Juledag

Joh.1, 1-14

Høgtidsmesse

251205

”Han som all verden er fortrang, her ligger Han på moders fang.”

1.“Han som all verden er for trang, her ligger Han på moders fang.”

Ja,slik synger Martin Luther i en av julens hovedsalmer. Hva er nå dette at Gud erblitt menneske, kjød, i Jesus Kristus? Hva betyr det for oss? Og, hva betyr detikke?

Laoss begynne med hva det ikke betyr. At Guds Sønn ble født inn i vår slekt avjomfru Maria i den hellige natt, betyr for eksempel ikke at Gud forvandler segtil et menneske. Det betyr heller ikke at når Jesus fra Nasaret var et litefoster i Jomfru Marias liv ble han ved Ånden forvandlet til Gud. Heller ikke erJesus noen blanding av Gud og menneske. Heller ikke finnes der både en himmelskGuds Sønn, og en historisk Jesus som liksom ikke får noe særlig med hverandre ågjøre.

Deter ikke så uvanlig at slike forestillinger vinner noen grad av gjenklang. Og dekan være veldig vanskelige å komme til livs.

Mendet slike vrangforestillinger, heresier som de kalles, har felles, er at deikke vil vite av at i Personen Jesus Kristus, er Gud og menneske faktiskforent. Kirkefaren Ireneus, biskop av Lyon, sa det slik: Hos heretikernemangler alltid den setning at Gud er blitt kjød.

Flerehundreår etter Ireneus sier Den Athanasianske Trosbekjennelse, blitt til overBibel og bønn, og sunget i gudstjenesten i det gamle Gallia:

"..vårHerre Jesus Kristus, Guds Sønn, er Gud og menneske: Han er Gud av Faderensvesen, født før alle tider, og han er menneske av sin mors vesen, født i tiden,fullkommen Gud, fullkomment menneske, bestående av fornuftig sjel ogmenneskelig kjød, lik med Faderen etter sin guddom, ringere enn Faderen ettersin manndom. Men enda han er Gud og menneske, er han likevel ikke to, men énKristus, en, ikke ved en forvandling av guddommen til kjød, men ved manndommensopptakelse i Gud, i det hele én, ikke ved en sammenblanding av vesen, men vedpersonens enhet."

Deter dette veldige som ligger bak når teksten vår sier at Ordet , Gud Sønnen, erblitt kjød, menneske i Jesus Kristus.

2.“Som en av våre kjære små, den Gud som lar oss opphold få.”

Jegregner med at du synes at dette var en vanskelig åpning av Juledagsprekenen.Hva skal vi med alt dette? Du aner at innholdet er fint og rett, men synes detlyder veldig innfløkt.

AtGud ble menneske i Jesus Kristus, det er en bibelsk sannhet vi trenger åbesinne oss mye mer på. Og det er, selv om listen kan være høyere enn vanlig,ikke uforståelig teologi, men livsnødvendig å gripe om vi skal bli frelst.

Kom,la oss gå sammen inn i dette veldige med apostlenes holdning: “Vi så hansherlighet, en herlighet som en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde ogsannhet.”

Tenkom vi ikke krevde så mye å forstå? Tenk om vi som jomfru Maria, hyrdene,vismennene fra Øst kom stille fram for Jesus bare for å skue Hans herlighet,Hans vesen, for å være der Han er?!

Det er nemlig i Hansnærvær at vi får kraft til å ikke skjele til de gale oppfatninger av Ham. Deter så lett, også for oss, å prøve å gjøre mysteriet mer fornuftig. Den gamlevranglære som holdt på Guds forvandling til menneske er levedyktig også i dag.Overalt der man tror at dette med kristendom og tro er noe som vi menneskerkan, behersker.

Julener nå noe som kommer igjen år etter år, vi forbereder det hele, går i kirken,spiser god mat, men det blir som arbeiderdikteren Rudolf Nilsen sa det: Allevar glade og ingen forandret;

Derman på motsatt vis tror at mennesker kan oppheve seg til Gud, er det også dennebeherskende holdningen vi støter på. Men vi gjør vold på hele frelsen på denmåten. Dersom det er mulig for mennesket å bli Gud, så er vi jo inne i denklassiske situasjon fra syndefallet, mennesket som går inn på Guds enemerker,og gjør mot det Han har forordnet i sitt Ord.

