16.s.e.pinse/II

Luk. 10,38-42

Familiegudsteneste

 

 

Maria eller Marta, eller...?

 

I

 

Dette mŒ v¾re enav de mest kjente bibelfortellingene. Vi synes jo vi kjenner sŒ godt Marta ogMaria alle sammen!

 

SŒ kan farenv¾re der for at vi blir forutinntatt mot Ordet Herren vil m¿te oss med i dag.Vi ÒvetÓ hva dette handler om, liksom.

 

SŒ kan begge fŒsine Çfans.È

 

Noen av oss kankanskje sveve i den forestillingen at Marta blir satt pŒ plass av Jesus i dengrad at det Œ holde sitt hus i orden, endatil tjene Jesus  ikke er sŒ viktig, eller mŒ komme i annen rekke. AltsŒstemmer vi pŒ Maria.

 

Marta har velkanskje ikke sŒ mange reflekterte tilhengere. Men nok mange som i praksis girsin stemme til henne. De frommeste kan si: Vi mŒ ikke glemme Œ tjene Jesus! Mende fleste av oss vil v¾re av typen: ÇJeg har sŒ mye Œ gj¿re!È Og sŒ stresser viverre, enten vi er prest eller lek, studerer eller er i jobb, eller er fareller mor.

 

Tjenesten, alleaktiviteter, all organisering blir sŒ altoverskyggende at det er lett Œ glemmehovedsaken i dagens tekst: Livets faste punkt, der alt, ja selve evighetenbegynner: ved Jesu f¿tter.

 

II

 

Betania liggerrett ¿st for Jerusalem. S¿strenes hjem lŒ her. De hadde ogsŒ en bror, Lasarus,og vi forstŒr at alle tre var n¾re venner av Jesus.

 

Av tekstenlegger vi merke til at Jesus likevel tydelig benevnes pŒ en tydelig ogkonsekvent mŒte. Han kalles Herren, om Han aldri sŒ mye var s¿sknenes venn.

 

De som liksom harMarta og hennes oppf¿rsel litt i kritisk s¿kelys mŒ merke seg at navnet MartapŒ aramaisk er hunkj¿nnsformen av ordet Mara=Herren.  PŒ norsk betyr det herskerinne/husfrue. I OrdsprŒkene 31handler det om en god kone. Ordet som er brukt  kan nettopp oversettes Òkvinnen MartaÓ.

I dŽt kapitletstŒr det ogsŒ masse flott om slike Marta-kvinner, som vi mŒ regne med klingermed i teksten vŒr, og vi mŒ ogsŒ regne med at Jesus selv sterkt anerkjennerMarta-skikkelsen i Betania:

 

ÒDen godekone-hvem finner henne? Mer enn perler er hun verd... Hun taler klokt nŒr hunŒpner munnen, og vennlig rettledning har hun pŒ tungen. Hun ser etter hvordandet gŒr i huset,... Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgŒr demalle.Ó(OrdsprŒkene 31, 1+26-27a+29)

 

Marta i vŒr tekstskal da bety den suverene og dyktige kone, eller kone-emne som administrererhjemmet, og  ordner opp med alt.

 

Lukasevangelietforteller oss om kvinner i Jesu f¿lge bŒde i denne beretningen, og forrest ikap.8. PŒ det stedet stŒr det faktisk at det var Òmange andreÓ utenom de trekvinnene som er nevnt der. ÒDe hjalp Jesus og de tolv!Ó(Luk.8,3) Viktige for fellesskapet, for tjenesten,for Jesus.

 

V¾r ikke i tvil:Martas tjeneste blir anerkjent av Herren og Hans Ord.

 

III

 

SŒ var det Maria.Det stŒr om henne i dag at hun Òsatte seg ved Herrens f¿tter.Ó(v.39)

 

Men her stŒrmer: Det stŒr at Maria Ò...lyttet til Hans Ord.Ó Et sv¾rt sterkt uttrykk. Egentlighenspiller det pŒ Œ sluke Ordet. Maria er altsŒ helt oppslukt av Jesu Ord, av Herrens Ord.

 

Dette uttrykketer fint! Det rommer nok sterke f¿lelser og hengivenhet. ÒDedicationÓ har vi etord som heter pŒ engelsk. ÒAvgjorthetÓ kunne vi sagt pŒ norsk. Slik var Mariasholdning overfor Jesu Ord.

 

Men her er ikkepsykologien viktigst. Det handler nemlig om Πkomme i en bestemt stand,stilling overfor Jesus.

