File written by Adobe Photoshop¨ 4.0

 

SKG

Veileder, Region Vest

FR.SVENN MARTINSEN PE,

 

SKGs vei videre

innledning til samtale St.J¿rgens kirke, Bergen den 111098

Bearbeidet den 220199

 

Innledning.

 

Som nyvalgt Veileder for SKG Region Vest vil jeg f¿rst hilse dere med den Apostoliske hilsen: NŒde v¾re med dere, og fred, fra Gud VŒr Far, og Herren Jesus Kristus!(+)

 

Dessuten vil jeg ogsΠhilse dere med det som har blitt mitt program-ord i denne etablerings-fasen: 2,Kor.1,3-7.

 

En turbulent tid ligger bak oss.

 

Jeg ble fung.veileder etter nominasjon i SKG Region Vest RegionalrŒdsm¿te 170398, vedtak i SKG AU 23/98, og personlig kall vinteren 1998. Tidligere Veileder Arnfinn Haram, trŒdte som kjent ut av Dnk 260398, og ble pŒskenatt opptatt i RCC. Regionen har v¾rt tydelig preget av at Arnfinn la ned sitt verv og senere konverterte, sammen med flere andre medlemmer.

 

Jeg vil si tydelig og offentlig at Arnfinn Haram fortjener stor takk for mange Œrs trofast prestetjeneste i DNK, og mange Œrs innsats for bekjennelsesbevegelsen, SKG sentralt, og SKG Region Vest.

 

Arnfinn la i praksis ned sitt verv allerede senh¿stes 1997. Som en interimsordning fungerte derfor nestformann Otto Odland inntil RegionalrŒdsm¿tet 110598. Han mŒ takkes for Œ ha tatt ansvar i en vanskelig tid.

 

Det ligger  meg ogsŒ pŒ hjerte Œ takke vŒrt gode RegionalrŒd i Region Vest, og andre som har v¾rt med i b¿nn og arbeid for fin innsats.

 

De to siste Œrsrapportene fra Veileder her vest ble sterkt preget av brytninger nŒr det gjelder kirkelig veivalg.

 

Jeg vil tro at de sterkeste brytningene nŒ er et tilbakelagt stadium. Folk har gitt meg signaler om at de har opplevet vŒr, sommer og h¿st 1998 som god i SKG, og nŒ vil leve troens liv i vŒr ramme.

 

Veileder har observert en god Œnd og positiv trend i SKG pŒ alle RegionalrŒdsm¿tene, og pŒ Arbeidsdagene som Regionen arrangerte ogsŒ i 1998.

 

Det samme gjelder Veilederkollegiet, LandsrŒdet og ikke minst stevnet pŒ Bygd¿y i midten av august 1998, med god oppslutning, en positiv Œnd og et sterkt og historisk foredrag av Veilederkollegiets formann, Asle Dingstad.

 

VŒr Region har omfattet Stavanger, Bj¿rgvin og M¿re bisped¿mmer i DNK, men vi regner fra h¿sten 1998 M¿re som egen enhet, etter SKG AU vedtak 23/98b.

 

8 Utmeldinger er registrert siden august 1997, og det ser ut som tallet flater ut. Dette skulle inneb¾re at SKG Region Vest , inkl. Stavanger har ca. 70 medlemmer.

 

Utblikk mot fremtiden.

 

Re-lansering av SKG Region Vest.

 

Veileder mener at en Re-lansering av SKG Region Vest er n¿dvendig. Den kan bl.a. inneb¾re:

 

a. Konsolidering: Vi mΠnΠut til SKGs medlemmer i regionen pΠnytt.

b. Markering: Jeg viser til nytrykk av SKG-brosjyre, nytt semesterprogram. SKG-messer: For ¿yeblikket ser det ikke ut til Œ v¾re tilstrekkelig grunnlag for Œ opprettholde formiddagsmessene, foredragskvelder og sosiale samv¾r. B¿nne-omsorgsfellesskap. PŒ Tomas-messer, m.v. Oppfordre til oppslutning om St.Jakobs-og Marias vespere, og gudstjenestene pŒ Scta.Sunnivae studenthjem.

c.Brobygging, med klar "SKG-linje."

d. Mulig og l¿nnet heltidstjeneste for Veileder?

 

Sv¾rt mange og store utfordringer. Veileder, RR og hele Regionen trenger mye forb¿nn!

