Såmannssundagen II

Mk.4, 26-32

Høgmesse

Fjell kyrkje

080204

Avskilsgudsteneste

Salmar:

546, 1-2

567

546, 3-4

-----

554

320

635, 641

606

Irregular but regular.

I

Jeg var i Anaheim, Orange County, California på en kristen radiokonferanse. Det var søndag 5. Februar 2000. Turbudsjettet var stramt, så det var ikke bare knapp frokost som gjorde at sulten gnaget i tarmene. Men på motellet i South Harbor Boulevard serverte den kinesiske eieren bare en smultring og en kaffekopp på denne tiden av døgnet, ja, det var faktisk alt han serverte, selv om lukten av kinamat fra hans eget kjøkken formelig lå over hele ”Hacienda Inn”.

Sulten understreket min åndelige situasjon. Hjemme i Norge hadde Lærenemnda votert mot en av mine prestevenner i Tunsberg-saken. Jeg kjente meg nedstemt og bekymret for fremtiden både på kirkens og egne vegne.

Så ble jeg minnet på et ord fra Bibelen:

18”Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som en gang var! 19 Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen. 20 Markens dyr skal ære meg, både sjakaler og strutser. For jeg gir vann i ødemarken og lar elver renne i ørkenen, så mitt utvalgte folk kan få drikke. (Jes.43,18-20)

Jeg var ikke i tvil om meningen med påminnelsen. ”Du trenger å gå til alters!” Derfor gikk jeg ut til kineseren og spurte etter kirker i nærheten hvor det kunne tenkes å være nattverd. På kartet så det ut som den katolske kirken St Boniface var den nærmeste. Det blir en halvtime å gå, mente verten.

Hele 35 grader viste termometeret, så det var heller hett å ta seg fram-ikke i 30, men 90 minutter.

Da jeg kom fram til kirken sto presten i våpenhuset og takket av etter en tidligere gudstjeneste.

Andpusten og svett spurte jeg: ”Father, may I have the Holy Sacrament?”

Han kikket litt på meg som sto der med presteskjorte, og svarte: ”Ikke bare skal du få gå til alters, du er velkommen til å lede gudstjenesten sammen med meg!”

Selvsagt tenkte jeg på de tradisjonelle skillene mellom kirkene. Men sulten og den åndelige lengselen var for sterk. Jeg fikk bare stammet at jeg ikke hadde med presteklær, men han sa: ”Vi finner nok messeklær til deg i sakristiet!”

Dermed tok det ene det andre. Plutselig gikk jeg i inngangsprosesjonen, og bøyde meg for alteret, ble mottatt med applaus av 500 stykker som ”Father Svenn from Norway”, og da nattverdliturgien nærmet seg, ble jeg vinket fram til alteret.

Der ble jeg bokstavelig talt tatt inn i det helligste i liturgien. For midt under nattverdbønnen pekte irsk-amerikanske Father Eamon på et avsnitt. Denne bønnen skal du be, sa han til meg. Med ærefrykt for Herren løftet jeg hendene og ba:

Jeg måtte tenke på Salme 78:

«Kan Gud dekke bord i ødemarken? 20 …kan han…gi…brød… til sitt folk?» 24 han lot det regne manna til føde for dem, gav dem korn fra himmelen.25 Englebrød fikk mennesker spise, Gud sendte dem mat så de ble mette.(78,19b-20; 24-25)

Så ba den andre presten:

”Herre, jeg er ikke verdig at du går inn under mitt tak, men si bare et ord, så blir min sjel helbredet.”

Utdelingen av sakramentet kunne begynne.

Herre, si bare et ord.

Denne bønnen skal være temaet vårt i dag.

(Fra ”Irregular but regular at Sth.Harbor Bld.” Til Fr. Eamon.)

II

La oss se på tekstsammenhengen:

Bakgrunnen for teksten er Jesu forkynnelse om Guds Rike: Jeg viser først til Markus 1: «La oss gå videre til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne der også. Det er derfor jeg er kommet.» 39 Så drog han omkring i hele Galilea, forkynte i synagogene deres og drev ut de onde ånder.(Mark.1,38-39) Så litt fra Markus 3:  7 Jesus drog ned til sjøen med disiplene, og en mengde mennesker fra hele Galilea fulgte etter. 8 Også fra Judea, Jerusalem og Idumea, fra landet på østsiden av Jordan og fra områdene rundt Tyrus og Sidon kom de til ham i store mengder, fordi de hørte om alt det han gjorde.  9 Da bad han disiplene holde en båt klar for ham, dersom folkemengden skulle trenge hardt inn på ham. 10 For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg fram for å få røre ved ham. 11 Når de urene ånder så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!» 12 Men han bød dem strengt at de ikke måtte gjøre ham kjent.(3,7-10) Endelig fra først i vårt kapittel: ”Han begynte igjen å lære folket nede ved sjøen. Det samlet seg en veldig folkemengde omkring ham. Derfor måtte han gå ut i en båt og sitte i den ute på sjøen, mens mengden stod inne på stranden.  2 Han underviste dem lenge ved hjelp av lignelser og lærte dem.”(4,1-2) Men når Jesus er alene med displene 10 …spurte de ham om lignelsene. 11 Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser – 12 for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, slik at de kunne vende om og få tilgivelse.»

