Midtfaste I.

Joh.6,1-15.

H¿gmesse

 

ÓJeg gjorde det!"

 

I

 

La oss be:

 

ÒAlle sammenventer pŒ deg, at du skal gi dem mat i rette tid. du str¿r ut, og de kan sanke;du Œpner hŒnden og metter dem med gode gaver.Ó(Sal.104,27-28)

 

Husker duslagordet for Lillehammer-OL? 

 

"De sa viikke kunne gj¿re det, sŒ vi gjorde det."

 

I Evangeliet idag m¿ter vi Han som sier det slik: "Dere sa jeg ikke kunne gj¿re det, menJeg gjorde det!"

 

Evangeliet i dager hentet fra den store beretningen om br¿dunderet. Det er selve miraklet som stŒri fokus.

 

Likevel blir detmye i dag om meningen med br¿dunderet.

 

II

 

Det var utrolig det som skjedde vedTiberias-sj¿en. Andreas, Simon Peters bror hadde satt det pŒ spissen: Hva kunnenŒ fem byggbr¿d og to fisker v¾re til sŒ mange som 5000 menn, og da var ikkekvinnene og barna regnet med!(6,8)

 

Likevel ba Jesusfolket sette seg ned. SŒ tok Han br¿dene, bad takkeb¿nnen, og delte ut til demsom satt der, av fiskene ogsŒ, til og med sŒ mye som de ville ha. Og ettermŒltidet, da disiplene ble bedt om Œ sanke sammen det som var blitt til overs,viste det seg at de kunne fylle tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fembyggbr¿dene; etter at alle hadde spist, legger Evangelisten til.(6,10-13)

 

III

 

Hva er sŒmeningen med br¿dunderet? Evangelisten sier i begynnelsen av teksten, medtypisk johanneisk underfundighet: ÒPŒsken, j¿denes h¿ytid var n¾r.Ó(6,4)

 

PŒ den andresiden stŒr folks uforstand: ÒDette er profeten som skal komme til verden!Ó Her tenkte de nok pŒ en profeti i5.Mos.(18, 15), men Jesus er langt mer enn en profet.

 

Da de villekomme og f¿re ham bort med makt for Œ gj¿re ham til konge, viser Jesus at Haner alt annet enn en som s¿ker makt og vold, en politisk messias som skullekaste romerne ut ! I br¿dunderet gis mer enn br¿d! Derfor stŒr det ogsŒ at Hangikk fra dem opp i fjellet.(6,15)

 

Det er Guds egentidsregning som bryter inn i historien. Der fortid, nŒtid og framtid flytersammen i ett. Det handler om den avgj¿rende pŒsken, da Jesus gav sitt livfor vŒre synder. Den sompŒskelammets blod over d¿rkarmen pekte fram mot. Det som vi i dag fŒr ta imot iLivets Br¿d, fŒr leve vŒre liv pŒ, og, som vi skal fŒ d¿ pŒ en gang, men ha livav i all evighet!

 

For Œ forstŒ bakgrunnen,mŒ vi tilbake til da Herren gav Moses i oppdrag Œ f¿re Israels folk ut fra  Egypt med Faraos h¾r i h¾lene gjennomDet R¿de Hav. Men i ¿rkenen pŒ andre siden t¿rstet folket, for der fantes ikkevann!

 

Da fikk Moses enmerkelig beskjed. Han skulle slŒ pŒ en klippe pŒ stedet! ÒNŒr du slŒr pŒberget, skal det str¿mme fram vann, sŒ folket fŒr drikke.Ó(2.Mos.17,6) Og det skjedde. Dette henspiller pŒ atKristus er Klippen. Klippen pŒ Golgata, Klippen for sitt folk pŒ jord.

 

I verdens ¿rkenkommer Klippen Kristus.Med levende vann. BŒde den gangen, og i dag.

