Siste s¿n. iKirkeŒret/Kristi Kongefest I

Matt. 25,31-46

H¿gmesse

 

I

 

Detvar den 25.januar 1953. Prof. Ole Hallesby taler i Storsalen. Talen overf¿res iNRK, og inneholdt bl.a setningen:

 

ÓHvordankan du som er uomvendt legge deg rolig til Œ sove om kvelden, du som ikke vetom du vŒkner i din seng eller i helvete...Ó

 

Detble et virkelig ÓramaskrikÓ i landet. En storm br¿t l¿s, mot NRK, mot Hallesby,mot kirken, anf¿rt av Dagbladet.

 

Enav dem som reagerte satt endatil i Bispekollegiet. Det var Hamar Biskop: ÓFormeg h¿rer l¾ren om evig helvetesstraff ikke hjemme i kj¾rlighetens religion..Ó

 

NŒvar nok Kristian Schjelderup mere nyansert enn han ofte senere er blittoppfattet. Han sa ogsŒ: Ó...Bestemmende ogsŒ for meg er her Jesu egne ord.Hele Jesu forkynnelse er bŒret oppe av bevisstheten om menneskets evige ansvar.Og dets personlige valg. Frelse eller fortapelseÓ.

 

MensŒ sier han ogsŒ: ÓFor meg... er det umulig Œ forstŒ Jesu Ord om fortapelsenslik at han med dette tenker pŒ et sted med evig fysisk pine.Ó

 

II

 

PŒdenne mŒten begynte den s.k. Óhelvetes-debattenÓ, med den f¿lgendeÓSchjelderup-sakenÓ som toppet seg i Kirkedepartementets ÓKgl. Res.Ó i 1954, ogsom konkuderte med at Biskop Schjelderup ikke hadde satt seg utover KirkensBekjennelse.

 

Menstemte det? Og hva dreide det hele seg om?

 

BiskopArne Fjellbu i Trondheim skriver i ettertid om helvetesdebatten:

 

ÓFolkpustet lettet ut...Livets store risiko, fortapelsen var fjernet. Det gav mangeet syn pŒ kristendom som dessverre er i pakt med en tid som utjevner alt, somtar fra livet dets sanne dimensjoner. Resultatet ble en Ós¿tsuppekristendomÓ.Den stŒr i grelleste motsetning til Bibelen, og til livet selv i dets ofteuhyggelige alvor.Ó

 

50-Œrenesdebatt dreide seg om gudsbildet! Hvem er egentlig Gud? Jeg tror at om vi fŒrsyn for dette, vil nok sp¿rsmŒlet om fortapelse-og frelse avklare seg ogsŒ.

 

ForEvangeliet i dag vil si oss: Enten er vi innhyllet i Guds kj¾rlighet, eller sŒblir vi utestengt fra den-for evig. Den dobbelte utgang!

 

III

 

Dagenstema velger man ikke selv. Det koster nemlig sv¾rt stor selvovervinnelse Œpreke over denne teksten. BŒde logisk og f¿lelsesmessig er det jo virkelig etemne som bŒde provoserer og kan skape konflikter. Derfor er det lett Œ omgŒ detslik katten gŒr rundt den varme gr¿ten.

 

forkynne og undervise om den dobbelte utgang etter d¿den, synes jeg er noe avdet tyngste som Guds Ord og ordinasjonen legger pŒ meg. Men for alle som vilstŒ pŒ Guds Ord er det selvsagt en stor personlig belastning Œ beskjeftige segmed denne siden av Guds Ord.

 

NŒrjeg likevel drister meg til Œ stŒ her i dag, er det fordi Skriften taler slik.Og det mŒ jeg og vil jeg som kristen og prest ta pŒ alvor. Ellers kan jeg ikkev¾re noen av delene. Og viktigst er: Tar vi Skriften pŒ alvor, tar vi Gud pŒalvor.

 

Idag vil jeg derfor undervise, formane, og tr¿ste dere om det bibelskeevighetsalvoret.

 

IV

 

Iteksten i dag beskriver Jesus to flokker. Sauer og geiter, som bilde pŒmenneskene. Det handler om frelse eller fortapelse. Evangeliet vil forkynne tiloss det store enten-eller.

 

GudsbildetvŒrt setter skille. Noen gj¿r Gud til en snill, tilbaketrukket fyr som bareklapper oss pŒ skulderen hvilke valg vi enn tar i livet.

 

Andrehar gjort ham til en streng tyrann som bare er ute etter Πstraffe oss og tagleden fra oss.

 

Menbegge deler er helt feil.

 

Deter 4 viktige bibelske begrep som sier mye om hvem Gud er: Det er Herlighet,Lys/Lampe/Ild, Hellighet, og Nidkj¾rhet.