Mendette går også på kristendomsforståelsen. Si meg nå; Er det å være kristen atdu og jeg bestemmer oss til det, føler for det kanskje til og med, eller må detbegrunnes utenfor oss? Bibelen sier entydig det siste, men det går mangemennesker rundt og tror at det hele er avhengig av vart valg og holdning.

En"blandings-Jesus" gjør nok godt for de fromme, som vil samarbeide medGud om frelsen. "Vi må da gjøre litt også”; men det blir detgjerningsrettferdighet-og lovtrelldom av.

Skillerman naturene hos Jesus får vi også en farlig heresi, i det det menneskelige ogguddommelige skiller lag. Så blir den som faller i denne grøften enten heltverdslig i tenkemåte og liv, med troen som et pent, ytre lag. Eller man blir heltoveråndelig, ter seg fraværende og uten interesse for hva de såkalt verdsligeholder på med. Eller man blir kanskje kristen på bedehuset og i kirken, men ute blant folker en akkurat som en som lever på verdens vis.

Ordetble kjød..., Han er i ett og alt sine brødre lik; Prøvet i alt i likhet medoss, dog uten synd! Slik kommer Hebreerbrevets 2. og 4.kapitel og vil være medi Skriftensvitnesbyrd for oss.

3. “At du skal hvile vedHans barm, og blive både glad og rik.”

Laoss forlate heresiene, vrangforestillinger som de er, og med de troende som ergått foran til krybben bare skue Ham. Der ligger Gud av evighet; Påhalm, i en stinkende stall, grotte ligger Han, ved hvis Ord alt er skapt,overgitt i menneskers hender. Noen står Ham etter livet, de er ikke langt unnaheller, på slottet i Jerusalem, og er rede til å iverksette massakrer av barnfor å få ham bort. Andre pleier Ham kjærlig, og enten de bare har sitt fattigejeg, eller også gaver som gull, røkelse og myrra, så er de kommet til Ham og ernær Ham.

FordiGud er kommet nær, så nær at Han kan holdes i våre armer som en av våre babyer,er det mulig å være Ham nær. Gå nærmere krybben. Guds Mor peker på Ham vedÅnden og sier: Ta Ham opp, Han er din. Han vil være din. På grunn av dettelille barn skal du få være Guds barn.

Detgår ikke an å tro det, sier du, og på en måte har du rett. Det går ikke an. GudFaderen og Gud Sønnen og Gud Helligånden kunne vært i himmelen. Gud kunne lattoss mennesker støte bort fra sitt åsyn. Havne i fortapelsen. Han hadde, og harrett til det. For Han er rettferdig i sin vrede. Vi har syndet mot Hans bud ogvilje i tanker, ord, gjerninger og forsømmelser.

Mentakk og lov til Jesus. Sønnen blir menneske som du og jeg. Han vet hvordan deter å være arbeidsledig, Han kjenner det å være på havet, han kjenner alt dittslit og strev for utkomme. Han vet hvordan du har det, som strever iekteskapet, han vet om din bekymring for barna. Listen tar aldri slutt.

Guder i dette lille barn Jesus kommet deg og din hverdag nær. Han vil inn i dittliv, gjøre deg hellig med seg, gjøre deg rettferdig for Gud ved seg, gi deg del i guddommelig. naturved seg.

Naturenher hvor vi bor er vakker, med speilblankt hav, med solnedgang i havet storedeler av året. Andre ganger erhavet vilt og uregjerlig.

Deter utsikten mot Ytre Sogn i nord, Kvinnheradsfjellene i sør, og så Folgefonnaog byfjellene. Det er den vakre Hjeltefjorden. Og det vakre Øygarden, med demange øyer, med svaberg, store flater, koller, skog og mark.

Deter i Ham, Kristus, barnet i stallen i Betlehem at alt er blitt skapt, også vårevakre orngivelser. Det er skapt ved Ham, og til Ham. Lovpris Hans Navn når duser det eller tenker på det. Han gir oss å nyte det, suge det inn med våreøyne.

Menogså i guddommelig natur skal vi altså få del! Guds evige vesen, som var, er ogblir, det er i Ham, det lille gråtende barnet i den meget enkle barnesengen.

