Nyårsdag/Jesu Namnedag II

4 Mos 6,22–27

Høgmesse

Lordens hytte.

I

Vi skal”på hytten”!

Til Lordens hytte.

Vi må etstykke av gårde. En tur til Høvringen, 1000 moh nord i Gudbrandsdalen, selvesteporten til Rondane fra vest kan anbefales.

Områdeter kjent for sitt stabile klima og flotte turterreng med fantastiskenaturopplevelser.

Høvringenog Rondane har også satt sine spor i norsk kulturhistorie. P. Chr. Asbjørnsenvar gjest her i 1842. Asbjørnsens eventyr "Reensdyrjagd ved Rondane"dannet 20 år senere grunnlaget for Henrik Ibsens drama "Peer Gynt",han som møtte bøygen og trollpakk i Rondane.

SigridUndsets Kristin Lavransdatter får i "Kransen" være med sin far tilfjells. Høvringen blir her beskrevet med en eventyraktig stemning. A.O. Vinjehar gitt Rondane en viktig plass i "Ferdaminne". Senere satte EdvardGrieg tone til diktet hans "Ved Rondane".

ErikWerenskjold, Hans Gude og ikke minst Harald Sohlberg fant motiv til kjentemaleri her. Sohlbergs "Vinternatt i Rondane" er Norgesnasjonalmaleri.

Høvringenvar opprinnelig en av Norges største setergrender med over 30 setrer i drift.Blant de første turistene som tok inn på setrene var Lord Garvagh d.e. og hanssønn Lord Garvagh d.y fra London.[1] Lorden kom til Norge fra1860-årene for å drive jakt i fjellheimen, og bygget endel steinbuer somjakthytter i Norge. Den mest kjente er Lordehytta på Hallingskarven, menGarvaghbue i Rondane ble bygget for Lorden av Tor Øigarden fra Sel på1860-tallet.

Garvaghbuaeksisterer stadig. Den står åpen men er svært spartansk utstyrt. Hit kommer manbare til fots etter et par timers vandring. f.eks. fra Smuksjøseter Fjellstue,der grensen mot Rondane Nasjonalpark går like ved.

II

ILordens hytte.

Her påSmuksjø, 1130 moh, var det kona mi og jeg hadde tatt inn i august i fjor. TilGarvaghbue må vi liksom, for å gå i sporene til min fjellvante far, som vandreti disse fjellene fra da han var gutt fra midt på 20-tallet.

To spreketanter viste hanveien.

Det erregnbyger og litt vind, men vi er godt kledd. Først langs Høvringsvatnet og såoppover langs Kjondalsbekken. Etter vel 1 times marsj er vi på Steinbuhø, 1526oh. Langs stien over et platå skal Rondhaugen ligge på venstre side og denberømte bua en avstikker til høyre.

Førstegangen vi var her fant vi ingenting. Og gikk oss bort. Vi visste at”Lordehytta” ikke var lett å finne, så etter litt leting var vi i ferd med å giopp.

Så vidtpå vei ned igjen møtte vi så noen medvandrere. Hvor Garvaghbua var? Jo, viskulle gå til vi så en bestemt fjellformasjon på høyre side av stien. Denskulle vi ta peiling på, for akkurat rundt den øverste knausen ligger hytta!

Når duhar vært der en gang, kjenner du veien. Nå satt vi i ly for regnet og kunnespise nisten vår, med et fantastisk utsyn mot Smuibelgen og Sagtindene.

IGarvaghbue.

III

I Lordens hytte.

Nyttårsdagenstekst er fra 4.Mos. Israels folk er på sin lange vandring gjennom ørkenen motløftets land i Kanaan. Det er en tur med mange farer, prøvelser, fristelser ogfall.

Hebreerbrevetsforfatter har ellers understreket den åndelige betydningen av denne traumatiskeperioden i Israels historie:

”Sjåtil, sysken, at ikkje nokon av dykk blir vond og vantruande i hjartet og fellfrå den levande Gud. Set hellermot i kvarandre kvar dag, så lenge det heiter «i dag», så ikkje nokon av dykkskal la seg forføra av synda og bli forherda. For vi har del i Kristus, så sant vi heilt til det sisteheld fast på det grunnlaget som vi hadde i den første tida.