 

Hva er egentlig SKG?

 

Det er mange som vil mene noe om dette.

 

Vi mŒ fastholde SKGs lover og l¾regrunnlag:

 

NŒv¾rende lover: ¤2. Basis for SKG er Guds Ord slik det er gitt oss i Den Hellige Skrift og som vŒr kirke vitner om det i sine oldkirkelige og reformatoriske bekjennelsesskrifter og dokumentet ÇKirkens Grunn.È

 

ForeslŒtte lover: ¤2. Basis for SKG er Den Hellige Skrift og de oldkirkelige og reformatoriske bekjennelsesskrifter samt dokumentet ÇKirkens Grunn.È

 

Til grunn for ¿nsket om endring av formŒls-og basispragagrafen ligger en erkjennelse av at utviklingen i Dnk har gjort det pŒkrevet for SKG Œ v¾re noe mer enn et supplement. SKGs lover mŒ derfor formuleres slik at vi ikke er eksklusivt knyttet opp mot DnK. SKG mŒ v¾re et hjem ogsŒ for dem som mŒ evakuere kirken. Det skal v¾re Œpent for valg av kirkelige tilknytninger for SKG!

 

SKG ser fremover.

 

De siste Œrene har v¾rt turbulente for SKG. Det sŒ vi bŒde i 1996 og 1997. Roligere ble 1998.  Det sp¿rs om ikke vi nŒ med frimodighet kan fŒ si: NŒ ser vi fremover!

 

Det har stŒtt strid i bŒde om synet pŒ SKGs ¿kumeniske linje, om bispeembetet, og om SKGs messeordning.

 

Men jeg tror ikke disse sp¿rsmŒl vil bli splittende i det f¿lgende.

 

Det vil jeg begrunne slik:

 

1. Vi har hatt en klassisk evangelisk-luthersk arv Œ forvalte fra reformasjonen av. Det er vŒr bakgrunn, og det er fremdeles vŒrt kall. Men vi ¿nsker da samtidig Œ si at vi ¿nsker ikke Œ lese "evangelisk-luthersk" gjennom "statskirkens" og "folkekirkens" briller.

 

2. Som Veilederkollegiets leder Asle Dingstad sa i sitt historiske foredrag pŒ SKGs landsstevne i august 1998 fordrer vŒrt kall Œ skape et nytt kirkerettslig rom utenfor Den norske kirke. Dette f¿rer igjen til at vi mŒ ha ¿kumeniske kontakter. Til dem tar vi med vŒr bakgrunn, Skriften, og de lutherske bekjennelsesskriftene. Og bŒde Skriften og Bekjennelsen er faktisk ¿kumenisk! Jeg tror erfaringen sŒ langt f¿rer til at vŒre venner i andre kirker respekterer oss, som det vi er men ogsŒ at vi finner at vi har felles utfordringer, og ikke minst har mye mere felles enn vi kanskje har trodd. Vi gjenkjenner Jesu Kristi Hellige, Almenne og Apostoliske Kirke ogsŒ hos dem. Det som kan v¾re annerledes hos SKG i forhold til andre arbeidslag i DnK tror jeg kan v¾re kriseforstŒelsen og analysen av denne kirkens situasjon. Derfor er kirkesp¿rsmŒlet reist hos oss.

 

Bispeembedet.

 

NŒr det gjelder Bispeembedet, sŒ skulle bare det usmakelige og politiske maktspill omkring bispevalg i Dnk, og hele situasjonen rundt bispekollegiets stillingtagen i bekjennelsessp¿rsmŒlene f¿re til at alle troende, lav-som h¿ykirkelige, sŒ det som et kall Œ sette bispeembedet i rett skikk. Til dette h¿rer ogsŒ at vi b¿r nyorientere oss ut fra Skriften selv om hva apostolisk sendelse og tilsyn egentlig er. Kanskje er det ogsŒ andre sider ved saken som ikke nok er pŒaktet. Jeg viser her til min kollega i RegionalrŒdet, sokneprest Otto Odland, som i Festskriftet til Odd Sverre Hove(1997) hadde en interessant artikkel om denne saken: Har Augustana et "luthersk" embetssyn? Han mener nemlig at nŒr vŒrt viktigste bekjennelsesskrift, artikkel 28 taler om det kirkelige embede, taler det om Bispeembedet.

 

SKG-liturgien.