 

Laoss se pΠnoen fΠav dem:

 

Herlighet: 2.Mos.33,18ff; Joh.1,14

Lys: Jes.60,1; Mt.5,14

Lampe: 1.Kong.11,36; Matt.25,1ff.

Ild: 2.Mos.24,17; Hebr.12,29

Hellig:(Hellig=Utskilt,opph¿yet)2.Mos.3,1 ff; Jes.6.(2,5-6)

Nidkj¾r(ÓSjalusiÓ,nyn: ÓBrennhugaÓ): 2.Mos.20,3-6

 

NŒr det idagens Evangelium stŒr  at den enegruppen foran Menneskes¿nnens domstol blir bortst¿tt til Óden evigeeldenÓ(26,41) m¿tervi alle disse egenskapene hos Gud pŒ Žn gang.

 

Deter virkelig forferdelig og anst¿telig for vŒrt humane skinn. Heldigvis harsprŒket sine grenser. Men verre er selve realiteten, den evige atskillelse fraGuds kj¾rlighet, at den herlige, den lysende, den ÓbrennhugaÓ, blir evigutiln¾rmelig til frelse og samtidig umulig Œ komme fra.

 

Dettealvorlige faktum mŒ jeg si at bŒde Hallesbys ÓstorsleggeÓ og SchjelderupsÓsnillismeÓ stengte for.

 

V

 

FornŒ er vi pŒ dypt vann. Og vi trenger ro i sinnet og ro i livet for Œ ta innover oss at forholdet mellom Guds sinne over synden og Guds kj¾rlighet tilsynderenikke gŒr opp.

 

ForGud erkj¾rlig. Gud er god. Og Gud vil Óat alle menneske skal bli frelste og l¾ra sanninga Œkjenna.Ó(1.Tim.2,5)
Og sŒ stŒr slike sterke ord som de vi har v¾rt inne pŒtidligere om Gud!

 

Meni dag er nŒdens tid! Vi vet at det gŒr an Œ brenne seg pŒ ild. Men vi vet ogsŒat det gŒr an Œ varme seg pŒ den.

 

'For sŒelska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, sŒ kvar den som trur pŒ han,ikkje skal gŒ fortapt, men ha evig liv.' (Joh.3,16)

 

Og: ÓGuder Žin,
og Žin mellommann er det mellom Gud og menneske,
mennesketKristus Jesus, han som gav seg sj¿lv som l¿ysepenge for alle.Ó(1.Tim.2,5b-6a)


 

Gud har isin S¿nn Jesus Kristus satt i verk historiens st¿rste, og helt enestŒenderedningsaksjon: Han vil redde, kj¿pe fri deg og meg fra fortapelsen, frelse osstil det evige liv, som Han, Kristus Frelseren fra synden, d¿den og djevelen,Han som har sonet syndens skyld, har vunnet for oss.

 

Det er Ham,Kongen, det dreier seg om!

 

'Menkongen skal svara dei: 'Sanneleg, eg seier dykk: Alt de gjorde mot eit av desseminste syskena mine, det gjorde de mot meg.'(25,40)

 

'...hanskal svara dei: 'Sanneleg, eg seier dykk: Alt de ikkje gjorde mot ein av desseminste, det har de heller ikkje gjort mot meg.'(25,45)

 

Det erholdningen til Kongen Jesus det sp¿rs om!

 

Og her mŒvi f¿rst og fremst tenke pŒ oss selv. S¾rlig mŒ jeg som er betrodd Œ v¾re presthuske pŒ at jeg skal svare for Gud. Jeg kan ikke og skal ikke d¿mme noen. Menjeg skal holde fram Guds Ord. Og se til at jeg selv blir frelst.

 

De ord somutgj¿r dagens tekst, talte Jesus f¿rst og fremst til sine venner. Det ser vi avordvalget. Ódesse minste syskena mineÓ, eller med den gamle oversettelsen Ódesse minstebr¿rne mineÓ ernemlig f¿rst og fremst de som h¿rer Jesus til, Kirken i egentlig forstand.(Matt.10,42;18,4-5; 18,10)

 

Derfor skaldu i dag som er kristen gj¿re opp den synd og urett du har gjort mot dinkristne bror og s¿ster. Og gj¿re godt mot dem som Herren minner deg pŒ. For nŒrdu m¿ter Jesu venner, da m¿ter du Jesus selv. Og i Ham, og ved Ham, blirevigheten avgjort!