Nårdet heiter:

I dag,om de høyrer hans røyst, så gjer ikkje hjartet dykkar hardt som den gongen deitrassa meg, kven var det då som høyrde, men likevel var trassige? Var det ikkjealle dei som Moses hadde ført ut or Egypt? Kven var det han hadde uvilje mot i førti år? Var detikkje dei som synda og vart liggjande som lik i øydemarka? Og kven var deteiden gjaldt då han svor at deiikkje skulle koma inn til hans kvile? Var det ikkje dei ulydige? Så ser vi at det var vantru som førtetil at dei ikkje kunne koma inn. Lat oss difor vera på vakt så ikkje det skalvisa seg at nokon av dykk blir liggjande etter, sidan lovnaden om å få koma inntil Guds kvile enno gjeld. For dengode bodskapen er forkynt både for oss og for dei. Men ordet dei høyrde, varttil inga nytte, fordi dei ikkje vart eitt i trua saman med dei som høyrdedet. Og det er vi som trur, somgår inn til kvila.”(Hebr.3,12-4,3)

Tekstenvår i dag er ellers det vi kjenner fra slutten av mange gudstjenester: Herrensvelsignelse.

Tekstensbakgrunn er det vi kunne kalle ”kyrkjelydsbygging”, også i bokstaveligforstand. Vi leser om levittenes arbeid med tabernaklet, med møteteltet ikapittel 4, og ferdigstillingen i kapittel 7, og at Israels folk så bærer framgaver til helligdommen.

Men ivårt kapittel er det ”nasireerløftet” det går i. Et løfte som innbefattet enspesiell innvielse til Herren. I Dommertiden hører vi senere at Samsonsforeldre fikk englebesøk: ”…du skal verta med barn og få ein son. Det måaldri koma rakekniv på hovudet hans; for guten skal vera ein Guds nasirear altfrå mors liv, og han skal gjera opptaket til å berga Israel frå filistarane.»

Sågjekk kona til mannen sin og sa: «Det kom ein gudsmann til meg. Han var å sjåtil som Guds engel, fælande ageleg. Eg spurde ikkje kvar han var ifrå, og ikkjesa han meg namnet sitt.   Han sa til meg: Du skal verta med barn og få einson. Drikk no ikkje vin eller sterk drikk og et ikkje noko ureint! For gutenskal vera ein Guds nasirear frå mors liv og til sin døyande dag.»(Dom.13,4-7)

Samsonsforeldre lurer veldig på det som skal skje, og spør engelen igjen ved det nestesynet:

«Kvaer namnet ditt, så vi kan æra deg når det hender, det du har sagt?» Då saHerrens engel: «Kvifor spør du om namnet mitt? Det er eitunderfullt namn!» (Dom.13,17-18)

Senerehender dette: ”...Kona fekk ein son og kalla han Samson. Guten voks opp, ogHerren velsigna han. Og Herrens Ande tok til å driva han…”(Dom.13,24-25)

Viskjønner da at det å ”bygge kirke”, i egentlig. åndelig forstand, det kreverinnvielse, avhold, og ikke minst en forståelse av at vi har med ” eitunderfullt namn” å gjøre! ”Herrens Ande må få driva” oss!

IV

ILordens hytte.

Spesieltom ordet Velsignelse som er så sentralt i dag:

Formen vimøter i dagens tekst, også kalt den aronittiske velsignelse, er den liturgiskeformen, altså med røtter helt tilbake til Israels gudstjeenste i tabernaklet iørkenen. Den ble uttalt av prestene når de kom ut av det hellige etter å habrakt røkofferet morgen og kveld. Presten stanset på trappen og løftet sinhøyre hånd og uttalte velsignelsen over folket som hadde samlet seg forantemplet, og de svarte med: Amen.

