4.s.e.Pinse/T

Mika 7,18-19

H¿gmesse/Bl

Unionsoppl¿sningsjubileet2005

120605

 

Takk din store Gud!?

 

I

 

ÒHerre konge! PŒ dennorske regjerings vegne og i det norske folks navn bringer jeg vŒrt ungekongepar den f¿rste hilsen pŒ ÒHeimdahlÓs dekk under det frie Norges trefarvedeflaggÉÓ Slik begynte statsminister Michelsens tale i Kristiania 25.november1905.

 

Den 7.juni feiret landet vŒrtUnionsoppl¿sningen for 100 Œr siden, og i dag feirer vi det i vŒre kirker.

 

Vi takker Gud, og gleder ossover at Norge i 1905 igjen ble fullt selvstendig for f¿rste gang sidendanskekongens statskupp i september 1536, og fikk egen kongefamilie for f¿rstegang siden middelalderen. Og for at Norge og Sverige, som stŒr oss sŒ n¾rskilte lag i fred.

 

Det var konflikten omutenrikspolitikken og eget norsk konsulatvesen som f¿rte til at Lagtinget 23.mai 1905 vedtok loven om norske konsulater, som kong Oscar II nektet Œsanksjonere. Christian Michelsens samlingsregjering s¿kte da avskjed, menkongen nektet Œ sette sitt navn under. Kl.1035 7. juni 1905 besluttetStortinget at regjeringen skulle ut¿ve kongens myndighet, fordi Oscar II ikkelenger fungerte som Norges konge.

 

13. august 1905 ga enfolkeavstemning i Norge bred st¿tte til unionsoppl¿sningen. 31. august m¿ttesde to statsministrene i Karlstad i VŠrmland. Etter vanskelige forhandlinger, ogmed milit¾re styrker i beredskap, ble de 23. september enige om Œ skilles ifred.

 

Karlstad-forliket blegodkjent av Stortinget og Riksdagen.  26. oktober frasa Oscar II segNorges trone. Unionen var formelt oppl¿st.

 

12.-13. november 1905 ble detholdt ny folkeavstemning, nŒ om Norge skulle v¾re republikk eller konged¿mme.Det var stort flertall for at Norge burde fortsette tusen Œrs tradisjon medmonarki. 18. november 1905 valgte Stortinget prins Carl av Danmark til konge.

 

27. November, to dager etterat kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav kom til Kristiania, avla dennye kongen ed til Stortinget, f¿r han ledet sitt f¿rste statsrŒdsm¿te. Norgeshverdag pŒ egne ben kunne begynne.

 

Det gŒr nok en linje fraKarlstad-forliket h¿sten 1905 til i dag. Det var mulig Œ l¿se konflikten medforhandlinger og respekt for den annen part sitt verd. 100 Œr senere har enenorm velstandsutvikling funnet sted i begge land. Hvem skulle tro at Norge erblitt et av verdens rikeste land? SŒ mye er blitt bedre siden 1905. (FraArtikkel i Drammens Tidende 250105, av statsminister Kjell Magne Bondevik. http://odin.dep.no/smk/norsk/aktuelt/taler_artikler/taler_statsmin/001001-090732/dok-bn.html)

 

Men fra Kirkens side mŒ vilikevel ved denne anledning sp¿rre hvordan det ligger an med den Œndeligesituasjonen i vŒrt land, ja, i Sverige. Det skal dagens tekst si oss mere om.Mer om det, etter vi har sunget vŒr nasjonalsang, der det ogsŒ stŒr:

 

Takk din store Gud!

 

Dette skal v¾re dagens tema!

 

PŒ Wernersholm i Fana stoskrev Bj¿rnstjerne Bj¿rnson ÇJa vi elskerÈ i 1859, og merkelig nok, langs noenfŒ kilometer, fra Hop til RŒdal levde og virket ogsŒ senere andre som har v¾rtviktige for landet vŒrt i gjerning, tone og ord: Christian Michelsen, EdvardGrieg, Nordahl Grieg og Harald S¾verud.

 

Vi slŒr opp NoS 737, og vireiser oss!

 

II

 

Prekenteksten pΠ4. s. e. pinse leser vi etter profeten Mika, kap.7,v.18-19:

 

La oss f¿rst se litt pŒ kapittel 7 hos Mika:

 

Profeten lar f¿rst Jerusalem tale: ÓHerrens vrede mŒ jeg b¾re fordijeg har syndet mot Ham, til Han igjen vil f¿re min sak...Han skal f¿re meg ut ilyset og jeg skal se Hans rettferd.Ó (7,9ac)

 

Det stŒr dŒrlig til i Jerusalem. Bymurene er ¿delagt, og folket erbortf¿rt. Det er synd og oppr¿r mot Herren som er Œrsaken, og i fangenskapet erdet stor n¿d.