 

Ingen harennŒ v¾rt i, eller sett fortapelsen. Heldigvis. Riktignok har verden hatt sineforbilder, Auschwitz, Treblinka, Kambodsja under R¿de Khmer. Men dettefryktelige sted er likevel f¿rst og fremst noe som kommer etter dommen, akkuratsom himmelen da skal komme ned til jorden slik vi leser i Op.20.

 

Det som eren realitet i dag, er frelsen: Det at det gŒr an Œ komme til den Gud som elskeross inderlig i Jesus Kristus. Og evangeliet er at Han lar sin brennendekj¾rlighet til deg og meg bryte igjennom sin brennende vrede.

 

VI

 

50-Œrenesdebatt dreide seg om gudsbildet.

 

Br¿dreneLeiv(Hallesbys ettermann) og Sverre Aalen, som var mine l¾rere pŒ MF i ST ogNT, sa om den vonde kirkestriden pŒ 50-tallet: Hadde akt¿rene selv tatt innover seg Bibelens gudsbegrep, hadde ikke striden blitt sŒ bitter som den ble.

 

Det erviktig for enhver predikant Œ tale nennsomt om fortapelsen. Uten Œ fortie den.ÓNŒr solen kom fram, da knep vŒr Herre demÓ, sier Bo Giertz gjennom en erfarenog vis prest i ÓSteingrunnenÓ.

 

Nennsomtkan vi ikke si Hallesby talte. Men like uheldig var det at ubibelsk l¾re fraHamar ble sementert som norsk kirkerett. Neppe uten sammenheng med radiotalenskrev prof.Frede Castberg i 1953 sin betenkning: ÒStatsreligion og kirkestyreÓ.

 

Her slŒrhan fast at ÇstatskirkenÈ eller Çden norske kirkeÈ - ikkeÉkan opptre medrettslig selvstendighet overfor staten. Og, at Òetter min mening er kirkenoverhodet ikke noe rettssubjektÉÓ

 

Dette f¿rtetil Oslo Biskop Eivind Berggravs store oppgj¿r med statsreligionstenkningen iskriftet Contra(Mot)Castberg i Œret etter. Men for flere enn meg vil jeg tro aterkjennelsen er ganske omforent: Som kirke er vi ikke kommet et skritt lengernesten 55 Œr senere.

 

Ogkonsekvensene for forkynnelsen er merkbare:

 

Framange prekestoler i dag lyder det lite forkynnelse utenom dette: Gud er god,Gud er med deg. Rett sŒ langt det rekker. Men det er jo mer Œ si. Det betyr atdet blir mye av det teologene kaller anti-nomisme i forkynnelsen, det blir litetale om lov og evangelium, Guds vilje for vŒre liv, ndens frukter. F¿lgen er at denkristne etikk gŒr i oppl¿sning i kirken og menighetene. Derfor blir det lite avvekkelse og nytt liv, fordi evangeliet ikke fŒr forl¿se synderen fra Gudsvrede!

 

Mentar vi Bibelen pŒ alvor fŒr vi oppleve noe som fŒr dyptgripende betydning forvŒre liv. Da fŒr vi se at Gud i Jesu Navn og for Kristi skyld lar nŒde gŒ for rett. Og frelser ossfra vŒre synder, fra d¿den og gir oss evigheten med Kristus.

 

SŒskal du og jeg fŒ vite oss elsket av Gud. FŒ v¾re Hans kj¾re barn, nŒ , og- ÓforeverÓ.

 

For-viskal la den kjente engelske kristne forfatter C.S.Lewis fΠsiste ordet:

 

ÓTankekorsenereiser seg og vi har sv¾re vansker med Œ forene dommen, d¿den og fortapelsenmed Guds allmektige kj¾rlighets vilje. Men vi kan ikke sette en strek over GudsOrd.

 

Selvom vŒr fornuft protesterer mŒ vi ¿ve oss i troens erkjennelse: VŒr Herre JesusKristus er den eneste sakkyndige i sp¿rsmŒl om Guds kj¾rlighet ogrettferdighet. Ingen har talt med st¿rre alvor om fortapelsens fryktelige realitet.Men ingen har talt sterkere til oss om Guds uendelige barmhjertighet og nŒdeenn Han!Ó

 

Selv viljeg legge til: Det Jesus Óropa...med h¿g r¿ystÓ pŒ korset: ÇEl’, El’, lem‡sabakt‡ni?È Det tyder: ÇMin Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg?È(Matt.26,46)

 

Ja,Jesus opplevde fortapelsen i stedet for deg, for at du skulle bli frelst!

 

Til®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EINSann Gud, frŒ ®ve til ®ve.

 

svennam@hotmail.com

 

 

Begynnelsenav originalen til denne prekenen, holdt ved H¿ymessen i Bergmo smŒkirke, Molde,261189.