Guddommelignatur, skue Hans herlighet; Ord klarer ikke å romme det, men det betyr at du erregnet med av Gud! Med alt dittskal du få være Hans.

4.“hver kristen glede seg derved. Og takke Ham i evighet!”

Såkom Han til krybben. Han kommer i dag i Ordets krybbe. Det betyr; I Ordet kanHan skues. Der skal vi få komme med vårt fattige jeg. Med vår synd og svikt,med alle nederlag, men også med alt som hører menneskelivet til, vårt gull, røkelse og myrra, oggi det over til Ham, så får Han stelle med oss.

Han, som lå i krybben, ogsom nå kommer i Ordet, er Syndens Forsoner, Forløseren fra Syndens makt,Frigjøreren fra døden, og Seierherren over den onde.

Hanble menneske for å gå inn under Guds vrede på Golgata, for at vi ved Ham skullekunne være elsket inderlig av Gud, for å kunne stå for Guds trone på den storedomsdagen og bli erklært for tilgitte syndere, og få gå inn til den evigeglede.

Denevige glede, guddommelig natur, skue Hans herlighet, det kan begynne nå. Ja,for hvert et Guds barn gjelder det at Han er tilstede hos den enkelte, hos deg:

"Tettved sida mi går Jesus, Han vil alltid vera nær"(G.Draugedalen)

Hanvil alltid være nær med Himmelen! I Ham kommer Himmelen til deg; Guds fullkomneRike!

Jesusble født i en krybbe. Vi talte om Ordets krybbe. La Jesus få plass i ditthjertes, ditt livs krybbe.

Deter ikke så lett å forstå hvordan det foregår med fornuften. Men for at vi nåikke skal fristes til å tro at vi fikser dette selv, har Han innstiftet DenHellige Nattverd. Han har lovet helt tydelig at i usyret brød er Han usynlig,men virkelig tilstede.

Påsamme måte har Han lovet å være tilstede, ikke synlig, men dog reelt i en kalkmed vin av druer.

Tenkdeg at når du går til alters og i brødet og vinen ser det lille Jesusbarnet,Gud av evighet, og Syndens Seierherre, gitt deg for at du skal være tilgitt avGud, og elsket inderlig av Ham, og dette gis deg, da tar han plass i dinkrybbe, i ditt hjerte, i ditt liv. Gud signe din nattverdgang for Jesu skyld!

Til Ære for Faderen og Sonen og Den HeilageAnde, som var og er, og vera skal, ein Sann Gud, frå Æve og til Æve!

Den opprinneligeutgaven av denne prekenen, fra Bud kirke i Ytre Romsdal 1986, hadde også etexordium:

Ordet ble kjød,Gud av evighet har i Gud Sønnen slått opp sitt tabernakel, sin helligdom iblant oss, silk lyder v.14 i Juleevangeliet i sin fylde. Og hva står det så: Viså Hans herlighet, en herlighet som en enbåren Sønn har fra sin far, full avnade og sannhet.

Å se Hansherlighet...det er det som er saken. Og da dreier det seg først og sist om ågjøre holdt og bøye seg overfor mysteriet, det vi ikke kan forstå, men bare fåta i mot, med syndige, tomme hender, som han får fylle med sin fylde, slik atLovsangen fra Himmelen får fylle oss, og ruste oss til kampen for troen, ihverdagen, men også på prekestol, ved alter og i benkene, bade på bedehuset ogi kirken, slik at vår høyhellige tro kan få bli bevart.

For like så litesom troen bevares ved at Bibelen støver ned i hylla, bevares den ved at troensmotstandere, men altså også dem som fører falsk lære om Kristus får beherskefeltet alene. De som bekjenner Kirkens gamle tro må ut på banen og kjempe.

Den gamle kirkegjorde det, og bevarte troen, somme tider med tap av både liv og helse. Denkunne det, fordi den hadde sin basis i ortodoksi. Ortodoksi betyr egentlig rettlovsang, og det setter saken på plass der den hører hjemme.

La oss nå treneoss i troens og Bekjennelsens kamp, det som må være vår vei om vi vil tilhimmelen og sammen reise oss og synge vart høytidsvers, nr. 47 En frelser eross født i dag.