 

Men murene skal bygges opp igjen, og: ÒDen dagen skal de komme tildeg fra Assur og Egypterland, fra Egypt til Eufrat, fra hav til hav og frafjell til fjell.Ó (7,12)

 

SŒ f¿lger en inderlig b¿nn om at Herren mŒ gripe inn: ÒVokt ditt folkmed din stav, flokken som er din eiendom...Ó(7,14), B¿nnen beskriver Israelsfolk som sauer, og Òber dem inn pŒÒ fruktbare marker og beiter med Gud somHyrde. Gjennom profeten forteller denne spesielle sauegjeteren sitt folk at Hanvil ta hŒnd om, vokte og passe pŒ sine. NŒ vil han gripe inn i sitt folks lidelse.

 

III

 

SΠtil selve teksten:

 

ÓHvem er en Gud som du,

som tar bort skyld og tilgir synd?Ó(7,18)

 

Hvem er adressaten for ordene? Hvem har syndet, hvem blir nΠtilgitt?

 

Det stŒr Òresten av sitt eget folk.Ó Det handlerderfor om den delen av folket som er blitt bevart gjennom trengslene. Dem som erigjen etter at Gud straffet folkets synd med bortf¿relsen til Babylon. Men ogsŒdisse, Israels rest har altsŒ syndet og trenger tilgivelse!

 

Her finner vi ellers egentlig tre uttrykk for synd. F¿rst er det selve skylden overfor Gud dethandler om, den enkeltes, og vŒr alles skyld. Ordet skyld signaliserer rettog slett at det ikke finnes noen som klarer Œ gŒ Guds Vei. Tvert i mot, vimennesker s¿ker heller blindveiene! Og fŒr dermed h¿ste konsekvensen av synden.Det er en bitter frukt!

 

SŒ handler det for det andre om synden som brudd pŒ Guds Lov, og sŒ om synd som oppr¿r mot Gud. Mendette er bare den ene siden av saken.

 

Heldigvis har saken ogsΠen side til:

 

ÒÉHan holder ikke evigfast pŒ vreden,

for han vil gjerne visemiskunn.

Herren skal igjen

vise barmhjertighet motoss

og trŒ vŒre misgjerningerunder fot.

É kaste alle vŒre synder

ned i havets dyp.Ó(7,18b-19)

 

Han er den som ikke holder fast pŒ vreden! Den kunne Han med all rettlatt fŒ siste ord. Men her m¿ter vi Guds vedvarende kj¾rlighet, og godhet tildet folket Han har tatt seg ut.

 

Egentlig stŒr det: Gud gj¿r ikke sin vrede sterk, for Han vil miskunneseg over sitt folk. Og Œ vise miskunn mot er Œ ha behag i. For Guds NŒde errikere enn noen vet av: Han skal igjen vise sin barmhjertighet, det vil si: Gudtar bort skylden, og tilgir folkets ulydighet.

 

Han skal trŒ misgjerningene under sin fot, det vil si ay Han nŒdig viltilgi alle synder, og gŒ forbi bruddet med Hans lov.

 

Og sΠkommer til sist et dramatisk uttrykk for syndenes forlatelse: Hanvil kaste syndene i havets dyp!

La meg sp¿rre dere:

 

NŒr vi kaster steiner pŒ sj¿en, hva skjer med dem? Riktig, de synker, ogstraks ser vi dem ikke mer.

 

 

IV

 

Ja, dette var litt av tekstens bakgrunn. La oss nŒ fors¿ke Œ anvende den!

 

Vi la altsŒ merke til at profeten f¿rst i kapitel 7 lot Jerusalem tale.Men dette er ogsŒ et ord til oss. Guds Folk, den enkelte kristne, og vŒrt landog folk. Og det er fint Œ fŒ ta disse sterke ordene om oppreisning ogsyndstilgivelse til seg.

 

Men la oss ta det i rett rekkef¿lge, og vi setter gjennomgangstemaetnettopp etter vŒr nasjonalsang: Sang for Norge, som Bj¿rnson kalte den:

 

Takk din store Gud!?

 

Israels folk hadde syndet mot Gud.

 

NŒr det er sagt, mŒ vi straks vende blikket innover mot oss selv.

