Aposteldagen/6. s. e. pinse

Matt.16,13-20

Hgmesse

 

Kirkens Grunn.

 

I

 

I dag p Aposteldagen handler det om Kirkens Grunn, apostlenes og profetenes grunnvoll, hvor hjrnesteinen er Kristus Jesus selv.(Ef.2.20)

 

Kirkens Grunn var navnet p Den norske kirkes bekjennelse som brt forholdet til staten i psken 1942. Den har seks artikler, med innledning og oppsummering.

 

De handler om:

 

-Guds ords frihet og vr forpliktelse p ordet,

-kirken og ordinasjonen,

- den hellige samhrighet i kirken,

-foreldrenes og kirkens rett og plikt i barneopdragelsen,

-de kristnes og kirkens rette forhold til vrigheten,

-statskirken.

 

Kirkens Grunn er et veldig sterkt dokument, som ikke bare var en tydelig preken og veiledning for samvittighetene i 1942. 62 r senere er det stadig en fin og aktuell utleggelse, av Skriften, en grunn st p, en kurs flge, for prest og menighet, i en tid som kanskje er annerledes, men hvor det fremdeles gjelder lyde Gud mer enn mennesker,(Apg.5,29) bde for prest og menighet.

 

II

 

Kirkens Grunn.

 

I dag hrer vi i Evangelieteksten om et viktig sprsml Jesus stilte til sine disipler i fjellene ved Csarea Filippi: Hvem sier folk at Menneskesnnen er?(Matt.16,13)

 

Det kom frst flere svar. De gikk p det folk mente om Jesus. Kanskje var han Dperen Johannes? En profet kanskje? S fr disiplene et utfordrende og direkte sprsml.

 

Og dere, spr Jesus. Hvem sier dere at jeg er?(Matt.16,15)

 

Da er det at Simon Peter svarer:

 

Du er Messias, den levende Guds Snn.(Matt.16,16)

 

Jesus svarer tilbake at dette kunne bare Gud ha lrt Peter, og s kommer det:

 

Du er Peter, og p denne klippe vil jeg bygge min kirke, og ddsrikets porter skal ikke f makt over den.(Matt.16,18)

 

Du er Peter. Du er klippen. Og der, p Ham, det str faktisk det, vil Jesus bygge sin menighet, til tjeneste i verden!

 

III

 

Kirkens Grunn:

 

Bakgrunnen finner vi i det gamle testamente, og frst og fremst i 2.Mos.17:

 

S brt hele Israels-folket opp fra Sin-rkenen og drog dagsreise etter dagsreise som Herren bd dem. Siden slo de leir i Refidim. Men der fantes det ikke vann, s folket kunne f drikke.  2 Derfor trettet folket med Moses og sa: Gi oss vann, s vi fr drikke! Moses svarte: Hvorfor tretter dere med meg? Hvorfor setter dere Herren p prve?  3 Men folket trstet etter vann. De murret mot Moses og sa: Hvorfor har du frt oss opp fra Egypt? Vil du at vi og barna vre og feet vrt skal d av trst?  4 Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjre med dette folket? Det er ikke lenge fr de steiner meg!  5 Herren sa til Moses: G foran folket sammen med noen av Israels eldste! Ta med deg staven som du slo p elven med, og g!  6 Da skal du f se at jeg str foran deg p berget ved Horeb. Nr du slr p berget, skal det strmme fram vann, s folket fr drikke. Moses gjorde som Herren sa, mens Israels eldste s p.  7 Dette stedet kalte de siden Massa og Meriba. For der trettet israelittene med Moses, og der satte de Herren p prve da de sa: Er Herren iblant oss eller ikke? (17,1-7)

 

Vi tar ogs med et par andre belegg:

 

Han er Klippen,

fullkomment er hans verk,

rettferdige er alle hans veier.

En trofast Gud, uten svik,

rettferdig og rettvis er han. (5.Mos.32,4)

 

Bare Gud er mitt fjell og min frelse. Han er min borg, jeg skal ikke rokkes. Min frelse og min re har sin grunn i Gud. Han er mitt faste fjell....Gud er vr tilflukt. (Sal. 62,2+7-8)

 

Hvem har jeg ellers i himmelen?

Nr jeg bare har deg,

nsker jeg ikke noe p jorden.

Om kropp og sjel forgr,

er Gud for evig min klippe og min del. (Sal.73,25-26)

 

IV

 

Kirkens Grunn.

 

Alt vi har hrt fra GT er p grunn av Jesus. Jeg har allerede vist til apostelen Paulus ord fra Efes.2. Men apostelkollegen Peter er ogs bde stein-og Kristus-orientert, og

taler om Ham, den levende steinen,... ja, det str ogs hos bde Paulus og Peter om hjrnesteinen Kristus Jesus,(Ef.2,20b, 1.Pet.2,6) Og Han ble faktisk til snublestein og en klippe til fall,(2,8) for dem som ikke trodde og tok i mot Ham. For dem som forkastet Ham.

