Grunnlovsdagen

Luk.1,50-53

Familiegudsteneste

 

Det var en gang en konge.

 

I

 

Ja, slik eroverskriften over Dikteren Inger Hagerups dikt om Kong Haakon VII:

 

DET VAR EN GANGEN KONGE

 

Uleselig varlivets

forvriddebilledbok

da verden sto iflammer

og helvete ikok.

 

Da ble den enkledrmmen

vr hemmeligevenn:

Det var en gangen konge

Snart kommer hanigjen.

 

Det var en gangen konge.

De gamle, slitteord

sprang ut aveventyret

og ned ihjertets jord.

 

Der levde de i mrke

og nd og ufredsr

hos barn medstore yne

og barn med grnethr.

 

Vi eide landetsammen.

Han delte vre kr.

de gode og deonde,

i frti lange r.

 

Vi eide sorgensammen.

men drmmen erblitt sann.

det var en gangen konge

som fikk igjensitt land.

 

Og barn skal engang lese

og tyde som devil:

Det var en gangen konge

vi gav vrthjerte til.

 

I dag vil vienda en gang lfte frem Kong Haakon VIIs sterke og uredde holdning underkrigen. Han sa Nei til det tyske krav om overgi seg i 1940, og s kjennervi bildet: Konge og Kronprins str hyreiste og ranke i skogen over Molde, menstyske fly bomber byen, og forsker finne de kongelige. Et bilde, og et bildep noe mer og strre. men mer om det senere.

 

II

 

Teksten p17.mai i r er fra situasjonen omkring Marias Bebudelse, og har tyngdepunkt iden etterflgende Marias Lovsang.

 

Den handler omen annen Konge, som delte vre kr, i den grad at Han ogs gav alt for sittFolk!

 

Men frst: Derehusker sikkert at Maria hadde ftt beskjed av engelen Gabriel om at hun skullebli Guds, og Vr Herre Jesu Kristi Mor.

 

Guds Mor, uten utenmenneskelig medvirkning, bare ved Guds under!

 

Frykt ikke,Maria! For du har funnet nde hos Gud.Du skal bli med barn og f en snn, og duskal gi Ham navnet Jesus...(Luk.1,30-31)

 

Maria lurte joselvflgelig svrt p hvordan dette kunne g til. Hun hadde jo ikke vrt sammenmed noen mann! Men engelen forklarte at det skulle skje ved Den Hellige ndsverk!

 

For ingentinger umulig for Gud!(1,37)

 

S stilte Mariaseg inn under det store kallet hun hadde ftt.

 

Jeg erHerrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt!(1,38a)

 

III

 

La oss s se pde f, men viktige versene som vi har foran oss i dag:

 

v.50: Guds miskunn. Liknende uttrykk som vifinner i Hymesseliturgiens inngang, i Kyrie-leddet: Herre, hjelp oss. Sammeuttrykk ogs som den blinde tiggeren Bartimeus ropte ut ved Jesu inntog iJeriko: Jesus, du Davids Snn, miskunn deg over meg! (18,38-39) Herre, hjelp oss! Jesus, hjelp meg! Viber om, tar vr tilflukt til Guds trofasthet og barmhjertighet. Men det er bareden som frykter Gud som fr del i Hans miskunn!

 

v.51-53:Guds mektige arm blirsynlig nr Herren feller dom over mennesker som tenker hovmodstanker. Et stoltego, en kjepphy selvbevissthet er kjennetegnet. Blir satt opp mot Gud selv.

 

Slik tenkninghenger sammen med jordiske maktposisjoner og rikdom.

 

Men Gud sprerdem som gr med slike hovmodstanker, og stter herskere ned fra tronen, senderde rike tomhendte bort. Avstandtagen fra politisk og sosial makt.

 

De sm opphyer han!