Vår tekst er fra de følgende versene her, og handler om Jesu forkynnelse av ”hemmeligheten om Guds rike” til sine disipler.

Umiddelbart foran teksten blir vi minnet på at:

Lyset skal settes i staken: ”6 Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!” (4,25-25, Mt.5,16) Og: Vi blir dømt med samme dom som vi selv bruker på andre:

”Med det mål dere selv bruker, skal det måles opp for dere…”(4,24) Men det er mer alvorlig enn som så: ” og enda mer skal gis dere.”

Så-umiddelbart etter teksten får vi en understrekning av at evangeliet i dag er disippelundervisning:

”…når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.”(4,34b)

III

Herre, si bare et ord.

La oss se på teksten:

Vi skjønner at disiplene måtte ha mange spørsmål til Jesus. Kanskje ett av dem var dette: Dersom Guds rike er kommet nær, hvorfor ser vi så lite til det?

Jesus kaller disiplene i begge lignelsene som utgjør dagens evangelium til å se underet i skaperverket. Såkornet gir grøde ”av seg selv”, ”automatisk”. står det egentlig i den første av dem. (4,28). Men så skal underet i skaperverket få Jesu venner til å forstå hvordan Gud går frem. Når Ordet sås, vokser Guds Rike. Guds folk vokser frem.

I jordbruket på Jesu tid vokste kornet først som strå, så aks, så moden frukt. Men det var mange farer i prosessen: De varme, intense ørkenvindene og de kraftige regnbygene kunne få katastrofale følger og ødelegge høsten. Likevel: På tross av de ytre trusler lover Jesus en sikker vekst og en stor høst.

Her er det fint å sitere Jesaja-bokens 55.kapittel:

”10 Likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit før det har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt det spire og gro på den, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, 11 slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.” (Jesaja 55.10-11)

IV

Herre, si bare et ord.

Sennepskornet var velkjent blant de jødiske lovlærerne og i folkelivet: Det er det minst tenkelige frø. Samtidig blir det den største hageplanten. (4,30-32) Her utvider Jesus sitt svar til disiplene. Han gir en ytterligere forsikring om Guds Rikes sikre vekst gjennom alle farer ved å tegne bildet av Guds rike som et slikt korn: "Når det legges i jorden, er det mindre enn noe annet frø i verden”.(4,31)

Men Jesus vil her også ha oss til å tenke på forsoningen.

I det apokryfe skriftet 4.Esra finner vi bakgrunnen for et velkjent Jesus-ord:

"For se, jeg sår min lov i dere, og den skal bære frukt i dere, og dere skal bli evig herliggjort ved den. Men våre fedre som fikk loven, …gikk til grunne fordi de ikke bevarte det som var sådd i dem.” (4. Esra 9,31flg.)

Jesus brukte dette ordet da han sa om soningen av våre synder på Golgata:

”24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.” (Joh. 12.24)

V

Herre, si bare et ord.

Jeg vil også vise til Paulus’undervisning om Ordet om korset, som på sin måte forteller hvordan Guds Rike går frem.

20 Hva da med den som er vis eller skriftlærd eller er en forsker i denne verden? Har ikke Gud vist at verdens visdom er uforstand? 21 For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner. 22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds uforstand er forstandigere enn menneskers visdom, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers styrke. (1.Kor 1,20-25)

Gud har tenkt helt annerledes enn oss. Hos Ham blir det minste korn til den største hagevekst.

22 Så sier Herren Gud: Jeg tar selv en kvist av toppen på en høy seder,

fra de øverste grenene river jeg et fint skudd og planter det på et fjell som rager høyt; 23 jeg planter det på Israels høye fjell. Det skal få grener og bære frukt og bli til en prektig seder. Alle slags fugler skal bo i den, alt som har vinger, skal holde til i skyggen av grenene på den. 24 Da skal alle trærne på marken sanne at jeg er Herren. Det høye tre gjør jeg lavt, og det lave gjør jeg høyt. Jeg lar det friske tre tørke, og det tørre lar jeg spire. Jeg, Herren, har talt og vil la det skje.

(Esekiel 17,22-24)

Dette ordet fra Esekiel står bak Jesu Ord i slutten av teksten om fuglene som bygger rede i street. Det viser at Guds rike skal nå til jordens ender og huse folkeslagene. Men en viktig forskjell er det her: Treet er et sennepstre-det største av hagevekstene, og ikke det vanlige sedertreet, somer et kongesymbol. Gudsriket er annerledes- den sanne Messias, Jesus Kristus har et Rike som ikker er "av denne verden".

