken som kjempende kirke med det1.sammenst¿t med ¿vrigheten, da Peter og Johannes fengsles og stilles for DetH¿ye RŒd, der Peter vitner om Jesus og forteller at Kirken er bygget pŒ JesuNavn:

 

ÓDet erikkje frelse i nokon annan, for under himmelen er det ikkje gjeve menneska nokoanna namn som vi kan bli frelste ved.È(Apg.4,12)

 

Endel ÓmenighetsbusinessÓ f¿lger i slutten av kap.4 ogbegynnelsen av kap.5, f¿r vi fŒr enda et sammenst¿t med de som styrer, da Peterog Johannes pŒ ny fengsles og stilles for Det H¿ye RŒd.(5,12-42)

 

VŒrtekst i dag har denne allerede dramatiske historien som bakteppe. I Apg.6 fŒrvi h¿re om den f¿rste diakonvigsling, og sŒ gŒr det l¿s med at en av de sjudiakonene, Stefanus blir martyr.

 

 III

 

Stefanus blef¿dt omtrent samtidig med Jesus. Legenden forteller at han var stallgutt hosKong Herodes den store(den grusomme), og at det var Stefanus som f¿rst sŒBetlehemsstjernen og skj¿nte hva den betydde. Men Herodes trodde ikke pŒ ham,og sa: ÇDet du sier er like sant som at den stekte hanen her pŒ bordet blirlevendeÈ. Men straks bakset hanen med vingene og gol.

 

Han varaltsŒ den f¿rste kristne som ble drept for sin tro og ¾res som Kirkens f¿rstemartyr, og han regnes som forbilde for alle senere martyrer. Navnet er gresk,og betyr krone.

 

Det Bibelenforteller om ham, fortelles i den store sammenhengen for vŒr tekst, Apostlenesgjerninger, kapittel 6 og 7. Stefanus var Çfull av nŒde og kraftÈ(6,8a), og hannevnes f¿rst av de sju diakoner apostlene valgte og viet ved hŒndspŒleggelsetil Œ s¿rge for de n¿dstedte blant de kristne i Jerusalem. De syv var: Dehellige Stefan, Filip avHierapolis, Prokhoros,Nikanor, Timon,Parmenas og Nikolas avAntiokia. Disse sju var ÇtjenereÈ i f¿lge denopprinnelige betydningen av det greske ordet diakonos.

 

Som vi h¿rtevar han en ivrig predikant som trakk mange tilh¿rere til seg, og han Çgjorde store under og teikn mellom folketÈ(6,8b).

 

Men sŒ blehan ble angitt for det H¿ye RŒd, og anklaget for gudsbespottelse. Da han blebrakt for rŒdet, holdt han en lang forsvarstale som omhandlet Guds gjerninger iIsraels historie. Den er gjengitt i kap.7. Her tar han bladet fra munnen:

 

Han sa attilh¿rerne motsto Den Hellige nd som deres fedre hadde gjort. Disse hadde joforfulgt profetene, og nŒ hadde en lite ¾rerik historie endt med at selvesteJesus,  den Hellige, var blittdrept, slik som profetene hadde forutsagt. Idet han sŒ opp, sa han: ÇEg ser himmelen open ogMenneskesonen stŒ ved Guds h¿gre hand.È Men dŒ skreik dei h¿gt og heldt seg for¿yra, og alle som ein storma dei mot han. Dei dreiv han ut av byen og steinahan. Og vitna la kappene sine ved f¿tene til ein ung mann som heitte Saulus.Dei steina Stefanus medan han bad og sa: ÇHerre Jesus, ta imot mi Œnd!È SŒ fallhan pŒ kne og ropa med h¿g r¿yst: ÇHerre, tilrekna dei ikkje denne synda!È DŒhan hadde sagt det, sovna han inn.Ó

 

I f¿lge enoverlevering fra 400-tallet skal martyriet ha skjedd rett ved Damaskus-porten iJerusalem. Det skjedde syv mŒneder etter Kristi himmelfart, rundt Œr 33. EtterStefanus d¿d br¿t det ut en omfattende forf¿lgelse av de kristne, og mangeflyktet fra Jerusalem:

 

ÒSaulusvar samd i drapet pŒ Stefanus. Same dagen braut det ut ei hard forf¿lging motforsamlinga i Jerusalem. Alle sŒ n¾r som apostlane vart spreidde omkring iJudea og Samaria.  Nokre frommemenn gravla Stefanus og heldt ei stor d¿dsklage over han. Men Saulus f—r hardtfram mot forsamlinga. Han trengde seg inn i hus etter hus og drog ut bŒde mennog kvinner og fekk dei sette i fengsel.Ó(8,1-3)

 

Men Gudhadde store planer med Saulus Han skulle senere bli Paulus,hedningenes apostel.