 

IV

 

La oss se littetter, s ser vi at Bibelen viser at det er slik over hele linjen:

 

Vi finner Hanna,som ber i templet: I sin hjertesorg bad hun til Herren og grt srt. Hungav et lfte og sa: Herre, Allhrs Gud! Dersom du vil se hvor vondt dintjenestekvinne har det, og komme meg i hu, og ikke glemme din tjenestekvinne,men la meg f en snn, s vil jeg gi ham til Herren for hele livet.(1.Sam.1,10-11)

 

Sara, Abrahamshustru opplevet vel situasjonen mer kynisk enn sorgfull:

 

Tre menn gjesterAbraham i Mamres eikelund. Det viser seg senere at det er Herren som er kommet.Han som er bde 3 og 1!

 

S spr de/hanetter Sara, og forteller: Jeg kommer igjen neste r p denne tid, og daskal Sara ha en snn.

 

I de flgendeversene males Abrahams og Saras hye alder, og hye odds anfres nr detgjelder deres sjanser til f noe avkom.

 

S ler Sara avdet hele. Skal jeg virkelig f barn, s gammel som jeg er?

 

Men tekstensier: Er det noe som er umulig for Herren? ( Fra 1.Mos. 18, 9-15)

 

Utgangspunktetvar null, bde for Hanna og Sara, men begge ble ikke desto mindre glade mdretil store ledere for Herrens folk: Samuel og Isak.

 

V

 

Mange r senereskjedde det alts i en landsby i fjellene i Galilea at en tenringsjente fikkenglebesk:

 

Matteusevangelietforklarer sammenhengen bak med sitere Jesajas gamle profeti: Se, jomfruenskal bli med barn og fde en snn, og de skal gi ham navnet Immanuel-det betyrGud med oss.(1,23)

 

Kan det tenkesnoe mer utenkelig og utrolig? Teksten og Maria er p sett og vis enig: Hvordanskal dette g til nr jeg ikke har vrt sammen med noen mann?(Luk.1,34) Men forsikringen gis: Ingen ting erumulig for Gud!(Luk.1,37) Akkurat som i Saras tilfelle.

VI

 

Gud gr ned derhvor det intet hp er, hvor alt er mistet og tapt. Der  er Hansmulighet og begynnelse.

 

Evangeliet i dagtar oppgjr med makten, som krever  f rett i kraft av sin makt. Men Guds Rett ligger ikke her, men iGudsfrykt, ydmykhet og ringe kr.

 

En trend, spr du meg, i hele Guds Ord, og i Gudsrd. I Guds plan, og det med bde sitt folk, sin kirke, og med hver enkelt avoss.

VII

 

17.mai. Dagen ogrstiden frer vel til at vi tenker p helt andre ting enn Jesu fdsel og pJomfru Maria! I allefall blir det lett slik.

 

La g med at detytre er vidt forskjellig. Engelen beskte en fattig tenringsjente i Nasaret.Vi sitter her festpyntet p Landro!

 

Men det er jo enforbindelseslinje dersom vi n tenker p at Jesus ikke bare skulle bli fdtgjennom Maria til et lite folk i Midt-sten, men ogs at Han vil bli fdt i vreliv, ta bolig i oss ved sin gode Hellige nd, slik at vrt land og folk kan seHans Herlighet, og slik at Blix salmestrofe kunne bli alvor: Guds Kyrkjalysa skulde, som hgt p berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad.(NoS765, v.3)

 

Og det er ogsen klar forbindelse der hvor Maria har ftt etterflgere her i vrt land ogfolk: Alle som var lydige mot Guds Kall, misjonrer, predikanter, prester, menfrst og fremst om hver og en som har tatt i mot Guds kall til frelse!

 

VIII

 

Vi begynte denneprekenen med Kong Haakons Nei og rettskaffenhet, og med Inger Hagerupsmesterlige dikt.

 

Det var en gangen konge

som fikk igjensitt land.

 

Et nydelig bildep det som skjedde med Jesus.