 

F¿rst om det nasjonale plan:

 

Kirken mŒ pŒ Guds vegne tale til samvittighetene og be frem enholdningsendring slik at de uf¿dte barn-uavhengig av svangerskapsuke-kan fŒrettsvern og at alle lover som ikke gjenspeiler Guds skaperordning kan bliendret. Og vi mŒ stŒ sammen med den romersk-katolske kirke og formane og befrem stortingskandidater og en politikk som ikke gŒr for den varsledeekteskapsreformen.

 

Men krisen bak disse sp¿rsmŒlene, nemlig at Gud som Den levende, atGud som Herre, at Guds Bud sŒ mange ganger ikke regnes med gŒr nok ogsŒ dypt inni statlig og kommunal forvaltning, n¾ringslivets disposisjoner, media,familiers og enkeltmenneskers dagligliv.

 

V

 

Takk din store Gud!?

 

Hva sΠmed Den norske kirke?

 

For hundre Œr siden var den pŒ mange mŒter en overbygning over, engarantist for det konservative samfunn. Det var selvsagt ikke noe bra. I dag erden langt pŒ vei blitt en over bygning for det sosialdemokratiske samfunn,tilsynelatende gjelder dette uansett politisk farge.

 

Jeg tenker selvsagt ikke pΠnoe bestemt parti, men har denneproblemstillingen i tankene:

 

Er kirken en samfunnsst¿tte, eller et vitne om samfunnet medGud, ved Jesus Kristus?

 

De saker er jo ofte ÒinneÓ i kirken som er popul¾re i samfunnet og dentoneangivende politiske retning. Men det var jo ikke slik at Kirken skulleetterplapre det popul¾re. Tvert i mot skulle Kirken i sin forkynnelse av Gudsord og sin forvaltning av De Hellige Sakramentene vitne om at den er en motkultur,et annerledes, et Hellig Folk, utskilt fra verden, og pŒ vei mot Himmelen!

 

PŒ 90-tallet holdt en av vŒre kirkestatsrŒder et velformulert foredrag,der det ble gitt temmelig klare og representative signaler om den ¿verstepolitiske ledelses syn pŒ kirken, og de s¾rlig prestenes funksjon i vŒrt samfunn.ÒVerdikadreÓ ble de kalt. Og dermed sa han vel ogsŒ noe om hva slags rollepresten skal spille i fremtiden if¿lge disse kretser.

 

Kirken mŒ forholde seg til langb¿lgene i folkets liv, sa han. Iutgangspunktet mŒ vi ta dette positivt. Kirken mŒ ta godt imot dem som s¿kerhenne i forbindelse med dŒp, vigsel og gravferd. Ja, dette er jo bŒde viktig ogrett nok, og det tror jeg ogsŒ skjer de fleste steder, ogsŒ hos oss i ¯ygarden.

 

Vi og jeg har jo l¾rt av Jesus selv i den Hellige Skrift Œ ta i mot bŒdeNikodemuser, Bartimeuser og Sakkeuser. Og det er virkelig en stor b¿nneoppgavefor menigheten, og en sv¾r sjelesorgoppgave for presten, at de som kommer iforbindelse med de kirkelige handlingene, kan oppleve som fra Jesus selv: ÒIdag vil jeg ta inn hos deg,ÉÓ (Luk.19,5) Slik som Sakkeus fikk det, omtroen er aldri sŒ vag og uferdig!

 

Presten har jo et ansvar for ved slike anledninger Œ vitne om at JesusLever, at Han vil inn i menneskers liv, for Œ bli, og v¾re deres Frelser ogHerre! Med Jesu mildhet og kj¾rlighet.

 

Men sŒ gjelder det jo nettopp som Sakkeus, Œ be Jesus hjem til seg, ogvende om fra sine synder. For Œ f¿lge Ham videre! Helt til mŒlet i Himmelen,

 

PŒ den annen side er jeg nok redd for at sannheten om dissekirkeministerens langb¿lger, er at de lett ikke blir annet enn seremonier utentro, at det tenkes pŒ at prestens og kirkens oppgave er Œ v¾re i en slagspolitisk korrekt omsorgstjeneste for vŒrt folk, hvor det handler om l¿fte framvisse felles, almenne, og ikke minst verdier som man pŒ maktens tinder f¿leralle kan stŒ sammen om.

 

Men her blir det lite av omvendelse og tro igjen!

 

Jeg sier ikke at det ikke finnes felles verdier mellom kirke og samfunn,men f¿rst og sist skal presten, og menigheten i lokalsamfunnet, og vŒre tosokn, v¾re et profetisk element, som kan holde fram hva Guds er, hva GudsOrd sier, og hva Han vil med vŒre liv! Om at Han kaller oss alle til Œ vendeoss fra vŒre syndige liv og til livet med Ham, livet pŒ Himmelveien.