 

Profetien omJesus i Jes.50, om Herrens Tjener, viser hva det handler om:

 

ÒHerren minGud har gitt meg en disippels tunge, sŒ jeg med mitt ord kan styrke den trette.Hver morgen vekker han mitt ¿re, sŒ jeg kan h¿re pŒ disiplers vis.Ó(Jes.50, 4)

 

 

IV

 

Det er tydeligat vi har Œ gj¿re med en bestemt mŒte Œ forholde seg til Jesus pŒ.

 

For Œ bevitne athan er en ekte j¿de og en skriftl¾rd forteller Paulus  i sin forsvarstale for folket i Jerusalem at han haddesittet Òved Gamaliels f¿tter.Ó (Apg.22,3)

 

Men rett etterpŒforteller han om den store forandring som inntrŒdte da han m¿tte den oppstandneJesus utenfor Damaskus. Da det kraftige lyset fra himmelen-midt pŒ dagen vardet endatil-strŒlte opp rundt ham, stŒr det at Paulus Òfalt tiljorden.Ó(Apg.22,7)

 

Men dŽt var ikkealt, for sŒ h¿rte han nettopp r¿sten stŒr det, for Jesus selv presenterte seg og spurte hvorforhan drev pŒ med Œ forf¿lge Ham. (Apg.22,8)

 

Det er nok etm¿nster her. Ved Jesu f¿tter. Der er stedet, situasjonen Hans Ord blir utdelt,undervist i. PaulusÕerfaring viser oss dessuten kontant at vŒr posisjon nŒr viÒh¿rer pŒ disiplers visÓ, er nedenfra. For Herren er sŒ stor! SŒ mektig ogherlig at Han lyser ved h¿ylys dag.

 

V

 

Vi kan ofte troat teologisk l¾rde kvinner var sjeldne pŒ Jesu tid. At de ikke hadde adgang tilutdannelse eller religi¿st fellesskap.

 

Men Maria Òsitterved Herrens f¿tter.Ó HunÒ...lyttet til Hans Ord.Ó(v.39) Hun  Òh¿rer pŒ disiplers vis.Ó

 

Maria er da iteksten faktisk satt til eksempel pŒ det Œ v¾re Jesu disippel. Hun visergrunnposisjonen i den  disiplinen. Og hun l¾rer oss at det er Œlytte til det Han har Œ si.

 

V¾r ikke i tvilher heller: Marias tjeneste blir ogsŒ anerkjent av Herren og Hans Ord!

 

BŒde Marta ogMaria er prester slik alle som tror pŒ Jesus og tjener Ham etter dem er det, idet som ofte kalles Çdet almenne prested¿mmeÈ , eller: Çalle troendesprestetjeneste.È.

 

Dette skal ikkeblandes sammen med apostelembetet, f.eks. PaulusÕ tjeneste.

 

Men teksten vilholde frem Marta og Maria som eksempler pŒ at Jesus ¿nsker mennesker, kvinnerog menn, som lytter til Ham og tjener Ham!

 

ÇBli ethellig presteskap, og b¾r frem Œndelige offer som Gud gjerne tar imot, vedJesus Kristus.È(1.Pet.2,5b)

 

Han ¿nsker ogsŒdeg som er her i kirken i dag! ¯nsker deg inn til seg, inn i tjenesten for Ham.

 

 

VI

 

Marta og Maria.Begges tjeneste er altsΠanerkjent av Jesus.

 

Slik var detogsŒ i den f¿rste kristne kirke:

 

Paulus hilser pŒslutten av Romerbrevet til F¿be, hun som Ògj¿r tjeneste i menigheten i Kenkre¾. Ta i mot hennei Herrens Navn, slik det s¿mmer seg for kristne. Gi henne hjelp hun kan trengeŒ fŒ av dere, for hun har selv tatt seg av mange, ogsŒ meg,Ó sier apostelen.(Rom.16.1-2) En kvinnelig diakon i urkirken.

 

Rett etterpŒ fŒrPriska , ellerPriskilla, sin hilsen. Det er hun som Paulus m¿ter i Apostelgjerningene 18,sammen med mannen Akvilas.

 

Vi skj¿nner athun i Efesos hadde en slags Ordets tjeneste: Apollos fŒr Ògrundigerekjennskap til Guds vei,Óav henne. (Apg. 18, 26)

 

SŒ F¿be ogPriska demonstrerer for oss diakoni og bruk av Guds Ord. Begge deler erutvilsomt disippelskap, eller f¿lger av det.

 

VII

 

Mentekstutleggelsen er naturligvis ufullstendig dersom vi ikke sier at det Œ lyttetil Ham og tjene Ham kan komme til konkurrere, ja de kan konkurrere un¿dig.

 

Vi ser det avApg.6, der diakontjenesten innstiftes, fordi apostlene mΠkonsentrere seg omOrdets tjeneste.