 

Han er Den StoreKongen, Herren over Himmel og jord som ... delte vre kr.

 

Han kom inn iverden for vr skyld, levde, dde og sto opp igjen. Sonet synden, seiret over ddenog den ondes makt. Han gav oss alt!

Og s vil Han vreKonge i Landet, Konge i Kirken, og Konge i hver enkelts liv. Her er mangeprekentema. Men ett skal vi stoppe ved:

 

Konge i Landet.Dt str i sentrum p 17.Mai. Det betyr at:

 

Guds viljeskulle vre vrt lands lov.

 

P en 17.Mai mvi bare tale om kampen for menneskets verd, om den hye stilling som Gud hargitt sin ypperste skapning: Mennesket. Derfor m vi vel tale om mennesketsverdi fra barnet i mors liv av til de gr hr.

 

Alle vet at detkan g riktig galt pveien om vi bilister vil vre skalt tffe, og bryte fartsgrensen. Det er jo engrunn til  bde 50, 60 og 80-soner!

 

Alle vet atforbikjringer p bakketopper, fr dumper eller i svinger er livsfarlig. Allevet at den som ikke overholder vikeplikten utsetter seg selv og andre for storfare.

 

Alle vet at rusav alkohol og narkotiske stoffer ikke er tilrdelig, skulle vite det i allefall. Det er ogs galt iforhold til Guds Ord!(Luk.21,34) Enda verre blir det om rus og bilkjringkobles sammen. Da kan en skade bde seg selv og andre.

 

Men vet vi atdet gr galt om vi bryter Guds Bud?

 

IX

 

Guds Bud erTrafikkregler for livet!

 

1.Du skalikke ha andre guder enn meg.

2.Du skalikke misbruke Herren din Guds Navn.

3.Du skalholde hviledagen hellig.

4.Du skalhedre din far og din mor.

5.Du skalikke sl i hjel.

6.Du skalikke drive hor.

7.Du skalikke stjele.

8.Du skalikke si falsk vitnesbyrd mot din neste,

9/10.Du skalikke begjre din nestes hus, kone, arbeidsfolk, husdyr eller noe som er hans.

 

Det er godt forvrt land og vi som bor her at vi lar disse Guds Bud styre vre liv. Ikke godtblir det der en slr i hjel, der ekteskapet ikke blir holdt hyt i akt og re,stjeler, sier falsk vitnesbyrd, lar vre holde hviledagen hellig, der en harandre guder enn Den Eneste, Sanne og Tre-Ene Gud, guder som ikke er guder!

 

Et liv hvor duog jeg innretter oss mot det Gud har sagt kan ikke ha gode flger.

 

For jeg,Herren din Gud, er en nidkjr Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd kommeover barn i tredje og fjerde ledd, nr de hater meg,...( 2.Mos 20,5b)

 

Men hr for enkontrast:

 

...menjeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg, og holder mine Bud!(2.Mos.20,6.)

 

Synden, altsbruddet med Guds Lov er alvorlig nok. Ogs om det blir norsk lov. Og det er noe tenke p at dette har konsekvenser i flere ttledd om den ikke blir oppgjortog tilgitt. Ikke akkurat noe gi videre til vre barn og etterkommere!

 

Det leve ioverenstemmelse med det Han har sagt har uendelig gode flger. Tusen ttledd!Tenk p det: Et hav av velsignelse gi videre! La Han vre Konge i Landet! DinKonge!

 

X

 

Inger Hagerup sadet s vakkert, ja nesten profetisk til slutt:

 

Det var en gangen konge

vi gav vrthjerte til.

 

Det var dettejomfru Maria ogs skal lre oss: Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje medmeg som du har sagt. (Luk.1,38)

 

Si det samme duogs. Gi ditt hjerte til Jesus. S fr det st til i Jesu Navn!

 

Til re forFaderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EIN SannGud,fr ve til ve!

 

svennam@hotmail.com