3.s. i advent  I,

Mt.11,2-10.

H¿gmesse

 

L¿fte og oppfyllelse.

 

HVASKAL JEG GJ¯RE-OM GUDS L¯FTER IKKE SER UT TIL HOLDE STIKK? Et spennende sp¿rsmŒl fornoen hver. Og det er nettopp spenningen mellom l¿fte og oppfyllelse som er  nerven i teksten vŒr i dag.

 

I

 

PŒde siste to adventss¿ndagene er D¿peren Johannes en sentral skikkelse.Matteusevangeliet forteller oss at han hadde stŒtt fram i Judea¿rkenen med etsterkt kall til omvendelse. For nŒ er himmelriket n¾r! Og evangelisten sierogsŒ at den kamelhŒrskledte D¿peren, med gresshopper og villhonning til mat, var  den r¿sten som Jesaja hadde profetert om: ÒRydd vei forHerren, gj¿r hans stier rette!Ó  Folk i skarer haddetatt ut fra bŒde Jerusalem og landet omkring for Œ h¿re, og ta denomvendelsesdŒpen som JohannesdŒpen var.

 

SŒvar det kraftig kost Johannes hadde budt pŒ, s¾rlig for den religi¿se eliten.ÒOrmeyngel!Ó hadde de fŒtt som karakteristikk. Men her var ogsŒ et kall tilomvendelse og til Œ b¾re frukt, og sŒ da en ydmyk henvisning til Han som skullekomme: ÒJeg er ikke en gang verdig til Œ ta av ham sandalene. Han skal d¿pedere med Hellig nd og ild.Ó

 

OgsŒ en dag hadde Han kommet. Ned til Jordan, ned til dŒpen. Og sŒ hadde JohannesfŒtt d¿pe en som aller minst trengte det, en som steg ned, for at vi skullekunne stige opp, en som fornedret seg like til d¿den, ja, d¿den pŒ korset, forat vi skulle stŒ opp med Ham.

 

NŒsatt Johannes i fengsel i Macherus-festningen ved D¿dehavet. Hans gjerning varendt. Matt. 14 forteller oss hvorfor han var kastet i fangehullet.

 

Herodes,en av de tre kongene som hersket pŒ den tiden, hadde nemlig tatt  sin  brors kone til hustru. Johannes hadde gŒtt til kongen ogsagt fra: ÒDet er ikke tillatt for deg Œ ha henne til hustru.Ó Makten bleutfordret, reaksjonen lot ikke vente pŒ seg. Senere ble da ogsŒ D¿perenhenrettet. BŒde profet og martyr pŒ en gang. Og likevel: OgsŒ han kom inn ianfektelsens dype m¿rke: fra det dype m¿rket i fangehullet kommer anfektelsensrop: ÒEr du den som skal komme, eller-skal vi vente en annen?

 

D¿perdisiplenefikk i oppdrag Œ sp¿rre Jesus om dette.

 

Jesusvar er merkelig, men veldig. ÒGŒ og fortell Johannes hva dere h¿rer og ser:Blinde ser, lamme gŒr, spedalske renses og d¿ve h¿rer, d¿de stŒr opp, ogevangeliet forkynnes for fattige.Ó Men Jesus har mer Œ si: Salig, det vil si: Glad kan den v¾re somikke snubler i meg, ville det hete pŒ moderne norsk. Glad kan du v¾re somikke forkaster Jesus!

 

Jesussiterer  fra Jes. 35,lektie-teksten for dagen. Da det ordet l¿d inn i sin situasjon var forholdeneytre sett annerledes enn for Johannes.

 

Likevel,i sak var de sannsynligvis noksŒ like. SŒ kunne tr¿sten i ordene ogsŒ nŒ denneGuds tjener i ytre og indre n¿d: Israels folk hadde blitt reddet frafangenskapet i Babylon. SŒ hadde de opplevet det som stŒr i profetien om enkongsvei, en pilgrimsvei gjennom ¿rkenen. Og om Herrens n¾rhet undervandringen. Om en vidunderlig glede over Œ se Jerusalem igjen. SŒ hadde deventet Guds veldige verk i det lovede landet. Tempelet lŒ i ruiner. Og sŒopplevet de mye det motsatte, mente de. Gud kommer jo ikke til sitt folk. VistŒr sŒ alene. OgsŒ Johannes kjente nok sterkt pŒ alenef¿lelsen. Og hva hold erdet i mitt oppdrag, nŒr det gŒr meg sŒ ille? Kan Gud ville noe sŒ vondt? SŒkommer  profetens formaning: Styrkde slappe hender, gi kraft til de vaklende kn¾r. Si til de urolige hjerter: V¾rfrimodige, v¾r ikke redde!