VI

Herre, si bare et ord.

Så anvendelsen av teksten:

Det vi skal ta med oss hjem og ut i hverdagen etter denne søndagens gudstjeneste er

For det første:

Kornunderne i teksten minner oss på Gud som Skaper og Oppholder. Det er en enorm forvandling fra såkornet og sennepskorrnet er lagt i gul, livløs ørkensand til høsten, med grønne og bugnende marker.

For det andre:

Kornunderne minner oss på at Guds Rike er kommet nær i et levende Bibelord som ser fattigslig ut, men det er Guds skjulte kraft – som skaper et nytt Gudsfolk-et annerledes folk i Israel og blant alle folkeslag.

For det tredje:

Kornunderne minner oss på at når vi lever i dåpen og troen befinner vi oss midt i Gudsrikets vekst også i oss, og kan derfor få være inderlig glade:

1 Den som sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge, 2 han sier til Herren: «Min tilflukt og borg, min Gud som jeg setter min lit til!»(Sal.91,1-2)

For det fjerde:

Kornunderne minner oss på at vi skal ha tålmodighet i vårt såmannsarbeid med bibelordet, og gi rom og tid for Ordets virkekraft, for kornet skal bære frukt, og veksten har et mål:”…jeg sier dere: Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot høst.” (Joh.4,35) Dette var Jesu Ord til sine disipler ved Sykars brønn som vi hørte for 14 dager siden.

(Etter Ole Christian M.Kvarme: TEKSTBETRAKTNING TIL BIBELDAGEN 1996)

Kornunderne minner oss

For det femte:

på at vi skal få ha frimodighet - i det åndelige liv i våre hjem, på arbeidsplassen, I menighet, kirke og misjon.

12 For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. 13 Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for. (Heb 4.12-13)

VII

Herre, si bare et ord.

Kjære menighet, familien min og jeg vil gjerne varmt få takke dere som sokner til Fjell kyrkje for fellesskapet omkring Ord og Sakrament-Jesus Kristus selv her gjennom 13 år.

Vi opplever at det jamen er merkelig at det ble så lenge. Jeg hadde selv bare tenkt et par år, for å få litt hvile fra 11 krevende år som sokneprest i Ytre Romsdal. Så ble det helt annerledes, og ingen hvile.

Herre, si bare et ord.

Hva var det som skjedde? Gud er merkelig å ha med å gjøre. Kanskje kan jeg våge å gjøre Jeremias’ bønn fra dagens egentlige GT-tekst til min:

7 Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke, du ble for sterk for meg og vant…For Herrens ord er dagen lang blitt til spott og skam for meg. 9 Men når jeg tenkte: «Jeg vil glemme ham og ikke lenger tale i hans navn», da ble det som flammende ild i mitt indre,... Jeg strevde for å holde det tilbake, men jeg greide det ikke. (Jeremia 20,7+9)

Herre, si bare et ord.

I Anaheim denne søndagen for 4 år siden hadde jeg helt glemt hvor sulten jeg var. Så merkelig og inntrykksfullt var det som skjedde. Ikke bare hadde jeg fått motta nattverden, nei, etter messen spurte Father Eamon om jeg var sulten. -Jeg trengte ikke å svare en gang, for han la straks til: ”Bli med til prestegården, for”, ”we've got some stuff in the fridge."

Da merket jeg hvor sulten jeg var. Fremdeles må jeg må klype meg i armen når jeg tar frem denne hendelsen. Har jeg virkelig opplevet dette?

Men det skjedde jo. Og jeg tror det var et tegn fra Gud, til trøst og oppmuntring, til meg og alle som vil høre for:

• Du og jeg er helt avhengige av Guds Ord og Sakrament.
• Den som søker Herren skal finne frelsen.

«Med den kjærlighet som bandt oss

til ditt liv er du iblant oss.

Ja, ditt nærvær gjennombever

dypet i oss, og vi lever.

Vi skal seire ved å tape,

vi skal dø, og du skal skape

i vårt liv ditt eget bilde,

Jesus, livets grunn og kilde!»(NoS 650, v.3)

”Herre, jeg er ikke verdig at du går inn under mitt tak, men si bare et ord,...”

Også på denne avskjedsgudstjenesten er nattverdbordet dekket. Jeg vil invitere deg som sulter etter Kristus til å komme. Så vil han nådig gi deg sitt hellige legeme og blod i brøds og vins skikkelse, til alle dine synders nådige forlatelse, med kraft til nytt liv og tjeneste for Ham.

”… han som begynte en god gjerning i deg, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.”(Fil.1,6)

Husk til sist:

Guds Ord vender ikke tomt tilbake!

Til Ære for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN Sann Gud, frå Æve til Æve.

svennam@hotmail.com