 

Men Herrenordner med mer av sin spesielle kost: Mannaen pΠmarken.(2.Mos.16,13b-14;31-35)

 

IV

 

Mannaen er etbilde pŒ Guds ord, bŒde det forkynte og leste Ordet, og det synlige Ordet, iNattverdens Br¿d og Vin, br¿d til Œ ta pŒ, til Œ smake, til Œ ha som niste,reisekost, pŒ Veien til MŒlet, Veien til det Nye Jerusalem.

 

Men endasterkere mŒ vi si det: Mannaen i det GT peker framover mot Jesus, ja, den eregentlig Ham! NŒr Jesus metter folket i ¿rkenen, er det pŒny mannaen somfaller, men Han gir ogsŒ seg selv, Livets br¿d!  Dette er  matsom ikke forgŒr, egentlig  matsom har den kvaliteten at den kvalifiserer for evigheten!

 

Fortid, nŒtid ogframtid. Dette betyr at Mannaen som falt pŒ vandringen mot Kanaan, ogsŒ fallerpŒ vŒr vandring til det nye Kanaan, det Nye Jerusalem, til Himmelens Land!

 

Og den Jesus somkommer til sine redde venner ved sj¿en og sier:ÒDet er meg,  v¾r ikke redde,Ó(6,20) Han har Guds Navn ÓJeg ERÓ, og ER ogsŒsant og virkelig tilstede i dette Livets br¿d som ogsŒ ÓfallerÓ her i dag.

 

Men dette rekkerenda lenger! For den mat vi skal gis ved festen i Himmelen, den sendes alleredenΠtilbake i tiden, INN i tiden, inn til oss her i dag, til hver den som setterseg ned pΠJesu ordre, og tar til seg fra Ordet fra Guds munn, i Ordet og vedBordet.

 

Det handleraltsŒ om Jesus som Livets Br¿d. Dette mŒ vi ikke Œndeliggj¿re, ved Œ si at detikke kan handle om nattverden. Heller ikke fŒr vi si at det ikke er sŒ viktigmed nattverden. Vi fŒr ta Skriften barnlig og bokstavelig, og sŒ fŒr vi taLivets br¿d om Ordet, men ogsŒ Den Hellige Nattverd! Og se nŒ hvor viktig densaken er for den enkelte kristne, og for menigheten. ÓDa tok Jesus br¿dene,bad takkeb¿nnen og delte ut til dem som satt der, likesŒ av fiskene, sŒ mye deville ha.Ó(6,11) Ordbrukenher viser til mer enn br¿dunderet, for henspilles pŒ selvenattverdinnstiftelsen! ÓMens de holdt mŒltid, tok Jesus et br¿d, takket,br¿t det, gav disiplene og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere.Ó(Matt.26,26) Og i slutten av  det kapitlet som teksten vŒr er hentetfra, er Jesus helt tydelig: ÓHvis dere ikke spiser Menneskes¿nnens legeme ogdrikker hans blod, har dere ikke livet i dere. men den som spiser mitt legemeog drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp pŒ den siste dag. For mitt legeme er den sannemat, og mitt blod er den sanne drikk.Ó (Joh.6,53b-55)

 

Bordet i¿rkenen!

 

V

 

SŒ er vi pŒvandring hjem. Om Israelsfolket heter det i 2.Mos.16: ÒManna spiste de helttil de kom til grensen av Kanaan.Ó

 

Vi vet vitrenger mat, det er vel heller selvsagt for oss at det er slik, ville jeg tro.For det er  jo ogsŒ sŒ ubehagelig Œv¾re sulten. Likevel er nok virkelig sult heller fjernt fra oss. Bildene avsultende pŒ TV-skjermen blir lett bare bilder som vi legger bort. Det er sŒlett Œ tenke: Ófor vi kan jo ikke gj¿re noe likevel.Ó

 

Vi fŒr iallefall  v¾re glade og takknemligefor Òden maten Gud vil at vi skal ha,Ó og be vŒr bord-og takkeb¿nn for rettenetil frokost, middag, kaffe og kvelds. Og-takknemlige overfor dem som har lagetmaten!

 

Detgjelder Œ ikke komme i skade for Œ ikke se Br¿det for bare br¿d, men ogsŒgjelder det Œ se br¿det hos Jesus! For det skal  ikkev¾re noen motsetning. Vi skal se at Han er den som m¿ter oss i Kristus. Detgjelder

Œ se Ham somLivets br¿d.