 

SŒer det betydningsfullt at Jesus siterer dette profetordet. Hos Jesaja stŒr det jo: ÒSe, der erderes Gud!ÓOg  Jesus sa som sagt: ÒSalig erden som ikke tar anst¿t av meg!Ó Det er Ham det handler om. Egentlig sier Han: Se, jeg er deresGud! Jeg er din Gud, Johannes!

 

Jesusfremtrer her som bŒde sann Gud og sant menneske. Han tar i sin munnegenskaper som bare Gud kan ha, og har. Samtidig stŒr Han midt i tiden, Han erinkarnert, blitt kj¿d, og sier dette.

 

Se,der er deres Gud! DET er til 7.og sist Jesu svar til D¿peren Johannes. Jeg er detlyset som skinner i m¿rket, som du, Johannes, ryddet  veien for! Jeg mente alvor med oppdraget mitt til deg. Og,jeg har ikke glemt deg i n¿den. Derfor sender jeg deg mitt levende Ord!

 

II

 

Etterdette f¿rste mŒ da saken i dag v¾re Œ male nettopp Guds gjerninger i JesusKristus for vŒre ¿yne:

 

Vihar ikke et fangenskap i Babylon bak oss. Ikke sitter vi i en festningsfangehull. Vi lever i ¯ygarden, i adventen 2002. Og likevel. Sp¿r vi ikke somJohannes vi ogsŒ, noen hver? Er du den som skulle komme, Jesus?  Kan Han komme til meg? Har Han hjelptil meg?  Og, kan Han komme, som erslik som jeg er?

 

Vardet noen som snakket om anfektelsens m¿rke?

 

Slapphetog kraftl¿shet, vakling, uro og redsel. Kjenner du deg igjen? Jesus er ogsŒ detlys som skinner inn i ditt og mitt m¿rke, vŒr indre og ytre n¿d.

 

Hvaer anfektelse for noe? Kanskje best om jeg forklarer det litt, for vi h¿rer detmindre i forkynnelsen i dag, selv om det er en viktig sak i Bibelen.

 

Duhar h¿rt uttrykket falle mellom to stoler. For en kristen er det slik at hanved dŒpen og ved troen har fŒtt en ny natur, han er blitt gjenf¿dt til et nyttliv i Kristus, og et levende hŒp i Himmelen. Men, han har stadig den gamlenatur, det syndige kj¿d innabords. Han er samtidig rettferdig og synder. Derforgjelder det Œ omvende seg fra synden, og til Kristus hver eneste dag, og leve det nye livet som Gud har gitt.Her er det en spenning, som ogsŒ viser seg i helliggj¿relsen. Vi synes vi sersŒ lite Guds vei. I vŒrt eget liv, i kirken, i verden. Det er dennespenningen som kalles anfektelse.  Her er detavgj¿rende  det som Paulus sier i2.Kor.5,17:Ó Hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. det gamle erborte, se, det nye er blitt til.ÓHer ligger tr¿sten, ved Guds nd og Ord, for hver en kjempendekristen. Og her ligger ogsŒ tilgivelsen, for hver en kristen som faller ogfeiler. Og sŒ sier Ordet og nden til oss i dag: Gud skal holde sine l¿fter omŒ f¿re sitt folk, som Han har fridd ut fra syndens, d¿dens og den ondesBabylon, hjem til Himmelen, det nye Jerusalem, til lovsangsbruset pŒ Hansfullkomne Sion.  I evangeliet i dagfŒr vi h¿re at dette er begynt Œ skje! Her og nŒ! For Guds Rike er kommet n¾rved Jesus!(v.5) SŒ det gjelder Œ ikke gi opp! Herren har det hele underkontroll: Se, der er deres Gud!

