2 s i advent

Joh.p. 1,4- 8

Hgmesse

 

Likevel konge.

 

 

I dag er det 2.sndagi advent I det nye kirkeret. Vi skal tenne det 2.adventslyset og gjre ossklare for at Kristus kommer igjen, Han som er Kongenes Konge og Herrenes Herre.

http://www.rockies.net/~spirit/sermons

 

 

I

 

Litt om Johannes til innledning:

 

Han ble fdt rundt r 6 i Betsaida (i dag et-Tell) vedGenesaretsjen. Faren hette Sebedeus og moren Salome, hun var  trolig slektning av Maria, Jesumor. Johannes hadde en eldre bror, ofte kalt apostelen Jakob denEldre. Det var en from jdisk familie, godt kjent medteologi og kirkeliv.

 

Men det var Johannes Dperen som gav ham den teologiske utdannelsen frJesus Kristus kalte ham til apostel. Som mange vet var han fisker, og han ogbroren Jakob fikk kallet til flge Jesus mens de satt og btte garn:

 

Ein gong Jesus gjekk langsmed Galilea-sjen, fekk han sjto brr: Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i btensaman med Sebedeus, far sin, og btte nter. Jesus kalla dei, og med ein gonggjekk dei bort fr bten og far sin og fylgde han. (Matt.4,18-21)

 

Jakob skal ha vrt den eldste og Johannes den yngste avapostlene, noen sier at han var tenring, andre rundt 25 r da han ble kalt avJesus.

 

Brdrene var nok av temperament temmelig oppfarende, forJesus ga dem tilnavnet Tordensnnene (Mark 10,35-41; Luk 9,54-56). Da ensamaritansk landsby nektet ta imot Jesus fordi han var p vei til Jerusalem,sa Jakob og Johannes: Herre, vil du at vi skal by eld fara ned fr himmelenog yda dei,.? Da mtte Jesus refse dem, men p den andre sidenvalgte Jesus nettopp dem til, sammen med Peter, vre sammen med seg vedviktige anledninger som forklarelsen p Tabor og ddskampen i Getsemane.

 

 Det er ingengrunn til betvile den kirkelige tradisjonen nr den alltid har identifisertJohannes som disippelen som Herren elsket. Han l ved Jesu bryst under densiste nattverd, han sto under korset som eneste disippel, den Jesus betroddesin mor, han lp foran den eldre og langsommere Peter til graven Pskemorgen,og trodde da ham s den tom, og han var den som frst gjenkjente den oppstandneHerre I Galilea.

 

Johannes' bror Jakob ble drept i kong Herodes' forflgelser.I Apostlenes gjerninger opptrer Johannes igjen sammen med Peter vedhelbredelsen av den lamme; han deler hans fangenskap og drar sammen med ham tilde omvendte i Samaria. Apostelen Paulus kaller Johannes sammen med Peter og Jakobfor syler i Kirken i Jerusalem (Gal 2,9). Etter korsfestelsen tok han seg avMaria som sin mor, slik som Jesus hadde bedt ham om, helt til hennes dd ca.r50.  I den kirkeligebilledtradisjonen avbildes han gjerne sammen med henne under Jesus p korset.Han deltok p det frste apostelkonsilet-kirkemtet i r 51, og ble der kjentmed Paulus.

 

Deretterforlot han som de andre apostlene Jerusalem for bringe Kristi budskap ut iverden. Etter den kirkelige tradisjonen kom Johannes til Efesos p vestkystenav det nvrende Tyrkia, og derfra ledet han alle de syv kirkene vi hrer om ibegynnelsen av penbaringen. Det var nok en tff tjeneste p en ndelig utpost,for her kolliderte Kirken med Diana-dyrkelsen i det hedenske templet. Men dethardnet enda mere til: I r 95 skal den n gamle apostel ha blitt arrestert avden grusomme kristenforflgeren keiser Domitian og forvist til den greske yaPatmos, sannsynligvis p straffarbeid i saltgruvene der. Keiseren forlangtenemlig bli tilbedt som en gud, ogs av de kristne.