 

IV

 

Kristnemenigheter fra oldkirken fram til idag synes det er vanskelig for Œ f¿lge med idet plutselige omsvinget fra julens glede til StefanusÕ martyrium. IDanmark-Norge under ortodoksien sp¿r Thomas Kingo i en av sine mindre kjentejulesalmer:

 

ÇVi i gŒrblandt englelyd / sang din f¿dsel ind med fryd, / skal vi jamre nu og gr¾de /og i dag en ligsang kv¾de?È

 

-Et godtsp¿rsmŒl. For mange opplever overgangen fra 1. til 2. juledag som voldsom oguforstŒelig. Det er en enorm kontrast mellom det stemningsfulle og gladejuleevangeliet og de dramatiske tekstene om martyrium og forf¿lgelseStefanus-dagen.

 

Ved n¾rmereettertanke finner vi likevel en klar sammenheng. For det som skjedde julenattvar neppe sŒ romantisk som vi gj¿r det til.

 

Han som varMessias og Kongenes Konge ble lagt i en fattigslig krybbe, fordi det ikke varplass i herberget. Og han fikk tidlig oppleve motstand og forf¿lgelse. Maria ogJosef mŒtte flykte til Egypt med den nyf¿dte Frelseren, fordi kong Herodes stoham etter livet. Og det lille barnets liv skulle ogsŒ bli et liv i fattigdom,fornedrelse og lidelse.

 

Paulusgjengir en gammel kristen salme fra kirkens f¿rste tid i Filipperbrevet der detstŒr at han "fornedra han seg sj¿lv og vart lydig til d¿den, ja, d¿denpŒ krossen.Ó(Fil. 2,8).

 

EyvindSkeie har uttrykt sammenhengen mellom krybben og korset i den norske versjonenav salmen ÓAway in a MangerÓ:

 

ÓFrakrybben til korset gikk veien for deg,

slikŒpnet du veien til himlen for meg.

Velsignoss, var med oss,

gi lyspŒ vŒr vei,

sΠallekan samles i himlen hos deg! "

( NorskSalmebok nr. 64).

 

V

 

Iprekenteksten for 2. juledag blir vi minnet om hva det kan koste Œ f¿lge Jesus.Evangeliet skaper skille mellom mennesker, mellom de som tror pŒ Jesus og desom ikke tror. SŒ lenge denne verden bestŒr, vil den kristne kirke pŒforskjellige mŒter m¿te motstand og hat, fiendskap og forf¿lgelse.

"Éalleskal hata dykk for mitt namn skuld."(Matt.10,22), sier Jesus i dagens evangelietekst.

 

2.juledagens budskap gir oss en helt spesiell anledning til Œ vise vŒr st¿tte ogomsorg for vŒre tross¿sken som lider trengsel for Jesu navns skyld i vŒr tid.La oss bli inspirert av dagen til Œ informere om vŒr tids kristenforf¿lgelse,som utvilsomt er historiens st¿rste. Kristne lider pŒ forskjellig mŒte pŒkroppen fordi de vil f¿lge Jesus mer enn alt annet.

 

I et ikkeukjent, men ganske isolert land i ¯st-Asia har det i mange Œr v¾rt slik atregimet har fors¿kt Œ tilintetgj¿re kirken, og undertrykkelsen av kristendommenhar v¾rt hensynsl¿s og grundig.

 

Landetsleder har innf¿rt en personlig dyrkelse av seg selv der han krever Œ blitilbedt som gud. Ingen tro pŒ st¿rre makter blir tolerert, og det Œ v¾rekristen blir sett pŒ som en av de mest alvorlige forbrytelser man kan begŒ. Selvordet for Gud er blitt avskaffet.

 

Noen fŒ harklart Œ holde pŒ sin tro til tross for grusom forf¿lgelse. Mange kristne harmistet livet, og andre har blitt internert i fengselsleire der de fŒr enumenneskelig behandling(NMIO).

