4 s e Kr Op I

Matt.8,23-27

Hgmesse

 

 

Kristi herlighet penbart i menneskers svakhet.

 

 

Da D/S Trym gikk ut fra lesund en januarnatt i 1937, var vret ganske bedagelig, og det var ikke meldt om noen hissige lavtrykk i nrheten. Skipet kom fra Kirkenes med kismalm, bound for Teesside. 2000-tonneren slo tungt i sjen, stiv var den med sin malmlast, men ut p natten kunne vakthavende melde alt vel. Rent bortsett fra at lesund radio meldte srost frisk bris til kuling var noen strre uvrsentra ikke meldt.

 

Det vanlige var at skipene plukket opp vrmeldingene fra kystradiostasjonene og fikk ta dem for hva de var - gode rd mer enn varsler. Resten fikk godt sjmannskap og erfaring greie. Men en storm kan starte opp brfort.

 

Det ingen visste var at rossene fra Kattegat var overtyren til et av Nordsjens strste dramaer.  Radiotelegrafisten p Trym flte seg heller ikke helt sikker. Det var begynt pipe iltert i riggen, bevegelsene ble enda krappere, og det var tydelig at erfarne sjmannsneser blant den nitten mann store besetningen luktet uvr.

 

Ut p natten kom det - med et brak. Da det lysnet av dag, la Trym pdreid og duppet ganske pent i sjene. Hyt opp og langt ned, hyere og dypere for hver time, men kontakten med land var betryggende- vi rir av - alt vel.

 

Alt var ikke vel. Like etter knakk en av rorboltene p styrbord side, og skipet ble slengt p tvers i de svre sjene. En times tid etter kunne btsmannen melde lekkasje i dekket forut. Det lot seg ikke reparere. Skipet var i nd.

 

Endelig fikk telegrafisten ordre om kontakte land og skip i nrheten. Han slo inn p ndfrekvensen 500 kHz og fikk forbindelse med Utsira radio, som hrte meldingen og sendte den videre. -Samtidig kontaktet Trym skip som hadde lyttet innp. Jo, Bergenskes Venus var i nrheten. - Vi kommer, ld beskjeden fra kaptein Dreyer.

 

Hva som videre hendte, husker mange. Venus kom opptil, la olje p sjen i lo, prvde med en livbt, men det mislyktes, nok en, og det lyktes - nesten. Men sjen var for hy, og stormen for sterk. Det var orkans styrke i bygene. Til slutt greide man slenge en line over til havaristen, og en etter en ble de nitten mann halt om bord i Venus.

 

Kaptein Dreyer hadde tatt flere sjanser som ikke s ut til vre sjanser i det hele tatt. Kloss opp til havaristen la han seg, gled tilbake p grunn av vinden i det hye overbygget, og kom opptil igjen. Til slutt var alle mann om bord, og det bermte skipet kunne fortsette sin redningsferd i Nordsjen. Ikke minst lettmatros Perry Opsahls dd med redningslinen under Trym-affren er velkjent her hos oss. Mons Toft, faren til Malvin Bjarne Toft som ble stedt til hvile her fra kirken 15.januar var forresten mannskap p Venus den gangen.[1][2]

 

II

 

Men ogs en annen redningsdd fra de siste rene fr krigen husker mange.

 

Der kom en melding fr Bjrnesund:

I natt var der gtt et skip p grunn.

 

Skyter og fiskerbter gikk ut.

Havet l som et rykende grut.

 

Skipet sto p ved Galleskjr.

Umulig komme inntil der.

 

Blgene brt over hele vraket.

Det spurtes om der var liv tilbake.

 

---

Det var ikke rd f gitt noe tegn.

Det var bare sitte som daumannsbein

 

og vente, vente for hvert minutt

p blgen som skulle ta dem til slutt.

 

Det var Arnulf verland som skrev diktet Redningsdden p Hustadvika som han publiserte i BA i april 1938, etterat besetningen p redningsskyta Christian Bugge sammen med fiskere fra Bjrnsund i Ytre Romsdal hadde utfrt en strlende heltedd ved berge storparten av mannskapet p ystesedamperen Rokta, som under en meget sen vinterstorm mistet kursen og forliste ved Gallerskjra.

 

Vraket ble liggende p skjret i nesten to dager fr redningsskyta og lokale fiskere greide berge vel halvparten av mannskapet.