 

Kj¾re venner!

 

I Guds Hus er vi ikke for Œ skyte pŒ andre, men for Œ selv stille ossinn under Guds ransakende lys. Og derfor mŒ vi sp¿rre om vi er uten skyld forat politikernes tenkning om kirken er problematisk? Ja, for har ikke du og jegsom del av Guds Folk v¾rt altfor flinke til Œ tilpasse oss, og gitt, kanskjefolk flest den tanke at kirken, Den norske, den trives sŒ altfor godt med Œv¾re en av denne verdens innretninger?

 

 

VI

 

Takk din store Gud!?

 

NΠgjelder det Kirken med stor K.

 

NŒr det er oppdelinger blant oss, sŒ kan det rett nok v¾re en f¿lge avat Sannheten i Guds Ord stŒr fram sŒ lynende skarp at den i seg selv skaperskiller blant dem som vil bekjenne Jesu Kristi Navn. At det har skjedd, erKirkens store smerte.

 

Verre er det at nŒr det stundom skapes skiller blant kristne,  sŒ handler det mere om kultur, ompersonlige motsetninger, om det mennesker liker og ikke liker, enn om Sannheteni Guds Ord, holdningen til Kristus selv.Det er stundom stor fare for at vŒregen synsing og  tradisjoner harlett for Œ fŒ bestemme kursen!

 

Men er det skiller blant oss, hva grunnen enn mŒtte v¾re, har vi ikkelov til Œ avfinne oss med tingenes tilstand. For Herrens Apostel Paulus sierat: Ò...fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter,partier og misunnelse,...Ó (Gal.5,20-21) ogsŒ kommer  fra vŒr onde natur, akkurat som hor,trolldom, fyll og festing gj¿r det. Her er det jo bent frem synder som  setter skille!

 

I alle fall har vi en forpliktelse til Œ be for, og arbeide for st¿rreforstŒelse mellom dem som vil h¿re Jesus til, pŒ Sannhetens Grunn, som er GudsOrd. Dem som tilh¿rer den klassiske ÒstoreÓ kirkelige tradisjonen. For atverden kan komme til tro pŒ Jesus.

 

Og at det bare er Žn hellig almenn kirke, har vi senest bekjent itruvedkjenninga i dag.

 

VII

 

Takk din store Gud!?

 

Det dreier seg ogsΠom oss som enkeltkristne,

 

Om vŒr egen manglende tro pŒ Herren, og vŒrt eget, magre Œndelige liv.VŒr manglende bibellesning, b¿nn, og kirkegang, vŒre manglende vitnesbyrd omHam, ja samv¾ret med Herren i det hele!

 

rsakene kan v¾re mange. Paulus sier ogsŒ: ÒLa dere ikke lenger pregeav den nŒv¾rende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes,...Ó(Rom.12,2) Og f¿r dette har han sagt at vŒre legemer skulle b¾res frem som etlevende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal v¾re vŒr Œndeligegudstjeneste, legger han til.

 

De som arbeider med data vet om at det er lett Œ Œpne flere programmerpŒ skjermen pŒ en gang, og arbeide med dem samtidig. Slik er det ogsŒi vŒre liv. Vi har der ofte mange program Œpne samtidig! Vi pr¿ver Œ taklemange sp¿rsmŒl. problem og oppgaver pŒ en gang!

 

Men sŒ f¿ler vi ofte at tilv¾relsen kan bli uoversiktlig og kaotisk. Vikjenner pŒ alle kravene og problemstillingene fra arbeidet og arbeidsmilj¿et.SŒ er det familien. Barna skal kj¿res hit og dit, og selv er vi med pŒ, og tarpŒ oss bŒde det ene og det andre. Vi sier til oss selv at vi har sŒ mye Œgj¿re. Med vŒrt arbeid, vŒr familie, og vŒre interesser. Til og med gjelder detvŒr aktivitet i kirke-og kristenliv!

 

SΠbombarderes vi av inntrykk fra de forskjellige media. Aviser, blader,Radio og TV, internett. Og ikke alt er bra.

 

Men nŒr det nŒ er slik, skulle det vel v¾re naturlig at vi som bekjennerJesu Navn skulle s¿ke Ham av hele vŒrt hjerte, i all vŒr n¿d?

 

 

VIII

 

Takk din store Gud!?

 

¯delagte bymurer i Jerusalem! Et atspredt folk! Enten vi tenker pŒ vŒrtfolk, Kirken, den enkelte av oss, i bildet Mika ruller opp skulle det v¾re nokfor noen hver Œ ta til seg.

