16 s e pinse T

1.Kong.17,8-16

Familiegudsteneste

 

Det gikksom Herren hadde sagt.

 

I

 

Teksten iBibelboken til oss i dag er spennende. Og sŒ vil den fortelle oss om Gudsomsorg for sine barn og de som stŒr i tjenesten for Guds Rike.

 

Men vi skalf¿rst si litt om kongene i Israel.

 

Du harsikkert h¿rt om David og Salomo. De var gode konger. Men det fantes ogsŒdŒrlige konger. ƒn av dem var Akab.

 

ÒHan gjorde det som vondt var i Herrens augoÓ,og Òharma Herren, Israels Gud. Han bar seg verre Œt enn alle dei som haddevore kongar i Israel f¿r han.Ó (1.Kong.16,30+33)

 

NŒr det var sŒ ille, hadde nok dronningen, Jesabel endel av skylden. Akab var nemlig svak og lot seg presse av henne til Œ innf¿reavguder. Det var ogsŒ masse maktmisbruk og urettferdighet i landet.

 

II

 

SŒskal vi h¿re litt om profeten Elia. Hva er en profet? En som Gud bruker for Œfortelle menneskene som sin vilje.

 

Endag kongen satt pΠtronen pΠslottet sitt sto det plutselig en fremmed mannforan ham.

 

Hanhadde langt hŒr og skjegg, var kledd i en kappe av saueskinn, og pŒ beina haddehan sandaler.

 

Detvar profeten Elia. Han kom fra Gilead, hvor det var mange som fremdeles troddepΠHerren.

 

Dereb¿r ta dere tid til Œ lese fortellingene om profeten Elia. (I Kong.17-19.21; 2 Kong 1) Mange husker sikkert kampen hans da han sto alene mot de 900avgudsprofetene pŒ Karmel.

 

Eliavar en klok mann, han trodde pΠden sanne Gud, og kjente Hans Ord. Og hanklarte Πreise motstand mot avgudsdyrkelse og maktmisbruk.

 

NŒ sto hanaltsŒ foran kongen. Og Elia hadde noe alvorlig Œ si: ÓDet gŒr ikke bra om dufortsetter Œ styre landet pŒ denne mŒten, Akab! For at du skal skj¿nne alvoretvil Gud stoppe regnet.Ó

 

Kongen loav Elia. Men han likte jo ikke det som ble sagt. Og Jesabel hvisket i ¿rethans: ÓTa ham, Akab!Ó SŒ nŒ sto det om livet. Elia mŒtte flykte.

 

Akab loikke lenger nŒr elver, bekker og br¿nner begynte Œ t¿rke inn. Og nŒ ble Eliaetterlyst over hele landet. Men ingen fant ham. F¿rst skjulte han seg i enfjellkl¿ft hvor det rant en liten bekk. Her gjorde Gud et under. Hver morgen ogkveld kom noen fugler med br¿d og kj¿tt.

 

Men sŒ bleogsŒ bekken der Elia var t¿rr. Da skj¿nte han at det var pŒ tide Œ komme seg utav Israel.

 

Til sluttkom han til Sarepta i Libanon. Her hadde Gud et nytt under pΠlur. Han haddenemlig varslet en enke om at hun skulle gi Elia mat.

 

Utenforbyporten m¿ttes de. Denne enken var ganske fattig, og syntes f¿rst lite om athun skulle gi Elia mat og drikke: Ó Eg eigikkje sŒ mykje som ein br¿dbit,Ó(1.Kong.17,12) sa hun. Deter ikke mer mat enn at gutten min og jeg kan fŒ spist kvelds. EtterpŒ kan detv¾re det samme med alt. Det er jo bare matrester igjen! Enken i Sarepta varvirkelig lei seg.

 

Gud hadde ogsŒ fortalt Elia om underet som skulleskje. Elia sa til enken: V¾r ikke redd! Om de tre kunne dele matrestene skulleunderet skje:

 

ÒFor sŒ seier Herren, Israels Gud:ÒBr¿dboksen skal ikkje verta tom, og du skal ha nok drikke tilÉHerren senderregn...È SŒ stŒr det at enken Ògjekk og gjorde som Eliahadde sagt, og sidan hadde dei mat i lang tidÓ, bŒde Eliaog familien i Sarepta. Det gjekk som Herren hadde sagt.Ó(1.Kong.17,14-16)

 

Tenke seg til! Gud s¿rget for bŒde Elia som var pŒflukt og en fattig familie som hadde mistet alt hŒp.

 

III

 

Hva skal vi l¾re av dette som lever her i ¯ygardenlenge etter Elia, og under helt andre forhold?