 

En av mannskapet, Vilhelm Mllerstrm, har senere fortalt:

 

Alle var rolege heile tida. Det var hplaust mange gonger. Stkket med det same me gjekk p, trur eg var verst. Alt blei mrkt og svart. Me sg ingen ting, berre sntjukka rundt oss. Nr du str framfor dden slik, s kom tanken p evigheita fram. Tankane krinsa om Gud, og det var d eg bestemte meg for at kom eg over dette her, skulle eg bli ein personleg kristen. Og det heldt eg. Fr den tid, hadde eg ikkje noko personleg forhold til Gud. Me gav oss i hendene p ei hgare makt. Me strakk ikkje til sjlve lenger, og det vart heilt naturleg venda seg mot Gud for oss alle[3]

 

I dag vil vi formulere tekstens budskap slik:

 

III

 

Kristi herlighet penbart i menneskers svakhet.

 

La oss tenke oss at vi reiser til Israel, Under oppholdet i Galilea bor vi i Tiberias. Fra hotellvinduet har vi strlende utsikt over den vakre asurbl sjen, som vi kaller Genesaret. Den ligger der som et ye mellom fjellene, dypt nedsunket i Jordandalen.

 

Som ellers i Galilea er her svrt varmt om sommeren, men behagelig om vinteren. Et ideelt utgangspunkt for turer til historiske og bibelske steder som Kapernaum.

 

La oss ogs tenke oss at vi reiser de 16 km opp dit. P veien passerer vi Migdal,  der Maria Magdalena var fra, og krysser den meget fruktbare Ginossar-dalen. Vi passerer ogs Tabgha, der brdunderet trolig skjedde. Over oss har vi Saligprisningenes berg, hvor det i dag ligger en stor kirke.

 

P Jesu tid hadde Kapernaum en romersk militrforlegning. Vi kan godt si at dette var Jesu hjemby i voksen alder. Her ble rett fr seilasen p sjen tjeneren til en romersk offiser og Peters svigermor helbredet. Det var her og herfra Jesus forkynte evangeliet om Guds Rike.

 

IV

 

Kristi herlighet penbart i menneskers svakhet.

 

Jeg var i Galilea i 1973. Jeg s alle de nevnte stedene og var ogs p Golan, like til den syriske byen Quneitra. Der var det stille fr stormen. Det var 5 mneder igjen fr Yom Kippur-krigen brt ut.

 

Golan. Storm. Selv om Galilea kan vre idyll, farger, blomster, varme, s hender det at kastevind kan komme fra de kalde hydene og forvandle den speilblanke sjen, som israelerne kaller Lake Kinnereth til en kokende gryte der det kan bli som p havet hos oss i srst, i vestavr og nordvest, livsfarlig for den som mtte vre utp.

 

Den lille fiskebten s ut til vre redningslst fortapt: ... bten (ble) nestenborte mellom blgene.(8,23)

 

Det er ingen spk nr skaperverket kommer i opprr. Vi finner temaet i Bibelen flere ganger:

 

Havdyp roper til havdyp,

og dine fosser durer.

Alle dine brenninger

og blger

skyller over meg.

(Sal.42,8)

 

Men Herren har skapt alt:

 

Det skal bli en hvelving i vannet, og den skal skille vann fra vann.(1.Mos.1,6)

 

Han holder ogs alt oppe, og setter tingene p plass:

 

Hvem stengte for havet

med porter,

da det brt skummende fram

fra dypet,

den gang jeg satte en grense for det

Hit kommer du, sa jeg,

ikke lenger,

Her skal dine brautende blger stanse.

(Job.38, 8+10a-11)

 

Du dempet opprrt hav,

du stillet blgenes de ble forferdet ved dine tegn.

Du skapte jubel fra st til vest.(Sal.65,8)

 

Jesus gjr i dagens hellige evangelium akkurat det samme. Han stilte stormen ved sitt Ord.

 

Men om dt er merkelig, s er det enda mere rart det som evangelisten ogs forteller: s reiste han seg og truet vindene og sjen.(8,26) Jesus taler til vret som man taler til opprrske og ulydige tjenere. Av dette lrer vi at det er noe i den skapte verden som ikke skjer etter Guds vilje.

