Juledag

Joh.1, 1-14

H¿gtidsmesse

251205

 

ÓHan som all verden er fortrang, her ligger Han pŒ moders fang.Ó

 

1.ÒHan som all verden er for trang, her ligger Han pŒ moders fang.Ó

 

Ja,slik synger Martin Luther i en av julens hovedsalmer. Hva er nŒ dette at Gud erblitt menneske, kj¿d, i Jesus Kristus? Hva betyr det for oss? Og, hva betyr detikke?

 

Laoss begynne med hva det ikke betyr. At Guds S¿nn ble f¿dt inn i vŒr slekt avjomfru Maria i den hellige natt, betyr for eksempel ikke at Gud forvandler segtil et menneske. Det betyr heller ikke at nŒr Jesus fra Nasaret var et litefoster i Jomfru Marias liv ble han ved nden forvandlet til Gud. Heller ikke erJesus noen blanding av Gud og menneske. Heller ikke finnes der bŒde en himmelskGuds S¿nn, og en historisk Jesus som liksom ikke fŒr noe s¾rlig med hverandre Œgj¿re.

 

Deter ikke sŒ uvanlig at slike forestillinger vinner noen grad av gjenklang. Og dekan v¾re veldig vanskelige Œ komme til livs.

 

Mendet slike vrangforestillinger, heresier som de kalles, har felles, er at deikke vil vite av at i Personen Jesus Kristus, er Gud og menneske faktiskforent. Kirkefaren Ireneus, biskop av Lyon, sa det slik: Hos heretikernemangler alltid den setning at Gud er blitt kj¿d.

 

FlerehundreŒr etter Ireneus sier Den Athanasianske Trosbekjennelse, blitt til overBibel og b¿nn, og sunget i gudstjenesten i det gamle Gallia:

 

"..vŒrHerre Jesus Kristus, Guds S¿nn, er Gud og menneske: Han er Gud av Faderensvesen, f¿dt f¿r alle tider, og han er menneske av sin mors vesen, f¿dt i tiden,fullkommen Gud, fullkomment menneske, bestŒende av fornuftig sjel ogmenneskelig kj¿d, lik med Faderen etter sin guddom, ringere enn Faderen ettersin manndom. Men enda han er Gud og menneske, er han likevel ikke to, men ŽnKristus, en, ikke ved en forvandling av guddommen til kj¿d, men ved manndommensopptakelse i Gud, i det hele Žn, ikke ved en sammenblanding av vesen, men vedpersonens enhet."

 

Deter dette veldige som ligger bak nŒr teksten vŒr sier at Ordet , Gud S¿nnen, erblitt kj¿d, menneske i Jesus Kristus.

 

2.ÒSom en av vŒre kj¾re smŒ, den Gud som lar oss opphold fŒ.Ó

 

Jegregner med at du synes at dette var en vanskelig Œpning av Juledagsprekenen.Hva skal vi med alt dette? Du aner at innholdet er fint og rett, men synes detlyder veldig innfl¿kt.

 

AtGud ble menneske i Jesus Kristus, det er en bibelsk sannhet vi trenger Œbesinne oss mye mer pŒ. Og det er, selv om listen kan v¾re h¿yere enn vanlig,ikke uforstŒelig teologi, men livsn¿dvendig Œ gripe om vi skal bli frelst.

 

Kom,la oss gŒ sammen inn i dette veldige med apostlenes holdning: ÒVi sŒ hansherlighet, en herlighet som en enbŒren S¿nn har fra sin Far, full av nŒde ogsannhet.Ó

 

Tenkom vi ikke krevde sŒ mye Œ forstŒ? Tenk om vi som jomfru Maria, hyrdene,vismennene fra ¯st kom stille fram for Jesus bare for Œ skue Hans herlighet,Hans vesen, for Œ v¾re der Han er?!

 

Det er nemlig i Hansn¾rv¾r at vi fŒr kraft til Œ ikke skjele til de gale oppfatninger av Ham. Deter sŒ lett, ogsŒ for oss, Œ pr¿ve Œ gj¿re mysteriet mer fornuftig. Den gamlevrangl¾re som holdt pŒ Guds forvandling til menneske er levedyktig ogsŒ i dag.Overalt der man tror at dette med kristendom og tro er noe som vi menneskerkan, behersker.

 

Julener nŒ noe som kommer igjen Œr etter Œr, vi forbereder det hele, gŒr i kirken,spiser god mat, men det blir som arbeiderdikteren Rudolf Nilsen sa det: Allevar glade og ingen forandret;

 

Derman pŒ motsatt vis tror at mennesker kan oppheve seg til Gud, er det ogsŒ dennebeherskende holdningen vi st¿ter pŒ. Men vi gj¿r vold pŒ hele frelsen pŒ denmŒten. Dersom det er mulig for mennesket Œ bli Gud, sŒ er vi jo inne i denklassiske situasjon fra syndefallet, mennesket som gŒr inn pŒ Guds enemerker,og gj¿r mot det Han har forordnet i sitt Ord.