 

Veilederkollegiet har gjort en stor innsats med Œ revidere SKG-liturgien, bŒde i sprŒk og innhold. Her er kommet flere alternativ, bedre formuleringer, den b¾rer lutherske anliggender videre og samtidig tror vi at den fremtrer slik at vŒre ¿kumeniske kontakter gjenkjenner sin tro i den. Sp¿rsmŒlet om nattverdteologien b¿r ellers nŒ v¾re avklart hos oss, idet vi tydelig avgrenser oss mot den middelalderske romerske messeofferteologi og den senere romerske "gjenfremstillingen" av Golgata. Ellers har igjen Asle Dingstad behandlet disse sp¿rsmŒl pŒ en glimrende mŒte i sitt foredrag: "Nattverden-offer eller gave?"(Holdt flere ganger i FBB-sammenhenger.)

 

Det katolske sp¿rsmŒl.

 

Det Çromersk-katolskeÈ sp¿rsmŒl har v¾rt temmelig dominerende i debatten rundt SKG. Men egentlig tror jeg at en ved n¾rmere ettersyn ikke vil finne noen i SKG som er Çkrypto-romerskeÈ. NŒr det gjelder de som har forlatt oss, tror jeg ogsŒ at kun et fŒtall av dem egentlig var romersk-katolske i teologi.

 

Men i vekkelsestider der sp¿rsmŒlet om 3.trosartkkel i det hele og Kirken spesielt blir et brennende sp¿rsmŒl, har jeg i min lange tjeneste som menighetsprest, sett at konversjoner lett skjer, og da gjerne da pŒ litt irrasjonelt, og personlig-psykologisk grunnlag.

 

Jeg vil gjerne i dag uttrykke all mulig respekt og kj¾rlighet for gode venner, medarbeidere og medlemmer som har valgt Œ forlate oss til fordel for Œ ÇgŒ til RomÈ. Men samtidig advare mot den veien. Saken er jo at dette bare kan bli en personlig og privat l¿sning. Dessuten, har man planer om noe slikt, b¿r man nok ogsŒ v¾re noenlunde konform med romerkirkens teologi. praksis og kirkerett. Jeg tror ogsŒ at en evangelisk kristen i den sammenhengen lett vil bli skuffet. Det er selvsagt meget lett Œ bli betatt overfor en kirke som i mange str¿k av verden er langt mer tydelig som Kirke enn vŒr. Det er ogsŒ meget lett Œ bli betatt av en konservativ pave som Johannes Paul II. Men vi mŒ v¾re klare over at det er store hindere Œ overvinne den veien bl.a. nŒr det gjelder messeofferet, paveembedet og flere sider ved mariologien. Og til tross for ordene i Joint Declaration er jeg ikke trygg pŒ at vŒre respektive kirker har nŒdd fram til tilstrekkelig enighet om rettferdiggj¿relsesl¾ren.

 

Nei, SKGs grunnlag er klart. Senere skal jeg komme tilbake til vŒre ¿kumeniske kontakter og bakgrunnen for at vi pleier forbindelser med dem.

 

NŒr vi sp¿r hva SKG er vil jeg kort og klart vise dere til Luthers preken pŒ 13.s. e. trinitatis: Der taler han om et "herberge", et "hjem" med "olje og vin"(Luk.10,34). Hit vil Den barmhjertige samaritan Jesus redde sine, og gi hŒp og tr¿st for livet og evigheten. (Sal.23,5-6; 84,4-8) Herberget, sier Luther, er kristenheten her i verden! SKG vil rett og slett v¾re et Œndelig hjem for alle som er Œndelig Çhjeml¿seÈ i dag, og vi vil ogsŒ hŒpe at nye kan la seg redde av Den barmhjertige samaritan Jesus og vinnes for Guds Rike gjennom oss.

 

Evangelisk-katolsk.

 

SKG er ikke romersk-katolsk. Men samtidig mŒ vi med frimodighet og glede kunne vedkjenne oss ordet "katolsk". Det betyr jo ikke noe annet enn "almenn"! Og vi bekjenner i trosbekjennelsen hver s¿ndag at Kristi Kirke nettopp er almenn!