 

Ved skapelsen var alt sre godt, str det. Men s kom det store opprr og frafall, ondskapen kom inn i bildet, harmonien ble brutt. Og dette skjer p nytt og p nytt. Igjen og igjen skjer det ting som Gud ikke vil. Men det viktige for oss som bekjenner troen er at midt i kampen str Jesus.[4]

 

Paulus uttrykker med n setning det som her er den store sammenhengen, og hvem som er kampens seierherre: Han avvpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem p korset.(Kol.2,15)

 

V

 

Kristi herlighet penbart i menneskers svakhet.

 

Men kampen kan vre hard.

 

For det onde har p en hemmelighetsfull mte gjennomtrengt skaperverket og kan ikke skilles fra det fr ved forlsningen, i nyskapelsen.

 

Du sitter kanskje i kirken i dag og kjenner p at uvret holder p f overtaket. Du kjemper med synd og motgang. Du kjenner p den ondes og verdens makt, p ddens realitet. Du sliter kanskje med sykdom, hos deg selv og hos dine nrmeste.

 

Du tenker p dine i luften, p land, p veien, eller p havet, i oljen eller p fiske.

 

Det er lett la angsten og traumene f overtaket.

 

Og p andre siden: Men Jesus selv sov.( 8,24b), str det. Hva for vits var det da ha Ham med? Slik kan ogs vi sprre. Han som det skulle vre noe spesielt ved. Han som hadde gjort under. Helbredet Peters svigermor. De spedalske, slik det str foran i samme kapittel. Herre, vi er redde. Vi skjnner ikke.

 

Men Jesus selv sov(8,24b)

 

S m de vekke Ham.

 

Og de roper i sin store nd:

 

Herre, frels, vi gr under!(8,25)

 

S er det at Han reiser seg og bent frem truer vinden og sjen. S det blir blikk stille. Ikke rart de undrer seg.

 

Hva er dette for en?(8,27)

 

Beretningen om Jesus som stiller stormen er kanskje en av dem vi husker aller best fra barnerene. Hjemmefra kanskje, fra sndagsskolen, eller kristendomsundervisningen p skolen. Den er for kanskje mange av oss et vakkert bilde som gir oss gode tanker og minner.

 

Men i dag vil dette Ordet om, og fra Herren vre mere enn et minne, en tanke, et bilde. For det er et levende Ord om en levende Frelser.

 

Det vil nettopp vre Ordet fra Himmelen, Ordet om Jesus som oppsker den som er i nd i stormen p livets ferd.

 

Men det er ogs Ordet om Frelseren som kommer til deg som fler at n str du overfor avgrunnen og det frdende havet i ditt liv. Du kjenner p at det virkelig truer med oppsluke deg. 

 

Vi nyter se ut over det tindrende bl havet en sommerdag. Da elsker vi livet. Men s kommer krisen. Dden rammer en som vi er glad i. Sorgen blir tung bre. Det oppleves som om en str i fare for bli mast i stykker p undervannsskjrene.

 

Noen ganger blir livet blodig alvor. Aller mest slik i ddens stund. Aller mest nr en mister sine.[5]

 

Kanskje ogs krisen for noen forsterkes ved flelsen av Guds fravr. Jesu fravr. Eller, for noen kanskje ogs flelsen av Hans fravr i Hans nrvr.

 

Anklagen mot Gud kan ligge nr. Hvorfor, Gud? Og s kan tanken p Hans fravr i vre problemer vre nr.

 

Det kan se ut som Jesus er borte mange ganger.

 

Men vi synger med rette: Om Frelseren sover i bten i blant, Han er dog i bten om bord.[6]

 

I Jesu Namn me stemner fram til himmelhamn.[7]

 

Slik gr to kjente sangstrofer.

 

I en kritisk situasjon en gang gav en kollega meg en tredje strofe. Den er fra salmen: Ein bt i stormen duva: Men Jesus var ombord,  sa han[8].

 

Ja, det er sant: Men Jesus var ombord.  Mange andre ganger har jeg klynget meg til det i mitt eget liv.

 

VI

 

Kristi herlighet penbart i menneskers svakhet.

 

Vi skal se teksten fra enda en synsvinkel.

 

-Det gr en linje i Bibelen fra Noas Ark, til da Israel gikk gjennom Rdehavet, til skipsforliset i Adriaterhavet under Paulus reise til Rom, da han ble reddet i land p Malta. (Apg. 27-28)

 

Vi str midt i kampen som menighet midt i en frafallen kirke og vestlig kristenhet. Vi kjenner verdslighet og frafall trenge seg inn, ogs i kristne kretser. Og i det kristelige arbeidet trenger mismot og resignasjon seg p.