 

Mendette gŒr ogsŒ pŒ kristendomsforstŒelsen. Si meg nŒ; Er det Œ v¾re kristen atdu og jeg bestemmer oss til det, f¿ler for det kanskje til og med, eller mŒ detbegrunnes utenfor oss? Bibelen sier entydig det siste, men det gŒr mangemennesker rundt og tror at det hele er avhengig av vart valg og holdning.

 

En"blandings-Jesus" gj¿r nok godt for de fromme, som vil samarbeide medGud om frelsen. "Vi mŒ da gj¿re litt ogsŒÓ; men det blir detgjerningsrettferdighet-og lovtrelldom av.

 

Skillerman naturene hos Jesus fŒr vi ogsŒ en farlig heresi, i det det menneskelige ogguddommelige skiller lag. SŒ blir den som faller i denne gr¿ften enten heltverdslig i tenkemŒte og liv, med troen som et pent, ytre lag. Eller man blir heltoverŒndelig, ter seg frav¾rende og uten interesse for hva de sŒkalt verdsligeholder pŒ med. Eller man blir kanskje kristen pŒ bedehuset og i kirken, men ute blant folker en akkurat som en som lever pŒ verdens vis.

 

Ordetble kj¿d..., Han er i ett og alt sine br¿dre lik; Pr¿vet i alt i likhet medoss, dog uten synd! Slik kommer Hebreerbrevets 2. og 4.kapitel og vil v¾re medi Skriftensvitnesbyrd for oss.

 

3. ÒAt du skal hvile vedHans barm, og blive bŒde glad og rik.Ó

 

Laoss forlate heresiene, vrangforestillinger som de er, og med de troende som ergŒtt foran til krybben bare skue Ham. Der ligger Gud av evighet; PŒhalm, i en stinkende stall, grotte ligger Han, ved hvis Ord alt er skapt,overgitt i menneskers hender. Noen stŒr Ham etter livet, de er ikke langt unnaheller, pŒ slottet i Jerusalem, og er rede til Œ iverksette massakrer av barnfor Œ fŒ ham bort. Andre pleier Ham kj¾rlig, og enten de bare har sitt fattigejeg, eller ogsŒ gaver som gull, r¿kelse og myrra, sŒ er de kommet til Ham og ern¾r Ham.

 

FordiGud er kommet n¾r, sŒ n¾r at Han kan holdes i vŒre armer som en av vŒre babyer,er det mulig Œ v¾re Ham n¾r. GŒ n¾rmere krybben. Guds Mor peker pŒ Ham vednden og sier: Ta Ham opp, Han er din. Han vil v¾re din. PŒ grunn av dettelille barn skal du fŒ v¾re Guds barn.

 

DetgŒr ikke an Œ tro det, sier du, og pŒ en mŒte har du rett. Det gŒr ikke an. GudFaderen og Gud S¿nnen og Gud HelligŒnden kunne v¾rt i himmelen. Gud kunne lattoss mennesker st¿te bort fra sitt Œsyn. Havne i fortapelsen. Han hadde, og harrett til det. For Han er rettferdig i sin vrede. Vi har syndet mot Hans bud ogvilje i tanker, ord, gjerninger og fors¿mmelser.

 

Mentakk og lov til Jesus. S¿nnen blir menneske som du og jeg. Han vet hvordan deter Œ v¾re arbeidsledig, Han kjenner det Œ v¾re pŒ havet, han kjenner alt dittslit og strev for utkomme. Han vet hvordan du har det, som strever iekteskapet, han vet om din bekymring for barna. Listen tar aldri slutt.

 

Guder i dette lille barn Jesus kommet deg og din hverdag n¾r. Han vil inn i dittliv, gj¿re deg hellig med seg, gj¿re deg rettferdig for Gud ved seg, gi deg del i guddommelig. naturved seg.

 

Naturenher hvor vi bor er vakker, med speilblankt hav, med solnedgang i havet storedeler av Œret. Andre ganger erhavet vilt og uregjerlig.

 

Deter utsikten mot Ytre Sogn i nord, Kvinnheradsfjellene i s¿r, og sŒ Folgefonnaog byfjellene. Det er den vakre Hjeltefjorden. Og det vakre ¯ygarden, med demange ¿yer, med svaberg, store flater, koller, skog og mark.

 

Deter i Ham, Kristus, barnet i stallen i Betlehem at alt er blitt skapt, ogsŒ vŒrevakre orngivelser. Det er skapt ved Ham, og til Ham. Lovpris Hans Navn nŒr duser det eller tenker pŒ det. Han gir oss Œ nyte det, suge det inn med vŒre¿yne.

 

MenogsŒ i guddommelig natur skal vi altsŒ fŒ del! Guds evige vesen, som var, er ogblir, det er i Ham, det lille grŒtende barnet i den meget enkle barnesengen.