 

I forholdetmellom Marta og Maria ser vi ogsŒ denne konkurransen. Begge demonstrererdisippelskap. De demonstrerer hver pŒ sin mŒte Çalle troendes prestetjenesteÈ,men med Martas kritikk av Maria blir det en un¿dvendig konkurranse.

 

Det er flott,vil Herren si, med den tjenesten Œ Ò...se etter hvordan det gŒr ihuset,Ó(OrdsprŒkene 31.)

 

Jesus stopperikke Marta nŒr hun svinger opp, Òer travelt opptatt med alt som skullestelles i stand.Ó(10,40)

 

Han er joHerren! Teksten sier jo det! NŒr Kongen kommer fŒr vi sannelig vise Ham¾re!  SŒ dŽt stykket avMarta-tjenesten er helt OK. Det skulle bare mangle. Jesus vil at troen skalvise seg i gode gjerninger. Et hellig liv. SŒ mange, sŒ mye som mulig!

 

Det som blirgalt er at Marias prioritering blir angrepet av Marta! Ordet og tjenesten blirstŒende mot hverandre pŒ en dum mŒte.

 

Jesus irettesetterikke Marta f¿r hun begynner Œ klage over Maria.

 

Jeg synes om detdere gj¿r begge to, vil Han si. Men du mŒ ikke, Marta, se ned pŒ Ordet! Du mŒikke ringeakte det Œ Òh¿re pŒ disiplers vis!Ó

 

For det ernemlig ett sted alt begynner. Diakonien. Tjenesten. Det Œ v¾re Jesu disippel, Œinneha Çdet almenne prested¿mme.È

 

Det begynner pŒMariaplassen! Det er der vi lytter oss inn pŒ disippelskapet. Der finner vi dengode del! Der begynner alt. Der er livets faste punkt.

 

VIII

 

Dere vet jo jeg driveren del med Πlytte pΠradio.

 

ÒDXÓ heter etuttrykk i radiolyttingen. Det kommer fra radioamat¿rene og betyr distance,avstand.

 

DX-ing er denhobby, idrett, som inneb¾rer Œ lytte etter det som er pŒ avstand.

 

Jeg mŒ ogsŒ v¾reŒrvŒken.

 

Men jeg h¿rerikke noe s¾rlig hvis jeg ikke har skikkelig antenne, samme hvor bra utstyr somfins.

 

Og sŒ kan detkomme st¿y og drukne budskapet.

 

Vi har alle sŒdŒrlig antenneanlegg for Œ h¿re Jesu Ords signaler. Er det ikke slik at vi blirlett opptatt med andre menneskers ord og meninger, l¿fter, deres trusler,smiger, ord og kritikk? Og er vi ikke s¾rlig er vi opptatt av de ordene somangŒr oss selv?

 

De suger vi tiloss som svamper.

 

Men det blirlett til at Jesu egne ord finner dŒrlig grobunn i oss.

 

IX

 

Jesus var n¾rMaria. Han talte. Hun lyttet. Men her er ingen automatikk. Vi mŒ ikke glemme at det mŒ et stortunder til for at Ordet skal fŒ grobunn i hjertet. Derfor er det et stort undernŒr Jesu Ord slŒr rot i oss og b¾rer frukt, at jeg er klar for Guds Ord oghilsen til nettopp meg i Hans time. (Etter preken i F/220594, Norea Radio, program E8814 III og IV, ved Domprost HŒkon F.Breen.)

 

Det gŒrdessverre an Œ h¿re og h¿re, og likevel ikke h¿re.

 

Noen ganger synesvi ogsŒ at det er vanskelig Œ h¿re Guds stemme.

 

For i Guds Rikesarbeid hender det at mismotet vil trenge seg pŒ og fortvilelsen overmanneross.  Aller vanskeligst er detkanskje at Han som i dagens tekst er sŒ n¾r, i et hjem, som en families venn, stundomkan synes langt borte. Vi skj¿nner ikke Hans veier. Kanskje du har det slik?

 

X

 

Det var den17.oktober 1986. Jeg hadde  fri fratjenesten etter harde dager pŒ forhŒnd. Jeg benyttet anledningen til Œ setteopp en 700 meters antenne mot Alaska og Stillehavet.

 

Hjemme igjen pŒprestegŒrden i Bud mŒtte jeg naturligvis h¿re etter pŒ radioen hvordanforholdene var.

 

Joda, pŒmellomb¿lgen var det Alaska-stasjoner Œ h¿re: To i Fairbanks, KCBF og KRKOgikk. Samme kveld h¿rte jeg radiofyrene pŒ Kapp LinnŽ pŒ Svalbard, og pŒSukkertoppen pŒ Gr¿nland pŒ langb¿lgen.