 

Det er pŒ denne bakgrunnen at Evangeliet i dag skal fŒ lyde. Forkapitlet teksten vŒr er hentet fra forteller altsŒ at murene skal bygges oppigjen, og folket skal vende tilbake, til Herren! Gud vil sette sitt folk istand! 

 

Skal vi vŒge Œ tro det?! For fornuften ser det umulig ut! Ja, menlikevel!

 

Herren tenker i dag pŒ vŒrt kj¾re norske folk, med korsmerket i flagget!Og pŒ Den norske kirke! Guds Folk! Og deg og meg!

 

Men da mΠvi som er troende be:

 

ÓHerrens vrede mŒ jeg b¾re fordi jeg har syndet mot Ham, til Hanigjen vil f¿re min sak...Han skal f¿re meg ut i lyset og jeg skal se Hansrettferd.Ó (7,9ac)

 

Og sŒ skal Den Gode Hyrde, Herren selv, som leter etter den bortkomnesauen, ÒVokte sitt folk med sin stav, flokken som er din eiendom...Ó(7,14), pŒ rike beiter.

 

IX

 

Takk din store Gud!?

 

Men Den Gode Hyrde er Jesus selv, og: ÓHva kj¾rlighet er, har vi l¾rtav at Jesus gav sitt liv for oss.Ó(1.Joh.3,16)

 

ÒHvem er en Gud som du, som tar bort skyld og tilgir synd?Ó Gud kunne i sinhellighet latt v¾re Œ bry seg om vŒre mislykkede og syndige liv.

 

Men her m¿ter vi Gud i Jesus Kristus, som den som tar bort vŒr skyld ogsynd,

 

Vi trenger alle Guds tilgivelse!

 

Og det fŒr vi! Gud er nemlig den som ikke holder fast pŒ vreden! Gud harikke glemt oss, men m¿ter sitt eiendomsfolk som Han har utvalgt seg ved dŒpenog troen igjen og igjen med sin brennende kj¾rlighet.

 

Det stŒr ikke pŒ Ham! Han ynkes over sitt folk, som er pŒ vidvanke. ÒGjeldsbrevetsom gikk imot oss pŒ grunn av lovens bud, str¿k han ut og tok det bort ved Œnagle det til korset.Ó(Kol.2,14) Han skal kaste syndene i havetsdyp!

 

For et bilde! Gud vil gj¿re syndene vŒre usynlig!

 

Har du vendt om til Ham?

 

X

 

Takk din store Gud!?

 

É landet vilde hanbeskytte,

skj¿nt det m¿rkt sŒ ud...

 

7.Juni 1945 kom kong Haakon VII hjem til Norge etter 5 Œr ilandflyktighet i England.

 

Han sa ÒneiÓ pŒ Elverum 10. april 1940. Blant de tyske krav for 65 Œrsiden var en ny regjering med Vidkun Quisling som statsminister. I et m¿te medRegjeringen i Nybergsund i Trysil, sa Kongen at han ikke ville v¾re med pŒ Œutnevne en regjering som var uten st¿tte i folket. Hvis regjeringen fant atQuisling mŒtte godtas som statsminister, ville han abdisere for seg og sitthus.(Siste avsnitt etterhttp://www.storenorskeleksikon.no)

 

Vi stŒr som folk i stor takknemlighetsgjeld til ham, som egentlig ÒbareÓvar en dansk prins, men som sa ja til Œ v¾re Norges konge, Dette ÒneiÓ f¿rtetil kamp, men til slutt til vŒrt lands frihet etter en mye st¿rre og verrestrid enn den vi hadde med Sverige.

 

Overfor de utfordringer somgjelder i dag mŒ vi be frem pŒ nytt Bj¿rnsons nesten profetiske ord:

 

Éhar den Herre stillel¾mpet,

sŒ vi vandt vor retÉ

 

Og:

 

ogsŒ vi nŒr det blirkr¾vet,É

 

For landet, for Den norske kirke, for Guds Folk, den enkelte av oss: NŒgjelder det virkelig Œ la seg samle inn av Jesus, Den Gode Hyrde. Som ogsŒ erden store Kongen, som forlot sitt hjemland i himmelen for vŒr skyld.

 

ÒAlle som tok imot ham, dem gav han rett til Œ bli Guds barn –de som tror pŒ hans navn.Ó (Joh.1,12)

 

I dag skal du fŒ komme til Jesus med det du sliter med. Stort eller lite.La din n¿d bli Hans. Ditt skrap resirkulerer han til dyrebare skatter! Og Hanvil tilgi dine synder, ja, Òkaste dem ned i havets dyp!Ó

 

Til ®re for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, ogvere skal, EIN Sann Gud,frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com