 

Men:  ...den som tror p ham,  skal ikke bli til skamme.(1.Pet.2,6)

 

For Gud har lagt p Sion en hjrnestein, utvalgt og dyrebar;...(1.Pet.2,6a)

 

Forrige sndag fikk vi i Blomvg kyrkje hre om Jesus bde i mte med en kvinne som skulle stenes og steinharde  steinkastere.

 

Heller ikke jeg fordmmer deg, ld det fra Herren til kvinnen da.(Joh.8,11)

 

S kunne hun g bort, frikjent, i fred.

 

Jesus sa dette fra tempelomrdet. P Sion. Han skjenket tilgivelse, oppreisning og nytt liv. Nde kunne g for rett. Fordi Han senere dde p korset fra Golgataklippen like ved.

 

Se der er Guds Lam, som brer verdens synd, (Joh,1,29)sa Dperen, og det

er Han som Profeten Jesaja taler om det:

 

Han ble sret for vre overtredelser og knust for vre misgjerninger. Straffen l p Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sr har vi ftt legedom. Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham! Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han pnet ikke sin munn, lik lammet som fres bort for slaktes, lik lammet som tier nr den klippes...(Jes.53,5-7)

 

Etter all sin mye og sjelend skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gjre de mange rettferdige nr de kjenner Ham, for Han har bret deres synder. (Jes.53,11)

 

..Han har bret deres synder. (Jes.53,11)

 

VI

 

Han er  Kirkens Grunn.

 

Vi er allerede dypt inne i Skriftens tankegang om offeret.

 

Offerinstitusjonen i GT var et forbilde p det endegyldige offeret som kom med Jesus. Etter at versteprestene hvert r bar fram Israels offer foran Herren, kommer Jesus som den siste, strste, og avgjrende versteprest, og blir selv det fullkomne offer, den verstepresten som ofrer seg selv i ditt og mitt sted! 

 

I ditt og mitt sted! Ja, for bde du og jeg har krenket og sret Herren med vre synder;

 

...Det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, s han ikke hrer dere.(Jes. 59,2.)

 

Uten at Jesus hadde vrt villig til ta p seg Guds vrede over bde vre enkeltsynder og selve syndens grunn i oss, ville du og jeg vrt redningslst fortapt.

 

Men Jesus, Guds Lam led en stedfortredende dd p Golgata og sonet dine og mine synder. Og det betyr rett og slett at Han dekket dem til for Guds vrede med sitt eget blod!

 

Ja, en slik versteprest var det vi mtte ha: Hellig, god og ren, skilt ut fra syndere og opphyd over himlene...Offeret har Han bret fram en gang for alle da han ofret seg selv. (Hebr. 7,26a+27b)

 

Jesus har penbart seg n gang for alle ved tidenes ende for utslette synden ved sitt offer...Kristus er ofret n gang for alle for ta bort manges synder...(Hebr. 9, 26b+28a)

 

Apostelen Peter har sagt mer om det i sitt 1.brev:

 

Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han skjelte ikke igjen nr han ble utskjelt, han truet ikke nr han led, men overlot sin sak til han som dmmer rettferdig. Han bar vre synder p sitt legeme opp p korstreet, s vi skulle d bort fra synden og leve for rettferdigheten. ved hans sr har dere ftt legedom!(1.Pet.2,22-24)

 

Og apostelen Paulus sier det slik:

 

Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger...! Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! (2. Kor.5,19a+17)

 

VI

 

Kirkens Grunn.

 

Men denne frelsesgrunnen vil Herren at alle mennesker skal vinnes for, og st p.

 

S m det vitnes og innbys. Det m hres. Og det gjelder sette seg i bevegelse.

 

For at vi skal komme til denne tro, er det innstiftet en tjeneste med lre evangeliet og meddele sakramentene. For ved Ordet og sakramentene som midler blir Den Hellige nd gitt, han som virker troen, hvor og nr Gud vil, i dem som hrer evangeliet, nemlig at Gud, ikke for vre fortjenesters skyld, men for Kristi skyld, rettferdiggjr dem som tror at de blir tatt til nde for Kristi skyld.(Gal.3,14)

 

Slik taler Den augsburgske bekjennelse i 1530. I dag p Aposteldagen vil vi minne hverandre om denne delen av vr tro. Gud har satt i gang en hellig stafett for at evangeliets frie lp skal sikres.

 

Og bekjennelsen Kirkens Grunn, artikkel II, utdyper i 1942:

 

Med bibel og bekjennelse hevder vi at i sin kirke har Kristus selv innsatt tjenere med srskilt kall...

 

Ordinasjonen i vr norske kirke gjennom 900 r er en i Skriften hjemlet og anordnet innvielse. Den er et selvstendig og uoppgivelig ledd i en rett kaldelse til tjeneste i kirken. Denne ndelige myndighetsakt utves av kirkens tilsynsmann som dertil selv har ftt kirkens kall, fullmakt og innvielse, og den hellige handling utfres i gudstjenesten under bnn og hndspleggelse.

 

Etter sin art er ordinasjonen et kall for livet til utfre Guds gjerning i menigheten s langt evner og krefter rekker...