Fortellingenom utvelgelsen av patriarken Abraham i GT, forteller om hvordan Israel blirutvalgt som folk og velsignet. En strøm av kraft og lykke går i arv i rekkenetter Abraham, til Isak, til Jakob, til far og sønn og den enkelte familie. Ogdet lille landet skal bli en kilde til velsignelse for alle folk i verden.

Det å eievelsignelsen er det samme som at Gud er med en: Her er det Isak fikk høre avHerren da han ”overtok”.

”Slådeg til her i landet, så skal eg vera med deg og velsigna deg! For deg og diætt vil eg gje alle desse landa. Eg skal halda den heilage lovnaden eg gavAbraham, far din. Eg skal gjeraætta di tallaus som stjernene på himmelen og gje henne alle landa her. Og i diætt skal alle folk på jorda velsignast, fordi Abraham lydde meg og heldt seg etter det eg har fastsett, boda ogføresegnene og lovene mine.»(1.Mos.26.3-5)

Og omMessias som skulle komme synger, og profeterer David i Sal.72.

Gjev kongen dine domar, Gud,

lat kongssonen få rettferd frådeg!

Så skal han døma ditt folk medrettferd

og dine armingar med lov ogrett.

Då skal fjella gje folket fred

og haugane rettferd.

Gjev kongen må hjelpa deiverjelause i folket,

så dei får sin rett.

Han skal berga dei fattige

og knusa valdsmannen.

Lat han leva frå ætt til ætt

så lenge sol og måne skin.

Han skal vera lik regnet

som fell på nyslegen eng,

lik ei regnskur som væterjorda.

I hans dagar skal rettferd gro

og lukke og fred råda

så lenge månen er til.

Lat han styra frå hav til hav,

frå Storelva til heimsensendar.

Dei som bur i øydemarka,

skal bøya seg for han,

hans fiendar skal slikkastøvet.

Kongar frå Tarsis og fjernestrender

skal senda skatt til han.

Kongane i Saba og Seba

skal koma med sine gåver.

Han skal alle kongar hylla,

han skal alle folkeslag tena.

For han bergar den fattige somropar,

armingen som ingen hjelpar har.

Han ynkast over småkårsfolk

og bergar livet åt dei fattige.

Han løyser dei frå tvang ogvald,

deira liv er dyrt i hans augo.

Gjev kongen må leva

og få gullet frå Saba!

Folk skal alltid be for han

og velsigna han dagen lang.

Lat det vera slik mengd medkorn i landet

at det bylgjar over åsane.

Lat grøda vera som skogen påLibanon,

lat byar bløma og breia seg

som graset på marka...

Det ermye samme sak i NT. Vi kjenner godt til hvordan Jesus velsigner de små barnunder håndspåleggelse: ”Så tok han dei inn til seg, la hendene på dei ogvelsigna dei.” (Mk.10,16). Likedan fisk og brød ved brødunderet: ”Så tok han dei fem brøda ogdei to fiskane, såg opp mot himmelen og velsigna dei. Og han braut dei og gavdei til disiplane, så dei skulle by rundt til folket.” (Luk.9,16). Og etter oppstandelsen møter Handisiplene med sin velsignelse:

”Medandei snakka om dette, stod Jesus sjølv midt imellom dei og sa: «Fred vere meddykk!» ”Så førte han dei ut av byen mot Betania. Han lyfte hendene og velsignadei.”(Luk.24,36+50)

Jesus harogså lært oss å møte og overvinne forbannelse og fiendskap med velsignelse.Velsignelse er den sterkeste makt, for den lammer forbannelsen.

Det godelivet og velsignelse er samme sak. Den åpner for gode forhold mellom mennesker,men har også med rik innhøstning i naturen å gjøre. Å leve i velsignelse er åtrives i livet sammen med Gud og mennesker! Det er Gud som velsigner ogmennesker som mottar hans velsignelse med å love og prise Ham.

V

I Lordens hytte- I Herrens hus!