 

SŒ er detogsŒ  Gud som dekker vŒre bord,enten vi tenker pŒ vŒre hjem, der Ordet blir forkynt, eller der Nattverden blirutdelt. Men Han vil ogsŒ dekke de sultendes bord i verden!

 

VI

 

Det er ikke utenvidere lett for oss i vŒr kultur Œ forstŒ bakgrunnen for teksten idag. For vihar jo ingen ¿rkener! ¯rkenen er jo pŒ mange mŒter fiendeland. Ikke bare forGuds Folk, men for menneskeheten. Her er det ingen sjanse til Œ overleve utenn¾ring!

 

OgsŒ nŒr detgjelder Œ gŒ Veien gjennom verdens ¿rken Hjem til L¿ftets Land. Slik var detfor Guds Folk i den gamle pakt.

 

Mange kom dabort, etter at Gud f¿rte dem gjennom havet. Vi ser i  2.Mos. 16 at folket murrer mot Gud, etter at Han har frelstdem fra Faraos h¾r. De ville egentlig gjerne v¾re i fangenskapet, sier de, forder hadde de nŒ i allefall mat! (Jfr.ogsŒ Hebr.3,7-10a, og 4,11)

 

Men slik kan detbli ogsŒ for oss, som er pŒ veien hjem til himmelen. Mange ganger kan noen hverbli fristet til Œ bli sinte pŒ Gud: ÒDet gŒr visst sŒ mye bedre for dem somikke er kristne. Bare vi var et annet sted, hadde en annen jobb, et annet kall,var pŒ den andre siden av gjerdet, der det ser ut til at gresset er gr¿nnere!Ó

 

Men gress vokserdet ikke i en ¿rken!  Og det er dermannaen faller!! ÓKom i hu hvordan Herren din Gud f¿rte deg hele veien dissef¿rti Œr i ¿rkenen, fordi Han ville ydmyke deg og pr¿ve deg for Œ fŒ vite hvasom bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans Bud eller ikke. Han ydmyket degog lot deg sulte. SŒ gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville Hanla deg forstŒ at  mennesket ikkebare lever av br¿d, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.Ó( 5.Mos.8,2-3.)

 

Den onde komogsŒ i ¿rkenen, husker vi fra beretningen om Jesu fristelse pŒ 1. s. i faste.Hvor lett er det ikke Œ gi etter for fristelsen nŒr vi er slitne, langt nede,og f¿ler oss lite verd. Men det finnes ingen sjanse til Œ stŒ imot djevelensangrep, dersom vi ikke svarer som Jesus, som bekjente sin og vŒr allesavhengighet av Ordet fra Guds munn!(Mt.4,4)

 

Men Jesus blef¿rt ut i ¿rkenen, av nden stŒr det til og med.(Matt.4,1)SŒ er da Herren der i¿rkenen.PŒ Veien, under Vandringen. Jesus er der, med deg, som sliter ogstrever pŒ din vei, Han som selv er Veien!

 

SŒ fŒr du settedeg ned du ogsŒ, og bli mettet av Ham som kan ta hŒnd om alt, selv om det erlite, og bruke det i sitt verk. Deg ogsŒ kan Han bruke! Og sŒ skjer det undernŒr Han fŒr ta hŒnd om oss, ta hŒnd om vŒr situasjon. ÒHva er jeg til sŒmange?Ó kan vi sp¿rre med tanke pŒ folket hos oss som ikke tror. PŒ alleoppgaver vi ser foran oss, i familie, i arbeid og menighet.

 

La oss sette ossi den lille guttens situasjon som stŒr der med sitt lille offer foran Jesus. Laoss nŒ tenke oss at du og jeg er den lille gutten. Som barn, med barnetstillit. BŒde i messen og i den daglige gudstjenesten stŒr vi alle foran denlevende og oppstandne Jesus Kristus, VŒr Herre. Hit er vi kommet med alt vi harog ikke har. Vi stŒr med lite i vŒre hender. Ja, endatil med skrap, med vŒresynder.