 

Eg, Johannes, som er bror dykkar, og har del med dykk itrengsla og riket og vona i Jesus, eg var p ya Patmos. Dit var eg komen pgrunn av Guds ord og vitnemlet om Jesus (p 1, 9).

 

Her skrev han penbaringsboken. Etter at Domitian var dd i96, ble tiltakene mot de kristne opphevet og den landflyktige Johannes kunneigjen vende tilbake til Efesos. Her ble han biskop, og skrev n det fjerdeevangelium og sine tre brev. Kirkefaren Hieronymusforteller at Johannes, da han var for gammel til kunne preke, ganske enkeltpleide si til de troende: Mine barn, elsk hverandre. Da de spurte hvorforhan alltid sa det samme, svarte han: Det er Herrens befaling, og hvis dereadlyder den, er det nok.

 

Kirkefaren Ireneus av Lyon, som absolutt var sterkt inspirert avJohannes har fortalt at Johannes levde i Efesos til han dde rundt 94 rgammel. Han ser ut til ha overlevd alle apostlene, og han er den eneste avdem som med sikkerhet dde en naturlig dd.

 

Johannes sin minnedag er ikke langt unna, det er 27.desember.(katolsk.no)

 

II

 

Teksten i dag er nok mindre kjent enn hoveddelen av kapitlet, der Johannes fr se et syn: Midt mellom sju lysestaker av gull - etbilde p menighetene han var biskop for, men ogs Kirken, Guds menighet pjord-fr han se Jesus selv, Menneskesnnen.

 

Midt i trengselen og det vonde kommer Herren til Johannes.Ansiktet Hans var som solen, nr den skinner i all sin kraft: D eg sghan, fall eg ned for ftene hans som eg var dd. Men han la hgre handa si pmeg og sa: Ver ikkje redd! Eg er den fyrste og den siste  og den levande. Eg var dd, men sj, eglever i all ve og har nyklane til dden og ddsriket. (p. 1,17-18)

 

III

 

La oss se pteksten, som egner seg godt til g gjenom vers for vers:

 

1,4 De sju kyrkjelydaneer: Efesos,Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.

 

S m vi fastslnoe som er litt uvanlig, men viktig:

 

Jesus kalles iSkriften ogs for biskop: De var som bortkomne sauer, men no har de vendtom til han som er hyrding og tilsynsmann for sjelene dykkar.(1,Pet.2,24)

 

Dette fordi dethandler i dag om innledningen til Johannes penbaring, men spesielt om de 7hyrdebrevene som den store biskop Jesus vil ha utsendt gjennom han som skullebli biskop i Efesus. Som vi vet, finner vi disse i de to neste kapitlene av p.De markerer summen av den apostoliske og kirkelige tradisjonen sist i det1.rhundre.

 

Sju, summen av 3,Guds Tall, og 4, verdens tall, er et hellig tall, som str for Guds fylde,nrmere bestemt ndens fylde.

 

Vi kjenner sakenfra Pinsesalmen: Kom Ande med di skaparmakt der det heter om nden: Dusjufelt rike gver ber, du krafta av Guds Hgre er.(Nos 208)

 

Dette med ndens sju gaver grtilbake til profetien i Jes. 11,2; der det str om Messias:

 

Herrens Ande skal kvila over han,

Anden med visdom og vit,

Anden med rd og styrke,

Anden som gjev kunnskap om Herren

Og age for han. hugnad i age forHerren.

 

Visdom, vit, rd, styrke,kunnskap, age, rbdighet.

 

Vi har en fin parallel i profetien iJes.9,6. Der str det sju betegnelser p Messias:

 

For eit barn eross fdt,

ein son er ossgjeven.

Herreveldetkviler p hans aksler,

og han skalkallast:

UnderfullRdgjevar, Veldig Gud,

EvigFar, Fredsfyrste.

 

Barn, Son, Herre,Underfull Rdgjevar, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

 

Og i Sak. 4 hrervi om den sjuarmede lysestaken: Menorahen.