 

Vi bekjenner oss til menighetens klippe Jesus Kristus, og til den bibelske innvielses uavhengighet og rett... Hver prest m vre tro mot sitt prestelfte, og i dette lyde Gud mer enn mennesker.

 

VII

 

Kirkens Grunn.

 

Selvsagt betyr ikke dette at Kirken har et embete at leke kristne skal fle seg utenfor, sett ned p, og ikke medregnet. Slett ikke at noen av dere skal se opp til oss. Alt annet enn det!

 

Nei, mange ganger har vi jo nettopp herfra talt om det almenne prestedmme, som det nettopp st p frelsens grunn:

 

Gjennom Ham har vi begge i n nd pen adgang til Faderen!(Ef.2,18.)

 

Daglig, ja, hvor som helst: pen adgang! For bde deg og meg som tror p Ham, og dermed fr vre en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mrket til sitt underfulle lys.(1.Pet.2,9)

 

Likevel fr vi ikke glemme Skriftens lre om den Hellige Tjeneste. Som for eksempel at Kirkens embede er et tjener-embete.

 

Selv fikk jeg Dperens ord: Han skal vokse, jeg skal avta, (3,30) p min ordinasjonsdag, den 30.august 1978.

 

Det har jeg aldri ftt anledning til glemme. For vre prest, er vre disippel av Dperen Johannes. Han ble satt p prve av de skriftlrde.

 

Hvem er du, Johannes? Er du Messias, som vi venter p? Eller er du Elia? Eller er du profeten som Moses sa skulle komme til oss?( Jfr.1,19-25)

 

Han mtte den klassiske prestefristelsen, som enhver prest mter til alle tider: Fristelsen til gjre seg selv til hovedsaken. Fristelsen til bli den alt dreier seg om, bli noe stort og viktig. Til selv bli stor, p bekostning av Kristus, p bekostning av menigheten, av Kristi legeme.

 

Ikke nok med at vi selv har en brennende trang til bli noe stort og viktig. Gjre karrire. Bade oss i folks beundring og godord. Men folk og deres forventninger vil ogs plassere presten i sentrum og gjre ham til hovedsaken.

 

Men Johannes fraskriver seg alle titler, alt som knytter oppmerksomhet til hans person. Han selv er ikke saken.

 

Jeg er en rst som roper i demarken: Gjr veien rett for Herren,... Se der er Guds Lam, som brer verdens synd. (Joh,1,23a+29)

 

Denne bekjennelsen skal du teste oss prester p. Srlig fordi, som  bekjennelsen Kirkens Grunn sier:

 

Tjenestens hellige kallsplikt kan nok brytes ved personlig svikt, utroskap eller annen synd...

 

Kirkens embede er ogs et vekter-embete. Test oss ogs p om tjenesten vr har dt kjennemerket. Profeten Esekiel, og nettopp Kirkens Grunn taler slik:

 

Menneske, jeg setter deg til vaktmann for Israels tt. Nr du hrer et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg. Hvis du ikke advarer den ugudelige nr jeg sier til ham at han skal d, hvis du ikke taler til den ugudelige og advarer ham mot hans onde ferd, s han kan berge livet, da skal han d for sin misgjerning. Men deg vil jeg kreve til regnskap for hans blod. Men hvis du har advart den ugudelige og han likevel ikke vender om fra sin gudlshet og sin onde ferd, da skal han d for sin misgjer-ning,  men du har berget livet.(Esek. 3,17-19)

 

VIII

 

Kirkens Grunn.

 

Vi begynte prekenen i dag med mottakelsen av bekjennelsen Kirkens Grunn i aprildagene 1942.

 

Det er uendelig vakkert og viktig at prest og lek sto sammen i krisen, og slik ble en illustrasjon p dokumentets tale om Den hellige samhrighet i kirken. Vi bekjen-ner oss til fellesskapet av alle kirkens og Jesu Kristi lemmer.

Og nettopp dit vil teksten lede oss i dag. Til fellesskapet mellom embedet og det almenne prestedmme i tjeneste, vitnesbyrd og lidelse, i etterflgelse av Den Herre Jesus Kristus i den uendelig vanskelige situasjon som Den norske kirke befinner seg i.

 

IX

 

Kirkens Grunn.

 

Nattverdbordet er dekket i dag.

 

Ved nattverdbordet fr du ta imot den frelsen Jesus har vunnet for deg.

 

Men om noen synder, har vi en som taler vr sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for vre synder, ja, ikke bare for vre, men for hele verdens. (1.Joh.2.1b-2.)

 

Brdet og vinen er midler som brer til deg frelsens gave: At Han taler din sak, gr i forbnn for deg hos Faderen:

 

Jesus har et prestedmme som ikke tar slutt, fordi Han er og blir til evig tid. Derfor kan Han ogs fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved Ham, fordi Han alltid lever og gr i forbnn for dem. (Hebr. 7,24-25.)

 

Dette vil jeg rope ut til deg i dag p vegne av Gud Herren Jesus Kristus.

 

Til re for Faderen, ved Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EIN Sann Gud, fr ve til ve!

 

svennam@hotmail.com