 

Guddommelignatur, skue Hans herlighet; Ord klarer ikke Œ romme det, men det betyr at du erregnet med av Gud!  Med alt dittskal du fŒ v¾re Hans.                                              

 

4.Òhver kristen glede seg derved. Og takke Ham i evighet!Ó

 

SŒkom Han til krybben. Han kommer i dag i Ordets krybbe. Det betyr; I Ordet kanHan skues. Der skal vi fŒ komme med vŒrt fattige jeg. Med vŒr synd og svikt,med alle nederlag, men ogsŒ med alt som h¿rer menneskelivet til, vŒrt gull, r¿kelse og myrra, oggi det over til Ham, sŒ fŒr Han stelle med oss.

 

Han, som lŒ i krybben, ogsom nŒ kommer i Ordet, er Syndens Forsoner, Forl¿seren fra Syndens makt,Frigj¿reren fra d¿den, og Seierherren over den onde.

 

Hanble menneske for Œ gŒ inn under Guds vrede pŒ Golgata, for at vi ved Ham skullekunne v¾re elsket inderlig av Gud, for Œ kunne stŒ for Guds trone pŒ den storedomsdagen og bli erkl¾rt for tilgitte syndere, og fŒ gŒ inn til den evigeglede.

 

Denevige glede, guddommelig natur, skue Hans herlighet, det kan begynne nŒ. Ja,for hvert et Guds barn gjelder det at Han er tilstede hos den enkelte, hos deg:

 

"Tettved sida mi gŒr Jesus, Han vil alltid vera n¾r"(G.Draugedalen)

 

Hanvil alltid v¾re n¾r med Himmelen! I Ham kommer Himmelen til deg; Guds fullkomneRike!

 

Jesusble f¿dt i en krybbe. Vi talte om Ordets krybbe. La Jesus fŒ plass i ditthjertes, ditt livs krybbe.

 

Deter ikke sŒ lett Œ forstŒ hvordan det foregŒr med fornuften. Men for at vi nŒikke skal fristes til Œ tro at vi fikser dette selv, har Han innstiftet DenHellige Nattverd. Han har lovet helt tydelig at i usyret br¿d er Han usynlig,men virkelig tilstede.

 

PŒsamme mŒte har Han lovet Œ v¾re tilstede, ikke synlig, men dog reelt i en kalkmed vin av druer.

 

Tenkdeg at nŒr du gŒr til alters og i br¿det og vinen ser det lille Jesusbarnet,Gud av evighet, og Syndens Seierherre, gitt deg for at du skal v¾re tilgitt avGud, og elsket inderlig av Ham, og dette gis deg, da tar han plass i dinkrybbe, i ditt hjerte, i ditt liv. Gud signe din nattverdgang for Jesu skyld!

 

Til ®re for Faderen og Sonen og Den HeilageAnde, som var og er, og vera skal, ein Sann Gud, frŒ ®ve og til ®ve!

 

Den opprinneligeutgaven av denne prekenen, fra Bud kirke i Ytre Romsdal 1986, hadde ogsΠetexordium:

 

Ordet ble kj¿d,Gud av evighet har i Gud S¿nnen slŒtt opp sitt tabernakel, sin helligdom iblant oss, silk lyder v.14 i Juleevangeliet i sin fylde. Og hva stŒr det sŒ: VisŒ Hans herlighet, en herlighet som en enbŒren S¿nn har fra sin far, full avnade og sannhet.

se Hansherlighet...det er det som er saken. Og da dreier det seg f¿rst og sist om Œgj¿re holdt og b¿ye seg overfor mysteriet, det vi ikke kan forstŒ, men bare fŒta i mot, med syndige, tomme hender, som han fŒr fylle med sin fylde, slik atLovsangen fra Himmelen fŒr fylle oss, og ruste oss til kampen for troen, ihverdagen, men ogsŒ pŒ prekestol, ved alter og i benkene, bade pŒ bedehuset ogi kirken, slik at vŒr h¿yhellige tro kan fŒ bli bevart.

For like sŒ litesom troen bevares ved at Bibelen st¿ver ned i hylla, bevares den ved at troensmotstandere, men altsŒ ogsŒ dem som f¿rer falsk l¾re om Kristus fŒr beherskefeltet alene. De som bekjenner Kirkens gamle tro mŒ ut pŒ banen og kjempe.

Den gamle kirkegjorde det, og bevarte troen, somme tider med tap av bŒde liv og helse. Denkunne det, fordi den hadde sin basis i ortodoksi. Ortodoksi betyr egentlig rettlovsang, og det setter saken pŒ plass der den h¿rer hjemme.

La oss nŒ treneoss i troens og Bekjennelsens kamp, det som mŒ v¾re vŒr vei om vi vil tilhimmelen og sammen reise oss og synge vart h¿ytidsvers, nr. 47 En frelser eross f¿dt i dag.