 

I en tid med mange brytninger rundt SKG og med mange sp¿rsmŒl, er det godt Œ ha en identitet. Det gir trygghet og tr¿st i tro og tjeneste. I daglig kall og kristenliv. Derfor vil jeg altsŒ lansere begrepet hos oss:

 

ÇEvangelisk-katolsk!È

 

Ikke bare er vi evangeliske, slik vi gjerne sier det med f.eks. Rom, 4, 5-8, og Augustana, artikkel 4:

 

"rettferdiggjort uten vederlag for Kristi skyld ved troen,..."(CA IV) "

 

Men ogsΠer vi katolske!

 

Her vil jeg vise dere til nylig avd¿de Biskop Bo Giertz' glimrende utlegning i sin bok "Kristi Kyrka"(1939, s.88-106), som vi forresten hŒper snart skal foreligge pŒ norsk.

 

Giertz viser til kirkefaren Cyrill av Jerusalems katekisme, som har denne definisjonen pΠat Kristi Kirke er katolsk:

 

1. Kirken er utbredt over hele jorden. Rastl¿st utvider hun sine grenser, drevet av Herrens befaling.(Matt.28,18-20) Kirkesak er misjonssak! Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, og nŒ frem til Œ kjenne sannheten!(1.Tim. 2,4-7)

 

2. Kirken b¾rer hele den Sannhet som er n¿dvendig til frelse. (Joh.14,6) Den er "Guds hus,...den levende Guds menighet, sannhetens st¿tte og grunnvoll."(1.Tim.3,15) Den b¾rer mysteriet, Guds hemmelighet, "Kristus blant dere, hŒpet om herlighet" i sin midte, (Kol.1,24-29) og den har sannhetens nd, som gir oss del i "bredden, lengden, h¿yden og dybden."(Joh. 14,15-18; Ef.3,14-21)

 

3. Kirken er alle troendes mor. Hun overbygger alle forskjeller i skikker og kultur. Mennesker med forskjellig sprŒk, hudfarge og levekŒr forenes foran Kristi kors! Kirkens katolske vesen har forstŒelse og gaver for hver natur og hvert temperament. Ingen har monopol pŒ henne, verken de f¿lelsesladede, de kj¿lige, de estetiske eller de ekstatiske. Kirken er til Moder kŒret(LR 276), med rom og kj¾rlighet for alle Kristi venner. Hun rommer hele brudeskaren, som er sŒ stor at "ingen kunne telle den."(Joh. p. 7,9-17)

 

4. Kirken formidler Guds nŒde i Jesus Kristus, vŒr Herre og Frelser. Gud har bygget sin Kirke i en verden, der vi daglig, og pŒ alle punkt ser sporene av en vilje som har gjort oppr¿r mot Gud. Med full rett Œpenbarer derfor "Guds vredesdom (seg) fra himmelen over all ugudelighet og urett over mennesker som holder sannheten nede i urett."(Rom.1, 18, flg.)

 

NŒr Gud kaller til sin kirke(Kirke=ekklesia=de utkalte) er det derfor bare uverdige Han kaller: Rom.3,22 flg. Men pŒ toppen av kirketŒrnet lyser korset. Fremme pŒ alteret vitner et kors eller et krusifiks om at Guds nŒde baner seg vei til menneskehjertene til tross for vŒr synd og skyld, og lyser over alle botferdige hjerter. Det er ingen som har falt sŒ dypt at ikke Kristus kan nŒ dem. Det finnes ingen anfektelse som ikke kan finne ro i Frelserens armer. Ingen er i en situasjon hvor de ikke kan m¿te Guds forlatelse og fŒ ny frimodighet. Kirken har i sin favn det klassisk evangeliske budskapet om rettferdiggj¿relsen ved troen alene for Kristi skyld.

 

5. Kirken rommer ogsŒ de Hellige nŒdens midler, Ordet og Sakramentene. Ridderen, tiggermunken, eremitten og den kristne keiseren var alle i sin tid Kirkens s¿nner ved dŒpen og troen. Og i dag h¿rer bŒde akademikeren, arbeideren, voksne og barn med i det store katolske fellesskap, der vi fŒr stamme vŒrt "Abba, Far!", og stemme i med barnekŒrets nd, men ogsŒ la messeliturgiens vekslende ledd, b¿nn, lovsang og den hellige eukjaristien gripe oss, og ta hŒnd om vŒre liv.

 

Her er ogsŒ Den Hellige nds gaver, 1.Kor.12,7, til herliggj¿relse av Kristus, og oppbyggelse av menigheten.