 

Men Herren kangj¿re mye av lite. Han kan ta alt vŒrt skrap, og gj¿re det om til kosteligeting for Ham og for Guds Rike. Han kan tilgi syndene, store og smŒ. Dineog  mine.

 

Han kan ta br¿dog vin, markens gr¿de, og, pŒ hemmelighetsfull,men likevel virkelig vis ÓsnusituasjonenÓ, gj¿re dem til b¾rere av hans Hellige Legeme og Dyre Blod, somformidlere av Gaven over alle gaver: Syndenes forlatelse ved Jesus Kristus, forHans Navn og Blods skyld.

 

VII

 

Livets br¿d. ViforstŒr det ikke. I Kapernaum spurte mengden:ÓHvordan kan han si at han erkommet ned fra himmelen?Ó(6,42) Vi har ogsŒ lett i vŒr snusfornuft Œ tenke slik: Hvorfor kommerJesus pŒ denne mŒten?

 

Hvem kan forstŒat Han mater oss pŒ denne mŒten, og at Han ogsŒ er Lammet, som bar vŒre synderog vŒr syndeskyld opp pŒ Golgata-korset?

 

Og hvem kanforstŒ at Han kommer til oss i usyret br¿d og vin av druer som er gj¾ret, og atHan er sant og virkelig tilstede i med og under disse elementene, og gir osstilgivelse for alt vi har forbrutt, i tanker, ord og gjerninger? Men dette er det Guds Ord sier! ÓDetteer min lekam.Ó ÒDette er mitt blod.Ó ÒTil forlating for syndene.Ó Det har v¾rt fors¿kt forklart pŒ dennemŒten:

 

ÓOm vŒre ¿yneble Œpnet ved alterringen, slik at vi kunne se det usynlige, skulle vi seHerren selv stŒ ved alteret, gjennomstrŒlt av Himmelsk klarhet, like virkeligsom noen av oss, og likevel fylt av en Herlighet som ingen av oss eier, akkuratslik Han viste seg for disiplene etter oppstandelsen. Vi skulle se Herren l¿ftehendene og velsigne br¿det og kalken, slik som Han gjorde den natten haninnstiftet nattverden. Vi skulle se Ham gŒ langs alterringen og selv rekke osssine gaver, og vi skulle fŒ se hvordan gavene, det hvite br¿det i hans hŒnd ogden r¿de vinen i kalken begynte Œ strŒle av samme himmelske klarhet, ogformidler samme overjordiske liv som var i Ham selv.Ó(Bo Giertz, Grunden,1942)

 

Dette er Gudsvisdom. Og Hans vei..

 

Jeg er Livetsbr¿d, sier Jesus. Ved Hans merkelige, men sanne l¿fte.  Hans egen hemmelighet. Vi kan ikkeforstŒ det, men kan fŒ tro det, klynge oss til det. SŒ er Han, sŒ er Ordet, sŒer Nattverden vŒr manna, som vi skal spise helt til vi kommer til vŒrt Kanaan,mens vi gŒr gjennom verdens ¿rken.

 

Vi kan oftetenke med salmedikteren:

 

ÒMin vandringfrem til Kanaan,

mon den er megetlang?

Kan jeg vel nŒdet skj¿nne land

som snubler gangpΠgang?

 

Han gir selvsvaret:

 

Se frem, minsjel, bli ikke trett,

Du Kanaan kannŒ!

Ja, se kun frem,klenodiet

Du foran deg serstŒ!

(Skullerud,SB 886, v1&5)

 

KlenodietKristus stŒr foran deg. Klippen. Mannaen. Livets Br¿d. Han dekker Bordet i¿rkenen  i dag for deg som er pŒ vandring hjemtil Himmelen.

 

Derfor gjelderdet nŒ Œ si til Jesus: Ditt bord stŒr i min ¿rken.Mat meg! Og sŒ bare ta imot, og  gi, og gŒ videre!

 

Til ¾refor Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EIN SannGud,frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com