11.s¿ndag etter pinse I

Luk. 19, 41-48

H¿gmesse

 

Kirken som r¿verhule og tilfluktsrom

 

I

 

Vi er i det som ofte kallesLukasÕ reisefortelling: Jesu vandring til Jerusalem, til lidelse, kors og d¿d,men ogsŒ seier.

 

VŒrt avsnitt av 19. kap. ievangeliet f¿lger like etter folkets hyllest der Jesus rir pŒ eselfolen inn motJerusalem.

 

Jesus ÇsŒ byenÈ, stŒr det.Pilegrimstoget var nŒ nŒdd opp til Oljebergets topp; og utsikten Œpnet seg overden hellige byen. Der lŒ templet med sine veldige forgŒrder, tallrike hus,eldgamle murer og endel¿se s¿ylerekker av marmor. Gulltindene pŒ taket glitreti solen; og r¿yken steg opp fra brennofferalteret. Et vakkert synÉEnda heterdet i en popul¾r israelsk sang: ÓJerusalem av GullÉÓ I tusen Œr hadde Guds verkpŒ jorden hatt sitt brennpunkt i denne byen, Salem som den het, der Melkisedekvar ÓkongeÉog prest for Den Hellige Gud.Ó(Hebr.7,1) Og her hadde David og Salomo tilbedt, her haddeJesaja blitt kalt til profet.

 

ÓHvor elskelige er ikkedine boliger,

O Herre Sebaot.

Min sjel lengter, javansmekter av lengsel etter Herrens forgŒrder.

Mitt hjerte og mitt kj¿droper med fryd til den levende Gud.Ó(Sal.84)

 

Men det er jo en talendemotsetning mellom hyllesten, de gamle forjettelsene og Jesu grŒt overJerusalem. Og- det er en like sterk motsetning mellom folketsMessiasforventning og hvem Jesus egentlig var. De ville ha en konge, en herskerog befrier. Men Jesus Messias, Jesus Kristus ville v¾re en tjener.

 

ÓMenneskes¿nnen er ikke kommet for Œ la seg tjene, men forselv Œ tjene og gi sitt liv som l¿sepenge for mange.Ó(Matt.20,28)

 

Og Lukas har alleredeunderstreket at Herren visste at han gikk mot lidelse og d¿d:

 

ÓJerusalem, Jerusalem, dusom slŒr profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofteville jeg ikke samle dine barn, som en h¿ne samler kyllingene under sinevinger. Men dere ville ikke.Ó (Luk. 13, 34)

 

ÒSe, vi gŒropp til Jerusalem, og alt det profetene har skrevet om Menneskes¿nnen, skal gŒi oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hŒnet og mishandlet ogspyttet pŒ, og de skal piske ham og slŒ ham i hjel. Og den tredje dagen skalhan oppstŒ.È(18, 31b-33a)

 

II

 

Hvorfor mŒtte det gŒ slik?

 

Navnet Jerusalem harsammenheng med ordet fred (shalom).Fred er nettopp det ordet som rommer heleden lykke og tilfredshet som skal rŒde i det kommende MessiasÕ Rike. Men Jesusvet at det ikke kan bli fred der. For Guds kall er blitt avvist. ÇÉduforstod ikke at tiden var kommet da Herren gjestet degÈ.(19,44b) Men egentlig gŒr dette tilbake til profeten Jesaja:Kap.7.

 

Gud er jo den Hellige. Haner den levende Gud.

 

Derfor var det nŒ slutt. Ogderfor grŒter Jesus over folkets forherdelse. Han vet de er kommet pŒ feilspor. ÓOm ogsŒ du pŒ denne dagen hadde forstŒtt hva som tjener til fred! MennŒ er det skjult for dine ¿yne.Ó (Luk. 19, 42) Den selvtilfredse og lettsindige tro pŒ at alt gŒrgodt til slutt kan ikke hindre det Herren vet kommer:Jerusalems ¿deleggelse.Han kunne se romernes beleiringsvoller og h¿re dr¿nnet fra murer som revnet forsitt indre ¿ye. Han visste at templet skulle brytes ned, forsvarerne falle forsverd eller spikres opp pŒ et kors og de overlevende sendes i landflyktighet.Det skjedde i Œr 70 gjennom romernes beleiring av byen, og nettopp slik somJesu ord skildrer det.

 

Den forherdelsen som folkethadde vist, kom ogsŒ til syne i templet. Det var blitt den rene markedsplass!Offertjenesten var blitt en anledning til Œ lage en forretning. Verdslighetenhadde trengt inn pŒ det helliges grunn. Tempelrenselsen er ingen tilfeldighet,men er Œ oppfatte som en Messiansk handling. Messias skulle rense templet ogopprette en ny gudsdyrkelse. For det er Han som  er det nye tempel!