 

Kva ser du? Egsvara: Eg ser ein ljosestake som er av gull heilt igjennom. P toppen har hanei oljeskl og sju lamper med sju ryrer til kvar av lampene, som sit vst phan.   Attmed staken str to oliventre, eitt til hgre for oljeskla ogeitt til venstre.  Eg tok til ordsog spurde engelen som tala med meg: Kva tyder dette, herre?   Engelensom tala med meg, sa: Veit du ikkje kva dette tyder? Eg svara: Nei, herre.  D tok han til ords og sa til meg:

        

Dette er Herrensord til Serubabel:

Ikkje med maktog ikkje med kraft,

men med minAnde,

seier Herren,Allhrs Gud.

 

Iflg. 2.Mos. 26:35,sto menorahen sentralt p srsiden av helligdommen. (Jfr. 2.Mos. 25:31-40;37:17-24)

 

Som vi har hrtflere ganger I hst symboliserer ellers det brennede lyset Guds nrvr IKirken, bde Hans hellighet og herlighet. Lyset p fjellet kan ikke skjules.

 

Kan ellers vise tilPskeevangeliet:

 

Det var omkvelden same dagen, den fyrste dagen i veka. Lresveinane var samla og haddestengt drene, for dei var redde jdane. D kom Jesus; han stod midt imellomdei og sa: Fred vere med dykk! D han hadde sagt det, synte han dei hendenesine og sida si. Lresveinane vart glade d dei sg Herren. Atter sa han tildei: Fred vere med dykk! Som Faderen har sendt meg, sender eg dykk. Med desseorda anda han p dei og sa: Ta imot Den Heilage Ande! (Joh.20,19-22)

 

IV

 

1,5 Hilsenen i v.5 erlitt annerledes enn den apostoliske som vi av og til bruker I gudstjenesten.

 

For det frste erden helt tydelig p det vanlige Johannesiske prespektivet: Fortid, Ntid ogFremtid blir I Kristus vevet sammen til ett nu: Det sakramentale nrvr, ikke baregjelder dette selve eukaristien, men ogs ved at det rett og slett er tale omen levende Frelser som er tilstede I Kirken her og n, og personlig hos denenkelte troende.

 

Men det er ogs enhilsen fra Kirken dette, de sju nder rper det, ettersom de nettopp str forde sju menighetene. Ellers ser vi at bade forsoningen og forlsningen er med.Jesu korsdd, oppstandelse og gjenkomst p en gang. Dette blir vi ikke latt itvil om.

 

Jesus kalles fordet truverdige vitnet. Her kan vi tenke p 1.Tim.6,13: Kristus Jesus, som barfram den gode vedkjenninga for Pontius Pilatus

Nr det gjelderden fyrstefdde av dei dde er det naturligvis tanken om Jesuoppstandelse som en frstegrde av de ddes oppstandelse i Kristus vi tenkerp, som det str mye om I 1.Kor.15.

 

Herren overkongane p jorda viser tilbake til profetien I Salme 89:

 

eg gjer hantil min fyrstefdde,

til den hgstemellom kongane p jord.

Eg held evigfast p min truskap mot han,

mi pakt med hanskal st ved lag.

Hans tt vil egalltid halda oppe,

hans kongsstols lenge himmelen er til(Sal.89,28-30)

 

Han som elskaross og har fria oss fr syndene vre med sitt blod, og har gjort oss til eitkongerike, til prestar for Gud

 

Forsoningenbeskrives her som en frigjring, jfr. tidens gruoppvekkende kidnappingssaker iIrak, men Kristus setter fri dem som er tatt til fange av synden, syndensskyld, dden, verden og Satan. Mest viktig: Frigjr fra Guds vrede over synden.

 

Hvordan?Jo, ved Jesublod! Jfr. at Herrens engel gikk forbi der blodet ble strket p drstolpene.2.Mos.12.