 

6. Biskop Giertz tar ogsŒ med et siste punkt til forstŒelse av kirkens katolske vesen. Den favner Œrhundrene og alle tider, sier han, og peker pŒ rikdommen i Kirkens tradisjon, like fra urkirken, gjennom oldkirken, og til reformasjonen.  Den evangeliske innstilling til tradisjonen er at intet er n¿dvendig til salighet utenom det som kan belegges i selve Evangeliet. Skriften er tradisjonens herre. Men samtidig vil vi som kristne med takknemlighet ta imot troserfaringene fra dem som har forlatt dette liv og nŒ er hjemme hos Herren! Plassen tillater ikke mere gjengivelse av denne gedigne utleggelse. Jeg fŒr henvise til Giertz' bok, som ogsŒ understreker at uttrykket "evangelisk-katolsk" kan belegges hos reformatorene.

Katolsk: Jeg viser til den mesterlige framstilling Biskop Bo Giertz gj¿r av et evangelisk-katolsk standpunkt i boka ÇKristi KyrkaÈ: s.88-106.

 

Historien-SKGs f¿rste Œr.

 

SKGs formann, sokneprest Ottar S. Myrseth, har sagt at ÇDet kan ikkje vere tvil om at SKG hadde ein trong f¿dsel, men barnet vart levande f¿dt.È

 

Siden det er gŒtt noen Œr siden SKG ble stiftet, skal jeg bruke noen minutter pŒ Œ gŒ opp historien.

 

Dannelsen av SKG foregikk i Santalmisjonens lokaler i ¯vre Korskirkealmenning 5 i september 1991. Og litt senere pŒ h¿sten tok den Bergens-baserte ledelsen i Kontaktnett for Kirkelig Samhold initiativ til dannelsen av en Region Vest. Den ble stiftet i desember samme Œr.

 

Det faktiske vedtaket om at man ville gŒ for en synode-modell er nok likevel eldre: NŒv¾rende leder av SKGs veilederkollegium, prost Asle Dingstad, fikk loset denne saken igjennom debatten pŒ Bekjennelsesm¿tet i Uranienborg i desember 1990. Han var ordstyrer, og fikk saken i mŒl.

 

Kirkedepartementet var representert pŒ dette m¿tet, men representantene derfra fikk virkelig fart pŒ seg da de oppdaget at kimen til en norsk bekjennelses-synode holdt pŒ Œ bli lagt!

 

Kravet om en synodel¿sning for bekjennelsesbevegelsen hadde forresten blitt reist pŒ Kontaktnett for Kirkelig Samholds m¿te pŒ Norr¿na i Oslo h¿sten 1987, og pŒ Kirkelig Fornyelses Arbeidsdager pŒ Vats 1989.

 

I et utblikk i januar 1997 sier SKGs formann at ÇEitt og eit halvt Œr(til mars 1993)gjekk med til Œ etablere og fŒ igang arbeidet i dei 5 fyrste regionane og konstituere landsrŒdet. Dei neste 3 1/2 Œra gjekk med til Œ respondere pŒ ei tildels dramatisk utvikling innan Dnk (kvinneleg bispeutnemning, bispem¿tet splitta i ei l¾resak, prestar og kyrkjelydar bryt med sin biskop) og til Œ avklare SKG sin identitet i den nye kyrkjelege situasjonen. Det er lett i ettertid Œ sjŒ at vi har blitt tvungne til Œ bruke sv¾rt mykje tid og ressursar til Œ orientere oss i eit dramatisk kyrkjebilete. Og vi skulle frŒ starten av hatt mykje st¿rre h¿ve til Œ bruke krefter pŒ den indre konsolidering av SKG.È

 

SKG-ledelsen erkjente derfor etterhvert at det var umulig Œ overleve alene. Gode relasjoner har v¾rt opprettholdt med FBB, Kirkelig Fornyelse og med ÇStrandebarm prostiÈ her i Norge. Men vi har dessuten hentet gledelig, men kanskje ogsŒ noe overraskende st¿tte og inspirasjon utenfor landegrensene og har opplevet at i rammen av ÇWestminsterÈ-erkl¾ringen av 1994 er det i ferd med Œ vokse fram et internasjonalt kirkelig fellesskap av frie synoder som hver for seg utfordrer de nasjonale protestantiske statskirkene.

 

Det ¿kumeniske sp¿rsmŒl: Porvoo og Westminster.