 

Det er mye vi kan l¾re av teksten, men jeg skal bareunderstreker to punkt:

 

a. Gud er trofast mot sine.

 

Elia blir tatt hŒnd om av Gud i fare og n¿d. Elia fikkselv kjenne virkningene av den store t¿rken. Men han tr¿stes av Guds Ord og fŒroppleve at Gud griper inn nŒr det ser m¿rkest ut:

 

ÓHerrensauga kviler pŒ dei

somottast han og ventar pΠhans miskunn,

sŒ hankan fria dei frŒ d¿den

og bergadei gjennom hungersnaud.

 

Viventar med lengsle pΠHerren;

han ervŒr hjelp og vŒrt skjold.Ó(Sal.33,18-20)

 

Men Guds l¿fter hjelper ikke bare dem som er profetereller oss som har en s¾rlig tjeneste og ÒstŒr i f¿rstelinjenÓ. Nei, alle soms¿ker tilflukt hos Ham, ogsŒ en fattig enke er regnet med. OgsŒ du:

 

ÒDen somsit i livd hjŒ Den H¿gste

og bur iskuggen av Den Allmektige,

hanseier til Herren: ÇMi livd og borg,

min Gudsom eg set mi lit til!È

 

Med sinefj¿rer l¿yner han deg,

underhans venger finn du livd.

Hanstruskap er skjold og vern.

 

For duseier: ÇHerren er mi livd.È

DenH¿gste har du gjort til din bustad.

Inkjevondt skal koma over deg

og ingaplage nΠditt telt.

 

For hanskal gje sine englar pŒbod

at deiskal verna deg pŒ alle dine vegar.Ó(Sal.91,1-3,4,9-11)

 

I Evangelieteksten samler Jesus dette for oss:

 

ÓDiforseier eg dykk: Syt ikkje for livet dykkar, kva de skal eta og kva de skaldrikka, eller for kroppen dykkar, kva de skal kle dykk med. Er ikkje livet meirenn maten og kroppen meir enn kleda? SjŒ pŒ fuglane under himmelen! Dei sŒrikkje, dei haustar ikkje og samlar ikkje i hus, men Far dykkar i himmelen f¿derdei likevel. Er ikkje de mykje meir enn dei?...SŒ mŒ de ikkje syta og seia: Kvaskal vi eta? eller: Kva skal vi drikka? eller: Kva skal vi kle oss med? For altdet sp¿r heidningane etter; men Far dykkar i himmelen veit at de treng altdette. S¿k fyrst Guds rike og hans rettferd, sŒ skal de fŒ alt det andreattŒt.Ó(Matt.6,24-26+31-33)

 

b.Gud griper inn pŒ underfull mŒte.

 

Jesajaprofeterte om Jesus:

 

ÒEitbarn er oss f¿dt,

ein soner oss gjeven.

Herreveldetkviler pΠhans aksler,

og hanskal kallast:

UnderfullRŒdgjevar, Veldig Gud,

Evig Far,Fredsfyrste.Ó(Jes.9,6)

 

NŒr Gud kom til ossskjedde det gjennom et lite barn som heter Jesus. Det er viktig at vi skj¿nnerat Gud gŒr fram pŒ en annen mŒte enn vi tenker og venter. Men Han glemmer ossaldri.

 

Gud kan bruke detsom er lite, den som er liten, liten i seg selv. I Himmelriket er de minste dest¿rste. Der er alt snudd opp-ned.

 

Jeg er bare enliten tjener og en Guds soldat i f¿rste linje. Men Gud kan bruke sitt Ord nŒrdet blir prekt rett, og fylle denne lille prekenen med sin Hellige nd, ogkalle nye tjenere og styrke deg som alt f¿lger Jesus.

 

Han kan sende sittOrd over vannet og gj¿re at nye blir tatt inn i hans Rike i dŒpens bad. Ogsende sitt ord over et lite stykke br¿d og og et beger med vin og gi syndenesforlatelse og evig liv: SŒ vi holder ut pŒ veien hjem til himmelen, akkurat somElia.

 

Han fikk oppleve atdet var ingen annen l¿sning i ¿rkenen enn Œ leve av Guds hŒnd. Slik var detogsŒ i Sarepta. Enken hadde bare rester Œ skapet, og ville helst gi opp.

 

Men Gud snudde alt.Plutselig var kortene stokket om, og utdelt pΠnytt. Slik er Evangeliet!

 

Kj¾re store og smŒ!Sett deres hŒp til Jesus, som aldri glemmer oss og svikter oss. I vŒrt prestegjeld,i vŒre to menigheter skal vi bli bevart i troen pŒ Ham og nŒ Himmelen om viholder oss til Hans Ord og l¿fter!

 

Til®re for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EINSann Gud, frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com