 

1,6  Ikke bare reddet fra noe, men reddetinn i noe. Et nytt Guds Folk:

 

Vil de no lyda vel etter ordamine og halda pakta mi, s skal de vera min eigedom framfor alle andre folk;for heile jorda er mi. De skal vera eit kongerike av prestar og eit heilagtfolk for meg. (2.Mos.19,5-6)

 

Ver de glevande steinar som vert oppbygde til eit ndeleg tempel! Ver eit heilagtpresteskap og ber fram ndelege offer, som er til hugnad for Gud ved JesusKristus.  de er ei utvald tt, eit kongeleg presteskap, eit heilagt folk,eit folk som hyrer Gud til, s de skal forkynna hans storverk, han som kalladykk ut or mrker til sitt underfulle ljos. Fr var de ikkje eit folk, men noer de Guds folk.(1.Pet,2,5+9-10)

 

V

 

1,7 Jesu gjenkomst:

 

Menneskesonen. Vi lrte p Alpha omat denne betegnelsen p Jesus rommer bde Jesu ringhet, forsoningen oggjenkomsten.

 

S sg eg i nattsynene mine:

Sj, med himmelens skyer

kom det ein som var lik einmenneskeson.

Han gjekk bort mot den gamle avdagar

og vart frt fram for han.

Han fekk herredme, re og rike;

folk og tter med ulike sprk,

alle folkeslag skal tena han.

Hans velde er eit evig velde,

        detskal ikkje forg;

        hansrike gr aldri til grunne.(Dan.7,13-14)

 

 

gjennomstunge:

 

dei gjennomborar mine hender ogfter.(Sal.22,17)

 

dei sg at han alt var dd, ogdei braut ikkje hans bein. Men ein av soldatane stakk han i sida med eit spyd,og straks rann det ut blod og vatn. Dette vitnar han som har sett det, ogvitnemlet hans er sant. Han veit at det han seier, er sant, s de g skal tru.Dette hende for at skriftordet skulle oppfyllast:

Ikkje eit bein skal brytast phan.

Og eit anna skriftord seier:

Dei skal sj p han som dei hargjennomstunge. (Joh.19,33-37)

 

1, 8  Eg ER

 

Alfa og Omega-Frsteog siste bokstaven i alfabetet.

 

han som er ogsom var og som kjem..

 

Han som skal kommeigjen er Eg ER som kalte p Moses fra tornebusken, Han er den som sier tilfolket I Babylon gjennom Jesaja:

 

de skal kjennameg og tru p meg

og skjna at eger Gud.

Fr meg varingen gud til,

og etter megskal det ingen koma.

Eg, ja eg erHerren,

og utan megfinst det ingen frelsar.

Det er eg somhar kunngjort dette,

eg har frelst oggjort det kjent;

 ingenframand gud har gjort det.

De er minevitne, seier Herren.

Eg erGud.(Jes.43,10-12)

 

Og Han er den somJohannes hadde hrt bruke gudsnavnet EG ER 7 ganger da han vandret med ham somungdom:

 

Livsens Brd

Ljoset i verda

Den godehyrdingen

Dra til Sauene

Oppstoda ogLivet

Vegen, Sanningaog Livet

Vintreet

 

Den som ogs sa pLvhyttefesten I Jerusalem:

 

Eg er Han!Joh.8,24

 

Han er Kongensom skal komme.

 

VI

 

Til sist:

 

Hvordan vil du tai mot Ham? Nr Han kommer I adventen, til jul, den store lvsalsfest og nrHan skal komme igjen?

 

Jesus er Konge– men han vasket sine disiplers ftter. Jesus er Konge – men blefdt i en stall. Jesus er Konge –men dde p korset som en kriminell.

 

Jesus er likevelKonge – en som kaller mennesker til ta korset sitt opp for flge Ham.Som kaller det som kaller seg kirke til st opp og flge Ham, slik at Han-nrHan kommer I herlighet kan bli tatt imot som den Han er: Kongenes Konge og HerrenesHerre.

 

Han vil vre KongeI den enkeltes liv og Kirkens liv. La Han f bli det. La Han f vre det!

 

http://www.rockies.net/~spirit/sermons

 

Tilre for Faderen, ved Sonen, i Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EINSann Gud, hglova fr ve til ve!

 

svennam@hotmail.com