 

Det finnes et kirkerettslig dokument som gir oss en viss basis for dette samarbeidet. Jeg tenker pŒ ÇPorvoo-dokumentetÈ som ogsŒ Den norske kirke har undertegnet og er bundet av.

 

I SKG-kretser er vi faktisk noe skeptisk til selve Porvoo-teologien, men mener altsŒ at vi her har fŒtt et redskap som vi kan gj¿re oss nytte av.

 

Her handler det nemlig om en utvidet kirkerettslig horisont, og Œ hente inspirasjon fra vŒre trosbr¿dre i de anglikanske kirkene, s¾rlig bekjennelsesbevegelsene i England(Forward in Faith), Wales og Skottland. Det er fint Œ registrere bŒde ÇgutsÈ, offensiv holdning og fryktl¿shet fra den andre siden av Nordsj¿en, og at vi trenger ikke v¾re slike i Dnk som passivt jenker oss til etterhvert som utviklingen f¿rer Dnk lenger og lenger bort fra-i rett forstand-den hellige og katolske kirken. Det er interessant at i deres sammenheng gjelder ikke bare ordninger for at bekjennelsestro prester kan knytte seg til Çflying bishopsÈ, slik som nŒ ogsŒ snakkes om her hjemme,  men ogsŒ at menigheter kan knytte seg til slike biskoper, som det nŒ i realiteten er 5 av der borte, selv om ordningen anfektes fra den liberale siden.

 

De som utredet SKG ville for enhver pris unngŒ at vi skulle bli en sekt. Og det unngŒr vi ved bl.a. Œ ha fellesskap med de store klassiske kirkesamfunn.

 

VŒr evangelisk-lutherske arv.

 

Dette f¿rer ikke til at vi vil utviske vŒr evangelisk-lutherske arv. Den er vi altsŒ meget glade i. Men vi skal v¾re klare over at lutherdommen rett forstŒtt er ¿kumenisk. Klassisk er formuleringen i CA VII: "Like ens l¾rer de(evangeliske) at det alltid vil forbli Žn hellig kirke. Men kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir l¾rt rent og sakramentene forvaltet rett."

 

I ¿kumenisk sammenheng blir vi da ogsŒ respektert som det vi er, akkurat som folk fra anglikansk bakgrunn vil ta vare pŒ sin arv.

 

Polish National Catholic Church.

 

Etter en sv¾rt positiv prosess opp mot en ordning med den "gammelkatolske" Polish National Catholic Church i USA, ble vi skuffet da vi pŒ ettersommeren 1998 fikk et utkast til ¿kumenisk avtale med dem som var helt uantagelig for bŒde Veilederkollegium og LandsrŒd. Istedetfor Œ ta med oss vŒr lutherske arv til dem, skulle vi nŒ i realiteten forkaste alt som ikke harmonerte med deres l¾regrunnlag.

 

Dette kunne vi jo ikke godta. Vi ¿nsker ikke "konversjon", men om mulig "konvergens".

 

Dette har vi meldt tilbake til USA, og hŒper at samarbeidsprosessen med PNCC kan finne en mer positiv lei.

 

Andre anglokatolske og lutherske samtalepartnere.

 

Senere har vi ogsŒ fŒtt kontakt med to andre ÇanglokatolskeÈ grupperinger i USA. Og samarbeidet med svenske, danske og tyske lutheranere, gŒr videre gjennom ÇBremenÈ-konferansene. Nr. 2 ble holdt i Danmark i november, der Roald Flemestad, Ottar S.Myrseth og undertegnede deltok fra norsk side.

 

Det vi ¿nsker er Œ finne ut om det kan bli et fellesskap som kan knytte oss til et st¿rre ¿kumenisk kirkefellesskap. Forel¿pig er det likevel smŒtt med konkrete resultat pŒ dette feltet.