 

Esek. 40-48, jfr. Joh. 2,13—22.

Luk.2,41-52

Ef.2,18-22

1.Pet 2,4-9

 

Jeg vil s¾rlig understrekedet nye tempel som en bygning med Kristus som hj¿rnesteinen, bygget pŒapostlenes og profetenes grunnvoll! Joh.1 1 Joh 1

 

Den nye gudstjenestebegynner nettopp med at Jesus selv l¾rer i templet, han renser det og fyllerdet med seg selv. Joh. 4, 21-23.

 

III

 

Det andre temaet i dag er: Kirkensom tllfluktsrom.

Jeg synes at Sal.91 er sliktet vakkert uttrykk for at Gud inviterer oss til Œ s¿ke tilflukt hos Ham forJesu Kristi Skyld i Hans Hus!

 

ÓDen H¿yeste har du gjorttil din bolig.Ó

 

Her ser vi at det GT st¿tterJesus. Templet er egentlig Gud selv i Jesus Kristus! SŒ, mens Jesus gansketydelig driver ut de som misbruker Hans hus, er det like klart at Jesus driverinn de som s¿ker Gud i Ham, de som, du som vil bli frelst!

 

For Gud er altsŒ denHellige. Han er den levende Gud. Han handler med oss. Han handler med denenkelte, med folk og riker, og med hver ny slekt. Ingen kan leve pŒ fedrenestro eller ta deres fromhet til inntekt for seg selv. Derfor mŒ vi alle omvendeoss. Kallet gjelder ogsŒ oss. Det holder ikke at vŒre fedre engang svarte ja.Og det holder ikke at vi selv engang tok i mot, for lenge siden.

 

Man kan nemlig Çbli etter pŒveienÈ; som Hebreerbrevet sier: ÓSiden l¿ftet om Œ fŒ komme inn til Gudshvile ennŒ ikke er oppfylt, mŒ vi v¾re pŒ vakt, sŒ det ikke skjer at noen avdere blir liggende etter.Ó(Hebr. 4,1) Mankan begynne Œ leve pŒ Œrsgammel tilgivelse og utslitte opplevelser.

 

Engang kan noen ha kjempetseg fram til en kristen overbevisning. Og fremdeles kan en vite hva som ersannhet; og hva som er falsk l¾re. Men lever jeg? Lever vi? Lever vi somkristen kirke og menighet? ForstŒr vi i dag hva som tjener til fred? H¿rer vinŒr Ordet gŒr i rette med oss for nye uvaner og ferske fors¿mmelser? Bekjennervi vŒre synder og er det slike ting vi taler om I vŒr syndsbekjennelse? Er GudsnŒde virkelig ny-ny for oss?

 

Det er slike sp¿rsmŒl vistilles overfor i dag. Kristus bes¿ker sitt folk og sin kirke pŒ ny. GrŒter hanover oss? Kommer han til et bede-eller kirkehus eller en r¿verhule? Her holderJesus sitt inntog. Hans kirke er det nye Jerusalem. Vi er det nye Israel. Servi hva som tjener til fred? (Etter Arne Fjelberg, S¿ndagens Evangelium, F¿rste Rekkes Tekster,Andaktsbokselskapet, Oslo 1965 (2. opplag, og Bo Giertz: leve med Kristuss.110-111©)

 

I dagens evangelium driverJesus ut r¿verne fra templet. Men I vŒrt evangelium driver Jesus ogsŒ inn desom er falt blant r¿vere til herberget, til templet: Luk.10,25-37.

 

Sal.23: Du dekker bord formeg, like for ¿ynene pŒ mine fiender.

 

Vi takker deg, vŒr kj¾reHerre og Frelser, at du allikevel kommer til oss. Du grŒt over byen, menlikevel underviste du hver dag i helligdommen. Kanskje grŒter du ogsŒ over oss?Vi vet at du har grunn til det. Men du underviser likevel s¿ndag etter s¿ndagiblant oss; og hver dag kan vi lese ditt ord og ¿se av dets skatter. Om nŒ noeer skjult for vŒre ¿yne; noe som du ville at vi skulle se; sŒ vis oss det. Laoss ikke forherde oss, Óikke lukke vŒre ¿yneÈ ikke stenge vŒre hjerter. Ta ikkedin hŒnd ifra oss. Frels oss; du Guds Lam; som tar bort verdens synder. (Etter Bo Giertz: leve med Kristuss.110-111)

 

Til ®re for Faderen ogSonen og Den Heilage Ande, som var, er og blir, ein Sann Gud, frŒ ®ve til ®ve.

 

svennam@hotmail.com