 

Vi kan ofte fle at vi er som mannskap p en gammel trampbt som ikke er utstyrt for vret. Vi stamper opp og ned, kommer ikke av flekken, synes vi. Og vi fler oss ribbet for bde mast og luke.

 

Men Guds Folk har tross alt Jesus med i sin lille ark p det opprrte hav. Det seile i arken, det er seile i dpen og troen, sammen med Jesus og alle dem som bekjenner Jesu Navn.

 

VII

 

Kristi herlighet penbart i menneskers svakhet.

 

Nr et skip kommer i havsnd, settes det i gang en prosedyre som er innarbeidet og vel kjent for alle sjfolk. I tilfelle kapteinen har gitt ordre om ndsignaler, vet telegrafisten om bord hva han har gjre. Hvis han benytter seg av telegrafi, morser han det internasjonale SOS ut i eteren - en ustanselig strm av tre streker og tre prikker - --- - inntil han fr en reaksjon. I og med at han sender ut dette signalet, slr det igjennom p en pen frekvens p skip og radiostasjoner langs kysten; og all annen trafikk koples yeblikkelig ut; Eteren blir stille; alle lytter p en venn i nd - hva har han si?

 

Jo, der kommer skipets navn, kallesignal, posisjon, tilstand. Det kan vre en rorskade, maskinstopp, lekkasje, slagside eller verre ting som kullseiling – hva som helst. Men s lenge senderen er i arbeid, er det hp.  Gnisten roper ut sitt Mayday ut i eteren: Mayday-mayday-mayday. Dette ndropet ble vedtatt internasjonalt i 1948 etter at det ble utviklet under krigen. Det er en forvrengning av det franske  m'aidez - hjelp meg, meget benyttet av engelske flygere skadeskutt p retur over Kanalen etter bombetokter p kontinentet. [9]

 

Uvrsseilas svarer til Kirkens kr i verden. Hvordan skal vi forholde oss i personlige stormer? I stormer i kristenlivet? I Kirkens storm.? Jo, vi m flge disiplenes, apostlenes eksempel!

 

Vekk Jesus! Rop til Ham! Mayday-mayday-mayday. M'aidez! Hjelp meg, Jesus! De gikk bort og vekket ham og sa: Herre, frels! Vi gr under!(8,25) Ellers som Lukas gjengir hendelsen: Mester, mester, vi gr under!(Luk.8,24)

 

Han fikk stormen til stilne,

havets blger falt til ro.

Glade ble de da det stilnet,

han frte dem

til den havn de nsket.

De skal takke Herren

for Hans miskunn,

at han gjr under for menneskene.(Sal.107, 29-31)

 

Vr lille bt er ikke kommet fram til mlet i himmelen. Vi str midt i kampen. Men midt i bten, midt i kampen str Jesus med sitt Ord.

 

Han er vrt eneste hp i alle stormer.

 

TIL RE FOR FADEREN, OG SONEN, OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EIN SANN GUD, FR VE OG TIL VE!

 

svennam@hotmail.com

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


[1]Fra De som alltid vker av Leif B.Lillegaard. I NORWEGIAN PICTORIAL REVIEW Kv. 2, 1966, s.167-172 Faktum Forlag AS Arne Skuseth, Oslo. Redaktr Javan Red.

[2] Se ogs Trym kaller Venus av Jostein Akery - en novelle fra virkeligheten. http://home.online.no/~jos41/gnist3.html

[3] Fortalt til Samson Bjrke i: Roktaforliset, Fjord forlag, Os 1988, s.143. Se ogs Arnfinn Hagas bok: Dramaet p Hustadvika , som er publisert etter at prekenen ble til, p Cappelen, 2005.

[4] Etter Bp.Bo Giertz: Ӂ tro p Kristus. s.103. Luther forlag, Oslo 1973

[5] Etter St.Dubhan-beretningen: http://www.kyrkja.net/light.html

[6] Nils Frykman: Jeg skulle ei srge, v.5, SB 350.

[7] Elias Blix: LR 203, v.1

[8] Elias Blix: NoS 470, v.1

[9] [9]Fra De som alltid vker av Leif B.Lillegaard. I NORWEGIAN PICTORIAL REVIEW Kv. 2, 1966, s.167-172 Faktum Forlag AS Arne Skuseth, Oslo. Redaktr Javan Red.