 

Det er virkelig talende hvor mange felles problemstillinger som finnes innenfor Westminster-synoden. Alle opplever vi nŒ store problem i Œ forene vŒr kirkelige arv med en kirke-ordning der statsstyret er overbygningen, nasjonalstaten er horisonten, og l¾repluralismen er innholdet. Derfor mŒ vi ha mer enn supplement til Dnk, vi mŒ ogsŒ ha alternativer. Her vil jeg gjerne pŒnytt vise til Veiledernes preses Asle Dingstad som sa dette i sitt historiske foredrag: ÇTid for oppbruddÈ pŒ SKG-stevnet 17.august i Oslo. Jeg siterer:

 

ÇTid for oppbrudd.È

 

Ç...Jeg sp¿r om det er mulig Œ arbeide videre med en ¿kumenisk modell som kan etablere et kirkefellesskap med personer og menigheter bŒde innenfor og utenfor Den norske kirke. Da tenker vi ikke SKG som et kirkelig fellesskap innenfor statskirkens ramme, men som et fellesskap mellom personer og menigheter som er etablert utenfor vŒr kirkes rettsordning med egen kallsrett og eget tilsyn og med personer og menigheter som fortsatt formelt er tilsluttet Den norske kirke, men som er i kommunion med hverandre. Det er viktig nettopp Œ etablere en ny rettslig ordning bŒde for kallsretten og tilsynsretten. Vi trenger alternative biskoper. Vi trenger menigheter som kan kalle og ta imot prester som enten avsettes eller som s¿ker inn i prestetjenesten etter endt utdannelse og som ikke ser noen fremtid i Den norske kirke. Men da er mitt poeng at disse menighetene mŒ bryte med statskirken og etablere seg utenfor dens rettslige omrŒde. Bare slik kan en unngŒ en livs¿dende rettsforf¿lgelse. De som velger denne veien, mŒ mao melde seg ut av Den norske kirke som rettsordning. Det trenger i f¿rste omgang ikke Œ v¾re sŒ mange, men det mŒ v¾re en eller noen prester og noen troende som er villige til Œ ta dette skrittet og pŒ en mŒte bli et brohode og en Œpning til friheten for dem som f¿lger etter. I en overskuelig fremtid vil nok hovedtyngden av SKG-arbeidet skje innenfor rammen av norske menigheter og i supplerende evkjaristiske fellesskap innenfor en st¿rre region. Men det prinsipielt viktige og betydningsfulle er at det er etablert en eller flere menigheter i en statskirkefri sone og at det samtidig er fullt kirkefellesskap mellom dem som alt er gŒtt ut og dem som forel¿pig blir.

 

Dersom dette skal lykkes, trenger vi kirkelig n¿dhjelp utenfra. Vi trenger en eller flere biskoper som er villig til Œ f¿re tilsyn med disse menighetene og som vil bekrefte allerede utf¿rte ordinasjoner og ordinere nye prester ut ifra kanonisk rett. PŒ den mŒten vil SKG bli Œpningen mot et nytt ¿kumenisk fellesskap som ikke kan r¿res av statskirkejusen. Det er som kjent mulig Œ v¾re medlem av Den norske kirke og f.eks. Misjonsforbundet samtidig. Og ingen prest vil kunne rettsforf¿lges om han pleier fullt ¿kumenisk fellesskap med andre kirker.È

 

Rette ord i rett tid!

 

Denne linjen vil ogsŒ jeg f¿lge som Veileder.

 

Avslutning: Gud mΠgripe inn!

 

Det er n¿dvendig Œ f¿lge Guds kall og s¿ke Herren pŒ nytt. Innvie seg til Ham. Anerkjenne at Han er vŒr Gud og Far. At Jesus er d¿d og oppstanden for vŒr skyld. At Han alene kan frelse. At Han er vŒr brudgom, vi Hans brud. At HelligŒnden er kommet. At det er gjort i stand "et sted" for Jesu venner. At Han alene kan tr¿ste.

 

Og nettopp at Gud gjennom Den Hellige nd har lovet Œ utruste og fornye sitt folk mŒ v¾re en stor tr¿st i vŒr tid. At Han vil samle sine over hele jorden i pŒvente av den store h¿st. SŒ: Selv om vi alle vet om utvekster ved vekkelser f¿r i historien. Ved vŒr tids karismatiske vekkelse ogsŒ.

 

Det sp¿rs om vi ikke i den grad nŒ er f¿rt til nullpunktet at vŒrt eneste hŒp er at Gud HelligŒnden griper inn nettopp til "karismatisk" vekkelse, og at Gud f¿rer sitt folk ut, og "hjem".

 

Heldigvis stŒr det avgj¿rende fast:

 

"Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldrel¿se barn, jeg kommer til dere".

"Den som elsker meg, vil holde fast pΠmitt ord, og min Far skal elske Ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham".(Pinseevangeliet, Johs. 14, 18+23)

 

I Jesus Kristus

Fr.Svenn(+)