Igjentilbake til Salme 72, slutten:

Lat namnet hans leva til evigtid,

skyta friske skot så lenge solaskin.

Alle folk skal velsigna seg meddet

og prisa han sæl.

Lova vere Herren, Israels Gud,

han som gjer under, einast han!

Hans herlege namn vere eviglova!

All jorda er full av hansherlegdom.

Amen, amen.

I dag erdet Jesu Navnedag. Julens oktav, åtte dager etter jul:

“Dååtte dagar var gått og han skulle omskjerast, kalla dei han Jesus. Det var detnamnet engelen hadde gjeve han før han var komen i mors liv.”(Luk.2,21)

For Josefhadde fått ordren av engelen slik dagens Evangelietekst sier:

“…duskal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.»Alt dette hende så det skulle oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten:

Sjå,møya skal bli med barn og føda ein son,

 ogdei skal gje han namnet Immanuel

– dettyder: Gud med oss.(Matt.1,21b-23)

VI

TilLordens hytte- Til Herrens hus!

I dag harjeg tatt deg med på tur til Rondane. Og en spesiell hytte. Men bare ifortellingens form. Men kanskje kan du få ta turen i virkeligheten en dag? Deter vel verdt det.

Men jegville jo aller mest ta meg med til Herrens ”Hytte”. Og da ikke bare hit ikirkens hus, men også inn dit hvor salmisten beskriver at vi:

“sit ilivd hjå Den Høgste

og buri skuggen av Den Allmektige,

(hvorvi) “seier til Herren: «Mi livd og borg,

minGud som eg set mi lit til!»(Sal.91,1)

Der dengode hyrde Jesus vil ha oss, for å

”...dukabord åt meg

framforaugo på mine fiendar.

(Hansom salvar mitt hovud med olje;

mittstaup fløder over.

Ogdette er det Han vil for oss alle:

“Berregodleik og miskunn

skalfylgja meg alle mine dagar,

og egskal bu i Herrens hus

ilange tider.”(Sal.23, 5-6)

Noenviste min far veien til Garvaghbue. Noen måtte vise oss veien dit. Og da fantvi fram. Nå vet vi veien.

VII

TilLordens hytte- Til Herrens hus!

På ikonerhar du gjerne sett Jesus stå og velsigne med høyre hånd, og de tre fingrene, enfor hver av personene i Gud, Fader, Sønn og Helligånd.

Ikoneneer mer enn vakre malerier og bilder. Ikonet er en dør, en åpning til evigheten,til Gud! Innenfor denne døren er Han å finne!

Har dunoen ganger på varme dager opplevet naturen så nær, at du følte det som omnaturen sto stille? Fugler, dyr, insekter, blomster og trær.

Jeghusker en annen fjelltur på Østre Hardangervidda i 1975. På begynnelsen avturen kom vi ut i et forferdelig regnvær. En av dagsmarsjene var kanskje ogsåfor lang i begynnelsen. Vi slet i allefall.

Da vardet godt å oppleve slutten av turen. Marsjen fra en hytte som heter Stordalsbuned til hytta Mogen ved Møsvann.

Påfjellovergangen mellom dem et lite vannskille. Vannet begynner plutselig årenne andre veien. Et varsel om noe helt nytt som kommer lenger fram på turen.Og i været værer vi det samme: Tiden står stille.

Men endamer slik da vi rett overfor Mogen får skue utover det store Møsvatn, ogfølelsen og opplevelsen blir utrolig sterk: Hvor vakkert vårt fedreland er. Nettopp dette erfarer vi:Tiden står stille. Og vi står ved ikonet, i litt utvidet betydning kanskje, menlikevel med bildet av porten til vårt store fedreland i himmelen for våre øyne.

Strabasenevar glemt, vi opplever Guds nærvær i nuet, Det som er blitt kalt det nærværendeøyeblikkets sakrament, Guds mysterium: At Han, Den Mektige Gud, Skaper ogOppholder, Frelser og Forløser, kommer oss nær i det skapte.