 

La oss befor de forfulgte og fengslede kristne! La oss gi vŒr gave til det arbeidet somdrives f.eks. av Misjon i ¯st[3]og pne D¿rer for Œ komme de forfulgte til hjelp og for Œ formidle evangeliet iland hvor kirken er hindret i sin virksomhet.

 

La oss ogsŒf¿lge Hebreerbrevets oppfordring:

 

"Hald syskenkj¾rleiken levande!   Gl¿ym ikkje Œ vera gjestfrie, for pŒ denmŒten har somme hatt englar til gjester utan Œ vita det.   Kom i hug deisom sit i fengsel, som om de sat i lenkjer saman med dei. Og tenk pŒ dei somblir mishandla, som om det gjaldt dykkar eigen kropp.Ó (Hebr. 13,1-3)

 

VI

 

Jesuspr¿ver ikke Œ lure noen inn i sitt f¿lge pŒ falske premisser. Han er realistiskog sann. Derfor forbereder han sine venner pŒ at livet sammen med ham kan f¿remed seg forsakelse, kamp og offer.

 

Det verstesom kan skje med oss er likevel ikke om vi skulle oppleve motstand ogforf¿lgelse i vŒrt eget liv, heller ikke om vi skulle bli ber¿vet vŒr frihet,ja, ikke en gang om vi skulle miste livet for Jesu navns skyld. Det allerverste som kan hende oss er Œ gŒ fortapt. Derfor gjelder det det Œ holde ut.For Jesus sier ogsŒ i dagens evangelietekst at "den som held ut tilenden, skal bli frelst"(Matt.10,22)".

 

Paulussetter lidelsen inn i det rette perspektivet nŒr han sier: "Eg meinerat det vi mŒ lida i den tida som no er, ikkje er nokon ting mot den herlegdomensom ein gong skal openberrast og bli vŒr.Ó ( Rom. 8,18).

 

Det er sagt om Stefanus: ÇI gŒr ble Kristus f¿dt pŒjorden for at Stefanus i dag kunne f¿des i himmelenÈ. De tre festdagene 26.,27. (evangelisten Johannes)og 28. desember (De uskyldige barn)er alle eldre som kirkeŒrsdager enn julen.[4]Det er sagt om de tre datoene: ÇDet er tre slags martyrium. De har alle singrunn i at Jesus ble f¿dt: Stefanus ble martyr med vilje og i gjerning,Johannes hadde bare viljen men slapp Œ d¿ for sin tro og de som Herodes dreptei Betlehem ble martyrer i gjerning, men uten viljeÈ.

 

Den som St.Stefanusvelger Œ v¾re et frimodig vitne for Jesus - ogsŒ under motstand og forf¿lgelse- vil erfare Jesu l¿fte om hjelp og kraft. Det er ogsŒ mange eksempler pŒ atGud kan bruke forf¿lgelses-situasjoner til menneskers frelse.

 

Da Paulus,forf¿lgeren som ble omvendt, satt fengslet i Rom, skrev han Ó Eg vil de skalvita, sysken, at det som har hendt meg, har tent til framgang for evangeliet.For det er kjent É at det er for Kristi skuld eg ber lenkjer. PŒ grunn av desselenkjene har dei fleste av syskena vŒre fŒtt st¿rre tillit til Herren, sŒ deimed endŒ st¿rre frimod enn f¿r vŒgar Œ forkynna Ordet.Ó ( Fil. 1,12).

 

Forfulgtekristne kan ogsΠgi oss et sterkt vitnesbyrd om julens glede, som ingen kan tafra dem.

 

Under sitt10 Œr lange fengselsopphold skrev Hans Nielsen Hauge en gripende salme som viskal synge under kommunionen i dag, mens han satt innesperret i fengsletKongens gate i Trondheim i julen 1799:

 

ÓJeg erhos Gud i nŒde

- hvaskader verden meg

om denen stund fŒr rŒde

ogstenger meg min vei ?

Om denmitt legem binder

ifengslets m¿rke skjul,

dogAnden overvinner

ogholder glad sin jul ".(NoS 77)

 

Til®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EINSann Gud, frŒ ®ve til ®ve.

 

svennam@hotmail.com

 



[1] Delvis etter fremstillingen pŒ www.katolsk.no og tekstgjennomgŒelser for MBJ avsp.Nils Jakob T¿nnessen.

[2] Se mange bilder av Stefan pΠdennewebsiden.

[3] www.nmio.no

www.opendoors.no

[4] Inkarnasjonsfestenfeiret ved juletid stammer fra Rom ca.340.