 

Legg  merke til at i en slik situasjon sierJesus ikke noe som kan prutes pŒ, diskuteres med. Han viser til det Han gj¿r!Det betyr: Ordet gjelder! L¿ftene holder! L¿ftene kan ikke svikte, nei, destŒr evig fast. Jesus hvert ord har beseglet, den gang Hans hjerte brast. (Levi Pethrus) Det betyrogsŒ: Se, jeg, Jesus, er deres Gud! AltsŒ: Se, i Jesus ser du Gud! Og, saliger du om du ikke forkaster Ham!

 

III

 

NŒfinnes det en annen anfektelse over det en ser som l¿ftenes manglendeoppfyllelse. Her er sŒ d¿dt i denne menigheten sier noen, Gud gj¿r sŒ mye merandre steder. Der er mer kj¾rlighet og fellesskap, og i s¾rdeleshet, der er merav under og tegn. Hvorfor er det sŒ lite av dette her? Noe av dette er en reellanfektelse, for slik vil vi alltid tenke om vŒr ÒsettingÓ, om vŒr situasjon, ogvŒrt kall. Som menighet og som enkeltkristne. Andre har det sŒ mye bedre,gressgangene er sŒ meget gr¿nnere der.

 

Samtidigligger her en stor fare for at vi skal begi oss svermeriet i vold. Jeg sier ikke nŒ at andre er svermere, menat vi selv kan bli det, ved Œ r¿mme fra Guds kall og oppgave til oss. Forigjen: Se, der er deres Gud! Johannes skulle se hvordan Guds Rike, hvordan Jesus gikk fram i hans  situasjon! Jesus ville gi hjelpen der Johannes var!

 

Ja,men likevel, hvor blir det av under og tegn hos oss, sp¿r du. Det mŒ du sp¿rreGud om. Jeg vet at vi i Herrens B¿nn ber: Skje din vilje, og  jeg vet at ingen ting skjer uten at Hanvil det. Og  nŒr og hvor Han vildet. Ellers vet jeg at under og tegn stadig viser seg  Œ f¿lge Evangelieforkynnelsen ogsŒ i dag. I inn-og utland,og  kanskje s¾rlig pŒmisjonsmarken, der Evangeliet brytes med hedenskapet. Og endelig vet jeg atGuds Ord formaner oss til Œ strebe etter de Œndelige gaver, etter nŒdens gaver,og  noen av dem har jo noe av detÒunderfulleÓ ved seg. SŒ fŒr Herren sende oss det som passer ham, og  det som herliggj¿r Hans Navn blant oss.Men det viktigste under, og det viktigste tegn er Evangelieforkynnelsen, vilJesus si oss i dag: Evangeliet forkynnes for fattige!

 

IV

 

 

Tilsist : Du og jeg mŒ til Evangeliet. Vi som er anfektet, ja, ofte mŒ ferdes im¿rket, fordi vi ikke synes vi ser Herrens verk. Vi stŒr i kall og tjeneste dagut og dag inn. Mang en gang sp¿r vi oss selv: Kan dette nytte, hva er vitsen ?

 

Oppgj¿rslik og selvransakelse kan v¾re bra dersom det fŒr f¿re oss slik som Johannes:Han gikk med sin n¿d til Jesus selv.

 

Hangjorde det rette i sin anfektelse, nemlig: Han sender bud etter Jesus! Hanvender seg til Jesus i sitt m¿rke! Jesus er vŒrt eneste hŒp i m¿rket og  i n¿den som holder,  for deg og meg, ja for alle.

 

OgJesus viser oss sŒ, gjennom og ved sitt Ord til selve saken: Hvem Han er,Hva  Han gj¿r, og hva du og jeg mŒgj¿re. Han er l¿ftets oppfyllelse. Han setter l¿ftene i kraft.  Som ved nattverdbordet, der Han gir osssyndenes forlatelse ved sitt legeme og blod i br¿dets og vinens skikkelse.Oglover deg og meg som s¿ker Ham: Salig er du som ikke tar anst¿t av meg!

 

Se,der er deres Gud!

 

TIL®RE FOR FADEREN OG SONEN OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG VERA SKAL, EIN SANN GUD, FR ®VE OG TIL®VE!

svennam@hotmail.com