Men så erdet viktig å legge til at det er i Kristus vi kan få se det slik. I Han somheter: Herren er Frelse. Han som Faderen har gitt sitt Navn: Jeg ER.

VIII

LordensNavn…

I dettenye året vil jeg håpe for deg, enten du måtte være på fjelltur eller hjemme, iNorge eller i utlandet, i arbeid eller hvile, At du er hos Jesus! Frelseren!

At dukommer til Ham og blir frelst.

At dublir hos Ham-i Frelsen.

Flellviddaspanorama varer ikke alltid. Heller ikke våre jordiske bilder og følelser.

Det åfinne ly hos “Lorden”, hos Herren, hos Jesus, skjule deg i Hans Navn, betyr alt:

”Egmeiner at det vi må lida i den tida som no er, ikkje er nokon ting mot denherlegdomen som ein gong skal openberrast og bli vår. Det skapte lengtarinderleg etter at Guds born skal openberrast i herlegdom. For det skapte vart lagt under forgjengelegdom,ikkje av eigen vilje, men etter hans vilje som gjorde det slik. Likevel var dethåp, for òg skapningen sjølv skal bli frigjord frå slaveriet under detforgjengelege og få den fridom som Guds born skal eiga i herlegdomen. Vi veitat heilt til denne dag sukkar og stønnar heile skapningen saman, som ifødselsrier. Ja, endå meir: Også vi som har fått Anden, den første frukta avhausten som kjem, sukkar med oss sjølve og lengtar etter å bli Guds born heiltog fullt når kroppen vår blir sett fri. For i håpet er vi frelste. Men eit håpsom vi alt ser oppfylt, er ikkje noko håp. Korleis kan nokon håpa på det deialt ser? Men håpar vi på noko vi ikkje ser, då ventar vi med tolmod. På samemåten kjem Anden oss til hjelp i vår maktesløyse. For vi veit ikkje kva vi skalbe om for å be rett, men Anden sjølv går i forbøn for oss med sukk utan ord. Oghan som ransakar hjarta, veit kva Anden vil, for han bed etter Guds vilje fordei heilage.[2]”(Rom.8,18-27)

“Derformå vi elske dette Navn og holde oss til det i alle slags anfektelser, nemlig atGuds Sønn og vår Herre Kristus heter Jesus og er en Frelser.... Må Gud, allTrøsts og Barmhjertighets Far, daglig styrke vår Tro og Tillit, og stadig holde oss fast, ved Sin Sønn,Jesus Kristus vår Frelser! Amen.”(M.Luther i utleggelsen av Evangelium paa Nytaarsdag,etter: Dr. Martin Luthers Prædikener... , Ed.B. Giertsens og Johan R.NielsensForlag,Bergen 1858)

HERREN gå foran deg for å vise deg veien.

HERREN gå ved siden av deg for å støtte deg og omslutte deg isine armer.

HERREN gå bak degfor å beskytte deg mot bakhold fra onde mennesker.

HERREN være under deg for å fange deg oppnår du faller og rivedeg ut av snarene.

HERREN være i deg for å trøste deg når du er bedrøvet.

HERREN være omkring deg for å forsvare deg mot Satans angrep.

HERREN være over deg for å velsigne deg.

Slik velsigner den gode Gud. (VELSIGNELSESBØNN FRA DET 4. ÅRHUNDRE.)

”KomJesus! Vær vår hyttes gjest

Holdselv i oss din julefest!

Daskal med Davidsharpens klang

degtakke høyt vår nyårs-sang!”(Nos 52, v.7)

TilÆRE FOR FADEREN, OG SONEN, OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EINSANN GUD, FRÅ ÆVE OG TIL ÆVE!

svennam@hotmail.com

---

[1]Lord Garvagh: The Pilgrim of Scandinavia. London 1875

[2] Kilde: H.Ludin Jansen, Håndbok forBibellesere, Oslo 1942, s.471-472.

Bibelsitatenei denne prekenen er ellers mer omfattende enn da den ble holdt.