 

Jeg skj¿nte ather var det ting i gj¾re! Neste morgen var da ogsŒ AM-bŒndet fullt av stasjonerfra det vestlige USA. Det tok heller ikke lang tid f¿r jeg h¿rte de f¿rsteAlaska-stasjonene, KABN,ÓCabinÓ i Big Lake og KJNP, ÒKing Jesus North Pole,Óden siste en kristen stasjon, med country and western og forkynnelse.

 

Etterhvert komflere og flere stasjoner sterkt. Fra Anchorage KFQD, ÒThe Rhythm of AlaskaÓ, ogKKEN i Kenai med Rockabilly-musikk. Lenger s¿rfra dundret vestkyststasjonerinn, som KPNW i Eugene, Oregon, og KFAX San Francisco.

 

PŒ AM 850h¿res sŒ en kanadier fra pr¾rien, CKRD Red Deer, Alberta. KICY i Nome, Alaskaer der ogsŒ, lett kjennelig pŒ sine russiske program. Den stenger kl.1000 medden amerikanske nasjonalsangen.

 

CKRDfortsetter, men sammen med den gŒr nŒ en annen stasjon med samme slags lettepop-musikk. Den har en kvinnelig presentator. Senere skal det vise seg at hunheter Leola James.

 

Kl.1100dominerer stasjonen frekvensen. Identifikasjonen kommer: ÒKHLO-HiloÓ.

 

Hva var dethun sa? SŒ fortsetter hun: ÒKHLO eies og drives av Mid-Pacific BroadcastingCompany...Ó Det viser seg at det handler om avslutningsseremonien for kvelden.For: Hilo er pŒ Hawaii, og klokken der er bare midnatt....

 

En stasjon medbare 5000 watt har funnet veien 10500 km, over Stillehavet, Alaska, Nordpolen,og Nord-Atlanteren, til et lite fiskev¾r pŒ Romsdalskysten.

 

Det viser seg atdet var 1. gangen KHLO h¿rtes i Norge, og 1.gangen s¿r for Polarsirkelen overhode.

 

Nyhetsredakt¿rRuss Roberts skriver til meg senere at alle pŒ stasjonen var veldig begeistretover Œ h¿re om mottakingen. De hadde bare brukt en 1000 watts sender, sahan, den vanlige var til reparasjon.

 

Det som ikke kunneskje, det skjedde likevel.

 

Ser du hvormektig Gud er!

 

XI

 

Det er sΠmangemennesker i dag som helt har glemt eller ikke vet hva slags skatter Herren harklar for dem som lytter til Ham.

 

Du trenger ikkeen 700 meters antenne. Ikke radio heller. Men du mŒ s¿ke Herren pŒMariaplassen!

 

Der fŒr vi fangeopp Hans signal. At det kan nŒ vŒre hjerter, er et under. Vi forstŒr det ikke.For sŒ mye i oss drar andre veier. Vil lytte til andre ting. Til og meddiakonien, den kristne tjeneste, kan bli en konkurrent, for uten kontakt medOrdet blir det ingen diakoni, ikke noe hellig liv.

 

Men vedHelligŒndens under skjer det: ÒHver morgen vekker han mitt ¿re, sŒ jeg kanh¿re pŒ disiplers  vis.Ó(Jes.50, 4) Her er den gode del!

 

XII

 

For meg er detet lite jubileum i dag. Denne kirkeŒrsdagen kan vi si at det er 24 Œr siden jegble ordinert til prest. Biskop With gav meg nemlig denne teksten Œ preke overpŒ ordinasjonsgudstjenesten.

 

JubilŽer kan avog til bli pŒminnelser om viktige sp¿rsmŒl.

 

NŒ vil jeggjerne hilse s¾rlig deg som f¿ler Herren er borte med det som er minerkjennelse og mitt vitnesbyrd i og fra Den Hellige Tjeneste i disse Œrene:

 

Guds under ogherlighet kan fylle ogsŒ de m¿rkeste daler. Jesus er der ogsŒ, ja, nettopp der.

 

SŒ inntrengendejeg kunne ville jeg ogsŒ fŒ minne deg om Œ lytte til Jesus i Ordet!  Han vil at ogsŒ du skal bli, v¾re, levesom hans disippel! At du kan h¿re pŒ disiplers vis! Ta i mot Hamsom din Frelser og Herre om du ikke har gjort det f¿r! Og: At du skal leve et liv i hellighetfor hans ansikt! Dette som Jesaja ogsŒ talte om i profetien:

 

At du skal ha endisippels tunge, sŒ du med Hans ord kan styrke den trette! At du skal v¾re bŒde en Marta og en Maria.

 

Derfor blirsummen i dag: Maria ogMarta, men aller mest Jesus!

 

Til ®re forFaderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN Sann Gud,frŒ ®ve til ®ve.

 

svennam@hotmail.com